Ikke alle gode ting er tre!

De 2 første oversatte bøkene til Ildefonso Falcones

, har jeg anbefalt mange ganger til leserne på biblioteket. De inneholder alt en kan ønske seg når en låner en "tykk bok": historiske rammer, rikholdig persongalleri, spennende intriger m.m. Det vi kaller på fransk "un roman fleuve" ( en bok som så bred, og renner som en elv).
Dessverre er ikke Barfotdronningen av samme årgang. Hovedtema denne gangen er gitanomiljøet  ( sigøyrnere) i Andaloucia, dens musikk (flamenco), lidelser og stolthet.
Sigarproduksjonen i byen og smuglingen av tobakkvarer utgjør lenken til Cuba, hvor en av hovedpersonene kommer fra.
Den befridd slaven Caridad og gitanojenten Milagros møtes tilfeldig og leder oss gjennom hele boken. Men kjemien mellom dem er tafatt, de representerer to forskjellige verdener som ikke møtes ordentlig, og fortellingen halter seg fram på litt kjedelig vis. Det er mange reiser, til fots, i den boken: flukt, smugling, forsvinning, fengsling, men de fenger ikke som i de to andre bøkene.
Forfatteren flyter på sitt gode renommé og, med en altomfattende reklamekampanje, vil han nok selge godt. Jeg håper bare at han ikke blir tilfreds med det, ellers ser det ille ut for Falcones.
6

Litt for mye av det gode!

Jeg har lest to andre kriminalromaner til Øystein Wiik

. De utspilte seg i et miljø som han kjenner dypt og godt, nemlig operaverden med sin intrikate hierarki.
Han kjenner sikkert også Venezia svært godt. Han snakker antagelig litt italiensk, og har kanskje pugget Casanova som rollefigur til W.A. Mozart. Kunnskapene bruker han for alt det er godt for i Casanovasyndromet.
Det gir ham likevel ikke rett å selge oss en kvasi reiseguide, eller en nærmest pornografisk novelle, og i verste fall en italiensk parlør i stedet for den forventede krimmen!
" De skaffet meg klær fra Pal Zileri, sko fra Morandi, parfyme fra Aqua di Parma..." Slike sitater hjelper litt driften i boken. Forfatteren bruker dessuten mange italienske sitater som han oversetter systematisk uten at det heller hjelper.
Men det mest sjenerende er fortellingens kjerne. En mann ser ut å ha spesialisert seg i forsvinningsnummer, han blir litt etter hvert en nikkedukke i hendene til en mafiaboss, som bruker han som medisinsk prøvekanin. Han læres opp å bli en ny Casanova med dødbringende effekt på sine erobringer.  Om han ikke har overmenneskelige krefter, eller en far som Dan Brown, er det umulig å tro på fortellingen som er tråklet med så store masker at den rakner før slutten.
4

En storm kom fra paradiset

" Du mener at du vendte tilbake til Afrika frivillig" Dette spørsmålet blir stilt under et avhør i en underjordisk fengselscelle til P, den ugandiske faren til  forfatteren Johannes Anyuru. . Idi Amin kommer til makten, og alt blir endevendt i livet hans.Drømmen er å bli jagerpilot, men de ugandiske fly-kadettene blir stilt overfor et ultimatium. Historien pendler mellom å beskive (pappa) P i forhør, i flyktningeleir, i nåtid og fortid, på reisende fot, ungdom,barndom og under utdanning til pilot.
En sterk, velskrevet og spennede roman som viser at en beslutning kan omforme et helt liv. Boka ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Forfatteren ble i 2013 tildelt Sveriges største litterære pris: Ivar Lo-Johanssons personlige pris, som er Sveriges største litterære pris.
9

En duft av kanel

Som ti-åring blir Aliya solgt av faren til et velstående ektepar i Damaskus for å unngå slummen. Hun blir da ansatt som tjeneste-jente der. Aliya føler en  voldsom forakt og sinne mot moren, som ikke har spurt etter henne på ti år. To svært forskjellige livshistorier blir her fortalt. Hos den velstående kvinnen og tjenestejenta oppstår et erotisk komplisert forhold. Boka handler om  forbudt kjærlighet, sjalusi, tvangsekteskap, homofili, barnemishandling og avstraffelse.
En svært sanselig bok. Forfatteren Samar Yazbek har fått pris for å ha vist ekstraordinært mot for å verne om ytringsfriheten, såkalt PENs Tucholskypris 2012.
7

En lang lang reise....i Sierra Madre

I høst har jeg prøvd meg på et litterær eksperiment som skal videreføres når jeg når pensjonisttilværelsen. Det tok nemlig litt tid til å gjennomføres.
Jeg startet med Morten A. Strøksnes "Tequila-dagbøkene" som beskriver en flere måneders reise på kryss og tvers av den nordlige meksikanske ørkenen Sierra Madre.
Jeg begynte å lese med en internett tilkoblet pc tilgjengelig: hvert sted, navn og plante sjekket jeg  fortløpende for å danne meg et bilde av landet, dets natur og  beboerne. Det gikk langsomt, men så spennende.
Støksnes referer stadig  til oppdagelsesreisen til Carl Lumholtz i samme landsdel. Da måtte jeg vite hvem han var, og om Strøknes var å stole på. Her på biblioteket fant jeg " Under tropenes himmel : den store norsk Carl Lumholtz" av Arne M. Klausen og Arve Sørum (red.). Jeg begynte da å lese forfra, parallelt i de 2 bøkene og på nettet.
Du verden, for en reise!
Den tok meg flere uker, men leseopplevelsen og  forståelsen av et så fremmed samfunn og levesett, ble så forsterket av den måten å fordype meg i, at jeg vil anbefale alle å prøve teknikken. Best av alt, alle hjelpemidler finnes på biblioteket.
For leseopplevelsen: 9

En av de beste, men ikke den beste!

Det skapes ikke et mediahysteri  når  Røy Jacobsen utkommer med en ny bok, dog er det et litterær evenement for hans trofaste lesere, som er mange.

Jeg er nettopp ferdig med "De usynlige", som jeg leste fort, fort, fort, så oppslukt og fenget jeg ble av familien Barrøy. Historien er ganske banal: på en øy på Helgelandskysten  på slutten av det 18-hundretallet og begynnelsen av det forrige århundret, en familie som sliter, drømmer og tar imot livets utfordringer så godt den kan. Temaet er  ganske kurant  i mange nordiske romaner: i denne bloggen har jeg sitert minst  3 bøker som bygger på dette. Men det er egentlig ikke temavalget som er avgjørende for leseopplevelsen, men måten R. Jacobsen nærmer seg det: han er ett  med skikkelsene sine, med landskapet, med duftene og fargene. Han tar leseren med seg i sin verden, og man kommer ut av den med en duft av torv og sjøsalt som kleber seg til sansene og hukommelsen!
Smak for eksempel på dette "...
 Hun spurte Barbro hva de trengte. Barbro nevnte en del varer, gulrøtter, sukker....Lars skrev det opp på en gammel torsdag som han rev ut av almanakken og stakk i lomma. Så hørte de signalet og gikk for å ta imot melkeruta"
Personlig, synes jeg at Roy Jacobsen er best i sine "kortere" bøker.  I "Seieherrene" eller "Frost" er omfanget av fortellingen et hinder for å oppnå en slik nærhet. Den finner vi derimot i bøkene  som  Hoggerne eller som Grenser som er min absolutte favoritt.  Liker du De usynlige", gå til biblioteket og lån "Grenser": du vil ikke angre!
8

Cee Cee Honeycutts reddende engler

12 år gamle Cee Cee Honeycutt tar seg av sin psykotiske mor. Ulykken inntreffer og moren blir påkjørt og drept.
 Da dukker en ukjent grandtante opp fra Georgia, og tar henne med hjem til sitt hus som oser av velstand. Der opplever jenta kjærlighet og omsorg fra grandtanta og hushjelpen og også flere andre eksentriske sørstatskvinner.
Forfatteren Beth Hoffmann klarer her å formidle humor, varme og kvinnelig visdom og vennskap i skjønn forening.
En god og varm fortelling til sene høstkvelder.
7

Vinterstengt

Nå har jeg fått en ny forfatterfavoritt innen sjangeren kriminalroman, og det er Jørn Lier Horst. Boka "Vinterstengt" innfrir forventningene, og vel så det.
Dattera til etterforsker William Wisting bor på ei hytte i krim-gåtens sentrum, der døde fugler faller fra himmelen og flere drap og innbrudd pågår i nabolaget.
 Drivende god krim som du bare blir revet med i, der forfatteren klarer å holde spenningen til siste slutt.
9

Bienes død.

Bienes død av Lisa O'Donnell.

Søstrene Marnie på 15 år og Nelly på 12 år har nettopp begravd foreldrene sine i hagen. Det er juleaften og Marnie sin 15-årsdag. I redsel for å havne i fosterhjem holder de dødsfallene skjult. Naboen Lennie, en eldre homofil mann, viser omsorg for jentene og tar seg av dem. Boka er satt sammen av korte kapitler, der de tre forteller historien om jentenes tragiske oppvekst, med fraværende og rusavhengige foreldre.

Språket er tøft, enkelt og rett på sak. Korte setninger og kapitler som gjør boka lett å lese.

7.

Smaken av eplekjerner

Barnebarnet Iris arver bestemor Berthas hus, og må bestemme seg for om hun vil beholde det. Hun flytter derfor inn i huset for en stund, for å kjenne etter om dette er noe for henne. Hun endevender alle skuffer og skap, og etter hvert som historien utvikler seg, blir flere familiehemmeligheter avslørt. Det viser seg at alzheimer-rammede Bertha bar på en stor hemmelighet som bare to visste om. Berthas hus og hage er lett å bli en del av. Skildringer med duft av eplemos og urter er sanselig beskrevet, og man faller lett inn i sommerstemningen der. De tre døtrenes karakterer er overraskende og langt fra kjedelige. Historien veksler mellom fortid og nåtid. Gamle sommerminner skildres både søtt og bittert. En god og leseverdig debutroman for den som liker en nostalgisk og romantisk roman.

7

Kinesike brødre er noe for seg selv!

"Brødrene" av Yu Hua kom ut på norsk i 2012. Det er en murstein av en bok på over 700 sider som tar oss til Kina i tiden rundt kulturrevolusjon (1966-1969).
Boken kan leses som en svært lang skillingsvise: det gråtes og lides mye, lykken er kortvarig, og livet er blodig urettferdig.

Kulissene for fortellingen er en liten by hovedsakelig befolket av fattige og strevende mennesker, og av barn som er overlatt til seg selv det mest av tiden. Rundt hovedpersonnene danser og synger et kor av leende og nysgjerrige mennesker som godter seg like konstant over andres lykke eller ulykke.Under lesingen, har det mang en gang dukket opp for meg de groteske bildene av antiske teatermasker.

Det er noe pantomimeaktig over hele boken, ikke bare som situasjonskomedie/tragedie, men også i språkbruk som til tider kan være så grovkornet at en lurer på  om vi befinner oss i Midtens riket.
Men boken er naturligvis mye mer enn dette. Den utgjør en flengende kritikk av en av de svarteste årene i Kinas moderne historie, hvor tusenvis mistet ikke bare liv, men verdighet og selvrespekt,  til de ble til geipende masker. Som nevnt i mange omtaler, er Yu Han bosatt og utgitt i Kina hvor sensuren brukes flittig. Jeg tror derfor at han bruker evige teatertrikser og urgamle eventyrfortelllerkunst for å skyggelegge sine egentlige hensikter: det er ikke "bæsj og promp" som er mest skittent, pass deg heller på pene ord fra despotene
7

Kyssar våre er ei avskjed

Som fortalt før, leser jeg oversatt litteratur fra fransk, på originalspråket, hvis den finnes i Norge. Det gir meg bedre forståele og grunnlag til å vurdere bøkene.

Boken av Nina Bouraoui har fått fantastike kritikk både i Skandinavia og i Frankrike. Ja, hun bruker et nydelig språk, hvor hvert ord har fått et strøk polish. Ja, en rekke små monologer utgjør bokens oppbygging og er ganske spennende. Ja, lengselen, seksuell begjær og selvransakelsen er fristende tema å undersøke nærmere. Likevel, språket er så "konstruert" at det er vanskelig å leve seg inn i det. Like vanskelig er det å finne ut hva forfatteren egentlig vil dele med leseren. Temaene er tydelig bygget rundt en personlighet som hverken skjuler sin homofile legning, eller dens innflytelse på alt en foretar seg. I så måte, utgjør boken en interessant  eksistensiell analyse: vi er ikke langt fra A. Camus eller n. Sarraute. Boken anbefales derfor for leseren som er interessert i språkbruk, språkkonstruksjon eller eksistensialistisk litteratur. For oss andre, er den ganske kjedelig, og beklagelig nok frister den ikke til gjentakelse!

5

Kyssar vår er ei avskjed

Den fortrolige

Forlagsdirektør Camille mottar brev hver uke fra en ukjent avsender. Brevets innhold er fra 2.-verdenskrig i Frankrike. Det oppstår et vennskap mellom  Annie og madame M. som skal få fatale konsekvenser. Fortellinga i brevene handler om en pakt mellom disse to. Uante betingelser på grunn av barnløshet, skaper svik og tunge valg. Her blir emner som surrogati, sjalusi og utroskap skildret.
Historien virker brutal direkte der den blotter sjelens indre.Handlinga skifter mellom fortid og nåtid, og har en svært overraskende slutt. En veldig god bok. Anbefales.
8

Stinke og stanken.

Stinke og stanken av René Zografos.

Stinke skal møte den vakre Stinketulla, men han lukter så ille. Nå vil han finne en godlukt, slik at han kan dufte bedre enn best.

Som rådgiver har han vennen Kvass, som er den eldste og smartest i hele Eimedalen.

Ikke alt går etter planen og Stinke blir bare luktende verre og verre.

 - Å nei - nå lukter det æsj og bæsj av meg - sier Stinke.

Morsom fortelling med fine illustrasjoner av Åshild Irgens.

En bok full av æsj og bæsj og vennskap.

Anbefalt alder: 3 - 6 år.

Hos min 7-årige lesevenn falt boken i smak og han koste seg med alle de ekle luktene: råtne egg, kuskit, gamle bleier, søppel og fiskeslo.

8

En mann ved navn Ove.

En mann ved navn Ove av Fredrik Backmann.

Les boka og bli kjent med Ove: 59-åringen, grinebiteren, enkemannen, ex.borettslagsformannen, Saab-elskeren, håndverkeren, kranglefanten og ordensmannen.

En rørende og fornøyelig historie om Ove, som har mistet både kona og jobben, og som til tross for sine gammeldagse meninger og holdninger klarte å sjarmere meg.

-Ove som gang på gang prøver å ta sitt eget liv. men som hver gang mislykkes.

-Ove som helst ikke vil ha kontakt med omgivelsene sine, men som hele tiden blir påtvunget dem.

Boka er krydret med mange artige og underfundige sitater.

8

Lysår

Et ekteskap står for fall.Ekteparet Nedra og Viri bor ved New York City med sine to barn i en herskapsvilla ved Hudson-elva. Alt virker tilsynelatende perfekt på overflaten, men kjærlighetens muligheter for å overleve smuldres bort. Begge blir dratt mellom kampen å holde sammen eller skille lag. Samlivet blir skildret fra begge ektefellenes tanker og følelser, slik at du får to parallelle historier i en bok som skildrer familielivets samhørighet samt håpløsheten  og utroskapen.
Ingen lett roman å oppsummere fra 60-tallets Amerika.. Et stort persongalleri, så man må følge godt med i svingene.Historien er varsomt og ømt beskrevet. Forfatteren skriver stemningsfullt, med observasjoner som kan være enkle, men billedskapende og sanselige.Boka vipper ikke over til det sentimentale, og unngår også oppsummeringer og gjentakelser.En leseverdig stor roman med gode skildringer og detaljer som krydrer beskrivelsene. Alt mesterlig ømt skrevet.
Den Amerikanske poeten Randall Jarrell skrev en gang at en forfatter bør huske "at selv den mest grusomme og tragiske kunst, må gi leseren glede" Dette gjelder i høy grad denne bokas forfatter. Han blir nok stående som en skildringens mester av sted og mennesker.
9

Mye mer enn Lofotfikse

Boken som gjorde største inntrykk på meg i sommer ble skrevet i 1921 i nabokommunen, "næmli" Bojers mesterverk "Den siste viking".
Jeg tok med meg boken på ferie, fordi jeg skulle se spelet med samme navn, under Margreth Olins regi. Det kunne ikke skade å vite litt mer!

En forfatter av en sjelden "grand cru" åpenbarte seg! Bojer mestrer fortellerkunsten til fingertuppene. Han bruker repetisjoner, rytmiske setninger, både komiske og sarkastiske undertoner for å male et imponerende galleri av universale skikkelser, selv om de er fattige fiskere fra Rissa. Jeg nøler ikke med å skrive at hele fortellingen har noe "shakespeariansk" over seg.
Dessuten, og det fikk dessverre ikke M. Olin til, føler Bojer en ekte kjærlighet for dette samfunnet. Han henter det gode i enhver, og  maler det i bitte små omsorgsfulle strøk, som det sømmet seg i hans tid. Som det også sømmet seg i Bojers tid, er samhold eller livsavgjørende beslutninger på sjø eller hjem ingen store bragder, men det som gjør at et menneske er stort
. Og dette gjør Bojer stor og!
9,9

Sju bål for ett folk

Kritikkene om "Fortellingen om sju bål" spriker i alle retninger. Felles for dem alle er at skrivekunsten ikke alltid innfrir. Det kan jeg være enig i: mot slutten av boken, skumleste jeg mye, og de siste 100 sidene kunne ha vært halvert, om ikke Johan B. Mjønes hadde til hensikt å bringe leseren svært langsomt til leseklimaks.
Men historien er fengende, og oppbyggingen av boken er ganske original, ved å la Nord Amerikas indianerhistorie beskrives av en dalevende sittende ved et bål.  Det utgjør 7 kapitler fulle av grøss og gru, og ingenting å være stolt av for mennesker fra det gamle kontinentet. Grøss og gru, finner vi også i en parallell fortelling om tvillingsjelene Mary og Russell. De er arvtakere etter generasjonenes lidelser, splittelser og misbruk. Helt svart er det ikke, men ikke langt ifra. I så måte følger forfatteren en klassisk amerikansk oppskrift, hvor kampen mot håpløsheten er den røde tråd. Lenge før slutten, kan leseren dessuten ane i hvilken retning det bærer hen både for Mary, Russell og de fleste bi-personene. Så hvorfor lese boken? Først, fordi det er svært få norske forfattere som har tatt opp temaet. For det andre, er boken et god alternativ til tunge fagbøker om emnet, og til sist er den ganske
underholdende.
6  

En kunstner skjebne

Bildene av Goya har alltid fascinert meg: han turde å vrenge ut sjelen til modellene sine, for å male funnene sine rett på ansiktene deres. Resultatet er som oftest groteske, nærmest mobbende, og en kan lure på hvordan han greide å oppnå så stor suksess i egen levetid.
Noen har sagt at han er den første moderne kunstneren, fordi han holdt fast ved å ville vise frem egen tolkning av virkeligheten: En kan også tenke seg at beskytterne hans ikke forstod kritikken og ironien som gjemmer seg i Goyas maleri og tegninger.

Filmen "Goyas gjenferd" med Stellan Skargård, Natalie Portman og Javier Bardem reduserer ham til en genial stakkar i en forgjeves kamp mot inkvisisjonen. Den lot meg gruble over om Goya ikke var mer en det.

Kristi Blom i "Jeg så alt"  ga meg endelig svaret om gåten Francisco José de Goya y Lucientes (1746-1828). Hans liv og arbeid tilsvarer alle klisjeer om et genial kunstnerliv: født i fattigdom, med tvilsom oppførsel i ungdommen, et veloverveid ekteskap etterfulgt av enorme sidesprang, det maset som kreves av stadig klassereising oppover. Goya har et voldsomt temperament, men en sart og urolig sjel. Han liv beskrives som en kamp mot seg selv og samfunnet, mellom lysten og plikten, og mellom egen sannhet og andres livsløgner. Kristin Blom har et presist og svært differensiert språk, som beskriver Goya med utsøkte språknyanser, og akkurat som han, portretterer hun det innerste av hans sjel.  En litterær opplevelse og en dannelsesroman.
8 

Lobotomisten.

Lobotomisten av Erik Husby Sæther.

Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vannfør inn i livet enn å ha begge hender og komme til helvete. Mark 09,43.

Johannes, ung psykologistudent og hjernevasket pastorsønn, er besatt av tanken på å kureere syndige mennesker slik at de ikke kommer til helvete.

Han kommer over en lærebok fra 1800-tallet, hvor det står at seksuell appetitt blir regnet som galskap. Kuren til helbredelse besto i å utsette pasientene for smerte og frykt og i verste fall å lobotomere dem.

Johannes kidnapper en ung kvinne og Johannes kan starte sitt prosjekt.

En grusom fortelling, anbefales ikke, men utrolig spennende.

6

Skarlagenssalen.

Skarlagenssalen av Helge Kåre Fauskanger.

I kjelleren på herregården Ugge, finnes et avstengt rom - Skarlagenssalen. Presten  som bygde gården, solgte sin sjel til djevelen og forsvant sporløst. I følge et gammelt sagn, kan ingen overnatte i Skarlagenssalen uten å miste livet eller forstanden.

Hundre år etter i 1897 vil Fredrik Lange avlive myten ved å tilbringe en natt i Skarlagenssalen. Med seg har han en teolog, Quistling, med sin sønn Vidkun, ( tro det eller ei ), et såkalt medium , engelske Celia Fay, med bokas forteller Oskar som tolk. Noen flere er også med i det underlige følget som skal bevitne Fredrik Langes overnatting.

En mystisk fortelling om spiritisme, ånder, forsvinning og drap, skrevet på et litt høytidelig og gammeldags språk, et språk som passer seg en fortelling fra 1897.  

8

En rekke av kvinner - en roman for lune høstkveld

Mange kvinnelige forfattere har forsynt seg grådig at skattekisten som består av den felles hukommelsen familiens kvinner overrekker til hverandre gjennom generasjoner. Dette er nesten blitt en litterær sjanger som er lest nesten like grådig av andre kvinner som ikke føler at de tilhører en slik rekke.

"Det usynlige fjellet" av Carolina de Robertis er, i så måte, ikke annerledes enn mange andre: Pajarita, Eva, Salomé og Victoria, med hver sin skjebne som ikke egentlig er så egenartet, for den tid og det land de lever i.

Boken - tross sin tradisjonelle oppbygging og tema - skiller seg likevel litt ut: forfatterinnen er svært flink til å plukke opp særtrekk hos disse kvinnefigurene, og gjøre dem til heltinner en blir fort glad i. Dessuten er fortellingen plassert i Uruguay og Argentina, land som hadde/har en tragisk historie, full av misbruk, statskupp, politisk megalomani m.m. Hvem i min generasjon har ikke truffet en chilensk eller argentinsk flykning, som kunne fortelle om ufattelige tilstander i hjemlandet. Å bli minnet om det, når den arabiske verden opplever en så blodig "vår" er kanskje ikke fåfengt likevel?

Alt i alt en lettvekter av en roman, men som byr på en god lesestund, og kan til tider inspirere til refleksjon.

7

Bygg en hytte for å dø.

Svart, svart og likevel fascinerende bok!

Jeg begynte å lese Caribou Island  av David Vann av plikt: jeg hadde lest så mange gode kritikker av forfatteren, at jeg ble nødt å kjenne litt på ham selv.

For det første, er jeg ikke overbegeistret for den nord-amerikanske litteratur som Jonathan Franzen, Don deLillo eller Thomas Pynchon representerer. Så jeg har en tendens til å overse litteratur som kommer derfra.

For det andre, var tema egentlig ikke å foretrekke for en sommerlektyre. Karakterene i romanen er ikke sympatiske, de er selvopptatte, tiltakløse for det meste, drømmene og virkeligheten deres er tragiske...og verst av alt, aner man fra første stund at dette er helt uhelbredelig og bør slutte som en katastrofe.

Likevel, fanger fortellingen om en avkrok i Alaska, og leseren ønsker å "tømme kalken til bunns"!

En pløyer seg gjennom beskrivelse av naturen som evig motstander: en fryser ved beskrivelsen av iskaldt vann, en gyser mens man går over stivfrossent lyng og gress. Det verker i ryggen mens en bygger den fordømte hytta sammen med heltene. Sammen med dem, blir man nærmest kvalm av boksemat. 

Og over all den elendigheten, flyter i en dyp fortvilelse over å være til, over å ikke strekke til, og et bunnløst selvhat.
Kun en forfatter med mirakuløs talent kan fange leserne med et slik utgangspunkt, og det gjør han!
9

Du forsvinner.

Du forsvinner av Christian Jungersen.

På ferietur sammen med kona Mia og sønnen Niklas, faller Fredrik om. En hjernesvulst har utløst et epileptisk anfall. Svulsten har gradvis endret personligheten hans..

Man spør seg: Når ble han syk?. For 3 år siden, da han sluttet med alle sidesprangene sine? eller for 1 år siden, da han startet millionsvindelen mot skolen han er rektor for.

Mia kjemper for å bevise at svindelen skyldes sykdommen.

Selv om svulsten blir fjernet, blir ikke Fredrik seg selv igjen. Hvem er han egentlig? Hvordan er den egentlige Fredrik?

En sår og brutal bok om sykdom og om hva sykdom kan gjøre med en famile.

Mellom hver kapittel er det en illustrasjon. Bilder av en artikkel som Mia har lest, brev eller sms som Fredrik har skrevet eller bilder fra omgivelsene.

Har vi er fri vilje eller er det naturlovene som bestemmer?

8

Herr Cevdet og sønnene hans

Hvordan levde de borgerlige innbyggerne i Istanbul i det forrige århundret? Det var det jeg ønsket å få svar på, da jeg begynte å lese denne romanen.

Forretningsmannen herr Cevdet gifter seg med en pasja`s datter i Istanbul. I deres hus lever etter hvert 3 generasjoner sammen i stor velstand. Vi følger spesielt sønnen Rafik, som drømmer om et annet liv, enn å bli forretningsmann som faren.Drømmen er å bli poet og å leve mer europeisk. De andre familiemedlemmene blir godt beskrevet, og vi får innblikk i dagliglivets sorger og gleder. Ikke minst den strenge oppdragelsen av døtrene, som prøver å leve mere fritt enn foreldregenerasjonen.

Sønnesønnens politiske liv står sentralt, men er usikker om valget blir et liv som kunstmaler.

Det historiske tidsbildet blir skildret mesterlig. Romanen er skrevet med humor og dyp personpsykologi. Med tanke på at forfatteren Orhan Pamuk bare var 26 år gammel da han skrev romanen, blir man mesterlig imponert.Forfatteren er en framtredende tyrkisk forfatter, og fikk tildelt Nobelprisen i litteratur i 2006 for boken: Svart bok.

8

Cuba som ramme for kriminal roman

Leseren har kanskje oppdaget at jeg er stadig på leting etter skjønnlitteratur som gir meg litt mer enn en fortelling, og kan tilføye noe kunnskap om et land , et samfunn eller et levesett fra fjernere strøk.

 Derfor har jeg denne gangen satset på kvadrilogiet  " Havana-kvartett" om kriminaletterforsker Mario Conde, av Leonardo Padura.

Det  er lite som er skrevet på norsk om forfatteren. På en fransk nettside, finner jeg at han er en svært annerkjent forfatter i dagens Cuba. Leonardo Padura Fuentes (1955-) er også oversatt i mer enn 10 språk, og hans politiske essais blir brukt på universitetene  rundt om i verden. Første bind "Vinter i Havana" innfrir delvis forventningene: et sitat som ville bevise at boken har vært skrevet på Cuba er svært vanskelig i finne, samtidig bringer hele boken fram særtrekk eller atmosfære  fra den berømte øya.

- Det er vinter på Cuba og bikjekaldt, ca. 16 grader.
- Politimesteren legger ut om egen sigarrøyking på omtrent hvert møte med Conde.
- Hos hans nære venn er maten overdådig, og Conde lurer hele tiden på hvordan det er mulig å skaffe seg så mye mat.
- Conde skal en gang skrive en bedre bok enn E.Hemingway, hans store forbilde.
- Forsvinningssaken som er hovedtema for boken er ikke "mulig": det blåser for mye i Floridastredet...
Disse små ubetydelige detaljer utgjør en svært cubansk bakgrunn for kriminalintrigen. Dessuten er ikke Padura redd for å stigmatisere et klasseløst samfunn med svært markerte sosiale skiller, eller for å beskrive et politisk system  hvor man kalles Kamerat, men som gjennomsyres av korrupsjon.
En liten bok som for meg er hverken en spenningroman, eller en fagbok, kanskje nettopp en cubansk bok?
7

60 år med et selvstendig Nord-Korea.

Det er i vinden nå å snakke, skrive eller referere om Nord-Korea. Landet lar seg heller ikke glemme med sine regelmessige skremselspropaganda.

Selv om vi har et lav innkjøpsbudsjett, måtte jeg skaffe et oppdatert verk om temaet: i stedenfor tunge fagbøker, valgte jeg å kjøpe Eunsun Kim sin fortelling om "Nord-Korea - Ni år på flukt fra helvete".

Det er en kort bok på ca 200 sider, med stor skrift og korte kapitler. Den er lettlest i den forstand at forfatteren bruker ingen vanskelige ord eller setningsoppbyggning. Innholdet derimot er ikke så lettfordøyelig!

De 4. første kap. beskriver en verden som vi gjenkjenner fra alle internasjonale nyhetsbilder: en grå  og kald verden, med sult, frost, og mangel på alt som forbindes med et konfortsminimum.

Så begynner reisen mot et bedre liv: fram og tilbake og likelangt! To ganger blir den lille familien bestående av mor og 2 døtre sendt tilbake av egne grensepoliti. De blir omsider offre for menneskehandel i Kina, for endelig å havne i Mongolia etter å ha krysset Gobi orkenen. Derfra bærer det til Seoul i broderlandet, men fremmedland.  Det er nesten utrolig at noen mennesker kan overleve slike prøvelser.

Jeg har vært så heldig å treffe flyktninger fra mange land. Få snakker om hva de har opplevd før de kom til Norge: det riper så fælt i sjela! Med jeg snappet opp nå og da noen ord som " [...]det skjedde mens jeg gjemte meg i jungelen", "[...] hodepine? Ja, det er rester fra da jeg ble slått med bambusstokk", [...]jeg trodde aldri at jeg skulle få ha alle mine barn med meg igjen"

Derfor, vet jeg, dypt inni meg at det er fullt mulig at Eunsun Kim fikk oppleve det utrolige.

Eunsun Kim gir oss i bokens siste setningen en forklaring på hvorfor hun bryter eksilmenneskenes stillhet om fortiden: "Hvis denne historien kan bidra til en generell bevisshet om vår elendighet, slik at resten av verden får vite om denne urettferdigheten og forstå at tiden har rent ut for nordkoreanske regimet, da har ikke denne boken vært skrevet forgjeves."

Boken beskriver en skjebne, vi har mange slike rundt oss i landet. Tenk på det når du går til valget i september!
8,5

Den mørke porten.

Den mørke porten av Lars Mæhle.

Lars Mæhle har skrevet en rekke romaner for barn og ungdom. Den mørke porten er hans første kriminalroman skrevet for voksne. Det har han gjort med glans. En skikkelig " sidevender".

Ina Grieg, psykolog og kampsportbokser, skal hjelpe politiet med en drapssak, som viser seg å være flere. Vi oppdager snart at det er snakk om hevn, men hva er det som skal hevnes?

Her er det seriedrap, mystikk, gåter, gamle kirker og en mystisk skikkelse kalt Generalen.

Boka er godt skrevet og lett å lese.

Dette er første boka i en serie om Ina Grieg. Gleder meg til neste.

8.

Himmelens fange.

Himmelens fange av Ruiz Zafón.

Om du har lest " Vindens skygge" og " Englenes spill " av samme forfatter, bør du også lese "Himmelens fange". I denne boka knyttes de to tidligere bøkene sammen. I " Himmelens fange", blir David Martins historie fra " Englenes spill" knyttet sammen med personene , Fermin og Daniel, fra "Vindens skygge".

Handlingen er som i alle bøkene lagt til Barcelona.

Daniel er nå gift med sin Bea og arbeider sammen med Fermin i sin far bokhandel. Sempere og sønn.

Fermin er i ferd med å gifte seg med Bernanda, men blir hindret av sin mørke fortid. Og det er denne fortiden som er bokas sentale historie. Fermin sin fortid rulles opp. Under den Spanske borgerkrigen, 1936 - 1939, blir Fermin arrestert og satt i fengsel under svært kummelige forhold. Der kommer han i kontakt med forfatteren David Martin, fengselets offisielle galning - også kalt " Himmelens fange".

Språket er lett og Fermin sine utsagn er fornøyelige.

Anbefales selv om du ikke har lest de to første bøkene.

Historien om Fermin står for seg selv.

9

Feministisk frigjøring, og så?...

Jeg leser for tiden  T. Færøvik sine fortellinger om Kina. Landet er på nytt blitt svært mektig, og det er på tid å pløye seg gjennom den tusenårige gamle kulturen.

Inn i mellom tar jeg en liten pause, denne gangen med Ostende strand av Jacqueline Harpman(1929-2012), Harpman var psykoanalyste og fransktalende belgiske forfatter.

Boken er først og fremst en velskrevet kjærlighetsroman, i et kjent og begrenset høyborgelig miljø i etterkrigstiden. I hele boken finnes det en fluktig duft etter Jane Austen og Charlotte Brönte.

Allerede som tidlig tenåring forelsker jeg-fortelleren seg i en 15 år eldre kunstmaler. Hun skal bygge hele livet sitt til å bli hans eneste kjærlighet. Prosjektet fører bl.a. henne til å skape en kleskodeks som passer til hans yndlingsfarger, å gifte seg for å få litt mer handlingsrom enn hos far og mor, å "senke ned" alle rivalinnerne, å forlate barnet sitt, og skape skandaler gang på gang. På en måte bryter hun med alle indre konvensjoner om hva en kvinne er, samtidig som hun fortsatt spankulerer ufordervert i sine tilsynlatende svært konservative kretser. Elskeren forblir gift, driver med kunsten sin, holder foredrag og blir berømt. Hverken han eller fortelleren setter spørsmål ved "kostnadene" påkrevet av forholdet deres. Han tar imot igjen og igjen hennes kjærlighet/offer, og hun gir, og gir...kun til ham.

J. Harpman er tydelig preget av sine litterære formødre som Simone de Beauvoir og Doris Lessing. Koste hva det koste vil, skal en kvinne fullføre skjebnen sin uansett, og uten å angre. Men det er noe som er "virkelig galt" i den sykelige kjærligheten som ødelegger så mye under en verniss av selvstendighet.
Er til syvende og sist ikke den ekstreme selvrealiseringen bare en annen form for selvpålagt slaveri ? Er det det som er det reelle dilemmaet for feminismen?

At en kort roman, en enkel kjærlighetshistorie kunne vekke så mange tanker!

7,5

Adam og Eva.

Adam og Eva av Arto Passilinna.

Kveldsmatlesegruppa hadde forskjellige oppfatninger av denne boka, men siden det ble jeg som skulle blogge boka, og som dessuten likte boka godt, så blir nok omtalen positiv.

Jeg syntes fortellingen om batterioppfinneren Aatami og hans alkoholiserte medhjelper og advokat var herlig. Språket er lett og det er morsomt å lese.

Aatami driver et slitent verksted, hvor han klarer å utvikle et batteri med en voldom kapasitet, som kan endre verdens energisituasjon. Sammen med sin advokat, Eva, klarer han å patentere sin oppfinnelse og ender opp som en av verdens rikeste menn. Men han får også fiender og en italiensk leiemorder dukker også opp.

Boka anbefales til de som vil ha en herlig lesestund , som ikke varer alt for lenge. 200 sider.

Bøkene til Paasilinna blir beskrevet som pikareske romaner.

Fortellinger om lastefulle og komiske personer. De er lette å lese og er humoristiske i stilen.

7.

Fotografiet

Logan Thibault kjemper i krigen mot Iran. Ved en tilfeldighet finner han fotografiet av en ung og vakker kvinne på slagmarken. Dette bærer han med seg under kampene.Han tror fotografiet bringer lykke, da han gjentatte ganger såvidt unnslipper kryssilden. Etter å ha kommet hjem til Amerika, bestemmer han seg for å finne kvinnen, og starter en lang fottur med hunden Zeus. Han er imidlertid ikke sikker på om det å møte henne, og eventuelt bli fortrolig med henne, er tingen. Turen går fra Colorado til Hampton, og Logan finner Beth, og de lever sammen helt til katastrofen inntrer.

En velskrevet, spennende og romantisk fortelling.

Forfatteren Nicholas Sparks har solgt over 50 millioner romaner på over 40 språk, derav 7 av dem på New York Times`bestsegerliste.

7

Naken i Hijab

Eksotiske Egypt facinerer de norske venninnene Live og Maren på deres ferie i Luxor. Live blir sjarmert av egyptiske Kareem, og velger å skrive under en ekteskapskontrakt, da dette føles som den store kjærligheten. Etter å ha bodd der sammen med den egyptiske storfamilien, oppdager hun den store forskjellen fra den skinnende turistkulturen til deres virkelige liv.Det sosiale og det økonomiske livet foregår i fellesskap. Storfamilien sover, spiser, lever og dør sammen. Gradvis blir hun påvirket til å gå med hijab og galabeya for å følge tradisjon og ære. Etter å ha født sin datter, og blitt grundig lurt av sin alkoholiserte ektemann, begynner fluktplanene å bli eneste mulighet.

En godt skrevet bok om emner som analfabetisme,kulturforskjeller, flerkoneri, religiøsitet og omskjæring.

7

Fagbøker i tegneserieform

Jeg liker ikke å lese "Illustrert vitenskap" eller lignende tidskrifter/bøker. De gir meg for lite og for mye! Artiklene er for korte for å gå i dybden, og for lange for å ikke irritere meg.  

"Opptegnelser fra Jerusalem" kom til biblioteket for noen dager siden. På coveret, leste  jeg:  "[...] samtidig gir denne mesteren ( Guy Delisle, 1966-, kan.) innen sjangeren  oss et bilde av Jerusalem vi neppe vil glemme". 
Umiddelbart vurderte jeg boken (333 s.) som en utvasket presentasjon av Midt-Østens konflikt; men jeg måtte jo gi en sjanse til en sjanger som jeg ikke kjenner så godt.

De 3 siste kveldene har jeg slukt boken.

Ingen side er kjedelig, nærmest hver side er grobunn for refleksjon, og inn i mellom leser vi forfatterens  dagbok over små og større begivenheter for en husfar i Jerusalem.  

Et år i den hellige byen fortelles med innlevelse, uten stigmatisering hverken av  den ene eller den andre. Dessuten er det svært forfriskende å treffe en forfatter som kaller en spade for en spade: det som er snålt er snålt, og absurde attferd pekes på.

På vandringene sine  gjennom regionen, ser han på  religionene, kulturene og ikke minst konfliktene med forundring og uten forutanelse, nesten vitenskapelig. Av så mye frihet,  oppstår det

nødvendigvis en personlig konklusjon hos leseren. Dette er en genial måte å presentere tunge eller vanskelige tema.

Nå skal jeg lese Pyongyang! Nord-Korea er på dagsorden, på tid å kunne litt mer om landet!

Forresten, Delisle lager også animasjoner. Gå til http://www.guydelisle.com/animation/animations.html#allez

8

Et barn jeg sent vil glemme!

Beasts of the Southern Wild er en film som veksler mellom drøm og virkelighet, på grensen til Science fiction.  Virkeligheten som filmen viser er så rå, at kun drømmer kan være til hjelp i den daglig overlevelseskampen. Filmen inkluderer også en miljøkatastrofe som kan være virkelig nok, samtidig som taklingen av situasjonen  blir rimelig fjern fra virkeligheten.
Huspuppy er 6 år, hun lærer å overleve med en ganske uberegnelig far -dog kjærlig-, omfavnet i et nett av alkohol, skitt, umennekelige krav og tilfeldig omsorg. Ikke rart at hun fabulerer frem forhistoriske mønster som blir sterkere og sterkere, jo mer de voksne blir svakere. Det blir dermed hennes lodd å forsvare både andre og seg selv.
Historien hadde vært mager, om den ikke hadde vært for to elementer. Den er plassert i en fascinerende natur, og som filmes med lett kamera. Dette gir en "bølgende" effekt, og min kjære ble lettere sjøsyk av å se filmen. Filmen er spilt av et barn -Quvenzhané Wallis- som nærmest bærer filmen alen på sine 5 års gamle skuldere.

Det er nesten ikke mulig å forstå hvordan regissøren Benh Zeitlin har fått den lille jenta til å kunne fremvise så mange uttrykk og følelser, uten at det virker overdrevet eller veslevoksen. Øynene mine hang fast i hele filmen,ved ansiktet hennes, så søt, så bestemt, så sårt, at enhver kvinne, enhver mann ville ha hatt henne som sitt eget barn!

9
Trailer

Det syvende barnet.

Det syvende barnet av Erik Valeur.

En bok på 850 sider, orker jeg det da, tenkte jeg. Men utrolig nok, fortellingen om barnehjemmet Kongslund fenget meg fra første side.

Syv små spedbarn får en felles start på livet på barnehjemmet Kongslund. Alle blir etter hvert adoptert bort til nye familier over hele Danmark, der de vokser opp uten å ane noe om sin fortid. Ett av barna bærer på en hemmelighet som må skjules. Hvem er fedrene til disse barna? Er det rike, mektige menn med ugler i mosen?

Her er gode personskildringer, politisk maktkamp, abortproblematikk og noen uoppklarte dødsfall. Et fargerikt portrett av den danske etterkrigstiden. En skarp mediesatire.

Erik Valeur debuterer som romanforfatter med denne romanen. Han er selv oppvokst på barnehjem.

Forfatteren vant den nordiske krimprisen, Glassnøkkelen i 2012 med denne romanen.

10

Ildfjell

På biblioteket har vi mange "rare" eller smale filmer. Det er filmer som ikke vises på kino, eller i en bitteliten sal, kanskje i en uke eller noen dager til.

Mange av dem burde få en bedre skjebne.

"Ildfjell" er en av de filmene. Den iscenesetter et eldre par av få ord, tilsynlatende ganske disharmonisk ; barna synes i hvert fall at faren ikke fortjenner moren, sur og gretten som han er. Men Hanna vet bedre. Hennes Hannes er som islandske vulkaner, de våker og fortier sine store krefter til de eksploderer og innvaderer alt. Hver gang, på lavaen, vokser  nye liv av moser og urter.  

Hanna får slag, og blir pleietrengende. Vi følger Hanna og Hannes i sin nye tilværelse:  opplevelsen er sår og lavmælt, deres fortvilelse blir vår, men vi vet at livet er ofte slik. Skal det være en moral i filmen , bør det være at hvis en beholder kjærligheten og godheten for hverandre vil det tross alt gå bra og livet være verdt å leve helt til siste slutt. Jeg har ikke sett "Amour" ennå, med den flotteste mann jeg viste om på 70-tallet. Filmen har nå fått Oscar i USA, sikkert velfortjent, men foreløpig kommer jeg å huske Hannes og Anna!

Dødsskipet.

Dødsskipet av Yrsa Sigurdardottir.

En luksusyacht med ingen ombord kjører rett inn i en molo i Reykjavik. Både mannskap og passasjerer er borte.

Hva skjedde under ferden fra Lisboa og ikke minst, hvor ble det av alle sammen?

En uhyggelig og iskald krim fra en islandsk forfatter.

7

Ønskelisten

Ønskelisten av Gregoire Delacourt.

Fru Jo er innehaver av en liten sybutikk  i den franske byen Arras. Hun skriver også blogg om gleden av å sy, brodere og strikke. Hun er gift med Herr Jo og sammen har de 2 barn, et 3. barn døde under fødselen.

Denne tragedien forvandlet ekteparet, Herr Jo ble slem, mens Fru Jo ble kjærlig og tålmodig.

Livet går sin vante gang, barna er blitt store og har flyttet ut. Ikke besøker barna sine foreldre så ofte heller.

Men så vinner Fru Jo 18 547 301 euro og 28 cent i et lotteri.

Les og se hva som skjer.

Dette er en vakker og fin liten fortelling om kjærlighet, penger, svik og tapte drømmer.

Kun 160 små sider.

8

Margarets frihet.

Margarets frihet av Jessica McCann.

Margaret er født i frihet, men en dusørjeger kidnapper henne og hennes 3 barn fra deres hjem i Pennsylvania og selger dem som slaver.

Dette er en fortelling om en kvinne og mor, som mister alt, men som likevel ikke gir opp.

Romanen er basert på en sann historie og er forløperen til den Amerikanske borgerkrigen, 1861 - 63.

6

Livet tilbake.

Livet tilbake av Lori Lansens.

I livet tilbake blir vi kjent med Mary Gooch, 43 år, gift med Jimmy, har jobb på et apotek og veier 142 kilo.

Matmonstret styrer livet hennes og krever hele tide påfyll.

Mary og Jimmy skal feire sølvbryllup, men Jimmy dukker ikke opp.Han er forsvunnet og har kun lagt igjen en lapp i postkassen, der han forteller at han må reise bort for å tenke over livet sitt.

Mary som bare har hatt fokus på Jimmy og mat, blir temmelig fortvilt og starter jakten på sin bortløpne ektemann.

Finner hun han, eller finner hun seg selv?

Dette er en typisk "Feel-good-roman" , lett å lese og også lett å glemme.

5

Det fine som flyter forbi

14 år gamle Venice vokser opp i London med sin mor, på feil side av elva. Med andre ord, de er omgitt av trygdede, alkoholikere og fattige elenemødre. I og med at moren har to jobber, tilsier det at han blir mye overlatt til seg selv. 

 Miljøet skildrer gjengkultur, pubertet, forelskelse, vold, sladder og tyveri. Han er en reflekterene gutt som tar voksne fornuftige valg, til tross for påvirkning av eventyrlystne venner. Et troverdig bilde av stemninga i et boligområde for folk nederst på rangstigen.

En sterk og annerledes bok, som har et direkte og flytende språk.

Forfatter Ida Løkås ble vinner av Schibsted Forlags manuskonkurranse for denne boka.

7