onsdag 21. november 2012

Rumpemelk fra Afrika.

Rumpemelk fra Afrika av Erlend Loe.

Bare tittelen gjør en nysgjerrig på hva dette er for noe. - og når det er Erlend Loe som står bak, så skjønner en at dette er noe morsomt, og det er det.
Marko vil ha rumpemelk og tar kvart-over fem-bussen til Afrika. Bussen som tilfeldigvis stopper rett utenfor der han bor. I Afrika møter han mange forskjellige og farlige dyr. Noen vil hjelpe han, andre vil ikke hjelpe han med å finne rumpemelk.
6-åringen min frydet seg stort over historien og ikke minst de fabelaktige og fargerike tegningene.
Illustrasjonene er av Alice Bjerknes Lima De Fari.

Finnes det rumpemelk?
Ja visst - i Afrika.

10

fredag 9. november 2012

 Atiq Rahimi er født i 1962 i Afghanistan, skriver på fransk, er oversatt på flere språk, har vunnet flere priser, og har nå utkommet med en ny norsk utgivelse "Faen ta Dostojevskij".
Siden jeg er en uhelbredelig fan av Dostojevskji og leser mest bøker om andre kulturer, kastet jeg meg på den franske utgaven.
Nå har jeg lest de 3 første kap.av boken. Resten frister ikke umåtelig,og jeg har allerede sendt den tilbake til universitetet i Bergen.
Å ta utgangspunktet i en ung mann, som har studert russisk litteratur i URSS, for å kritisere det talibanske regimet i hjemlandet, er egentlig ganske originalt. At den unge mannen- Rassul- er betatt av Dostojevskji, kan være ganske pirrende å følge med, i alle fall for den som  har lest " Forbrytelse og straff".
Men det ble ikke det!
Boken forekommer meg som en pastisj av ovennevnte verk, og ganske hysterisk sådan.
Samfunnskritikken bidrar  ikke til en bedre forståelse av Afghanistan, og bringer heller ikke fram nye elementer om landet eller dens kultur.
Naturligvis har jeg bare lest 3 kapitler, og kanskje tåler jeg ikke så godt å se gamle Fiodor Mikhajlovitsj "misbrukt", men beklager, boken duger ikke!
5

tirsdag 6. november 2012

Villa Serena

Vi møter skribenten Emily Robertson med sine tre barn på restaureringsgården "Villa Serena" i Toscana. Etter å ha blitt dumpet av sin ektemann via sms, står hun alene og pengelens med ansvaret for barna og et hus som trenger restaurering. En vakker arkeolog dukker opp, og han endrer byens gåtefulle historie. 
En meget varm fortelling om livet i Italia. Her svinges det mellom hjertesorg til eventyr, landsbyliv og hverdagslige hendelser.  Boken fortelles med en ramsalt ærlighet på en spennende måte.
Ei bok å kose seg med.

7

fredag 2. november 2012

Et annerledes Afrika

Alain Mabanckou (1966) har skrevet 2 bøker som er oversatt til norsk. Det er på tide å se nærmere på et forfatterskap som har stort renommé i fransktalende land.
"I morgen blir jeg tjue" kom ut i år, og jeg tvang meg nå til å lese den. Jeg vegrer meg nemlig for å lese bøker hvor jeg-personen er et barn. I de fleste tilfeller synes jeg at resultatet blir kunstig, fordi forfatteren greier skjelden å legge til side de voskne erfaringene han/hun har tilengnet seg siden barndommen.
Mabanckou motsier alle fordommene minne. Hans talerør er Michel, som jeg antar er mellom 7 og 10 år gammel. Han snakker om livet sitt i et ex- Congo-Brazaville i slutten av 1970-tallet. Hver dag omgår han "det afrikanske livet": polygami, promiskuitet, vold, kampen for tilværelsen, overtro, korrupsjon i liten og stor skala, stormannsgalskaps diktatur,  levninger fra kolonitiden, osv.
Samtidig har Michel en svært politisert onkel som lever og hånder for kommunisme (så lenge han  ikke er nødt å praktisere) og en fosterfar som hører på "The voice og America" på radio. Alle store politiske saker i verden  deles ut rundt middagsbordet hos Michel. Han ser og hører på alt dette som normalitet og reflekterer med et barnesinn som er så troverdig, så sødmefult, at en må trekke på smilebåndet, og konkludere med at Michel er en heldig liten gutt, i et Afrika som tilsvarer alle våre forutanelser, men som også er så rik i menneskelig varme og muligheter.
Her har jeg lyst til å tilføye at jeg har lest en bok full av godhet , og en silkemyk fortelling som gjorde meg godt.
9

fredag 26. oktober 2012

Vi blir aldri ferdige med barndommen!

"Annas bok" av Michael Ondaatje er som forlaget skiver en bok som handler om identitet.
Tre barn vokser tilfeldigvis opp som søsken på en avsides gård i California. Allerede som små har de en fortid: Anna har mistet mor, Coop har sett foreldrene sine myrdret, Claire rammet av polio er blitt "glemt" på fødeklinikken. Sterke bånd binder dem sammen, samtidig som det tegner seg allerede fra barndommen av, at de er dømt til å vokse fra hverandre. 
Noen sier at boken er delt i 3, men jeg får det ikke til å stemme. For meg inneholder boken 2 noveller som bindes sammen kun av det faktumet at Anna forsker på forfatterskapet til hovedperson i 2. delen av boken. Denne forteller historien om Lucien, Marie-Neige og Roman i Frankrike rundt 1.verdenskrig.
I begge noveller er det to som elsker hverandre uten å få et lykkelig liv og en tredje part som beskuer, hjelper og funderer over forfatterens anliggende. "For vi lever med ting vi henter frem fra barndommen, slike som smelter sammen og gir gjenklang gjennom hele livet, på samme måte som biter av knunst glass i et kaleidoskop danner stadig nye former og minner om sanger med sine refrenger og rim i en lang monolog. Vi lever kontinuerlig i gjentakelsen av våre egne historie, uansett hvilken historie vi forteller." (s. 152 i bibl.utgaven).

På bokens omslag skriver anmelderen at M. Ondaatje"leker seg med å fortelle flere historier på en gang før han på mesterlig vis samler trådene sammen". Dette er missvisende:  trådene blir liggende i fanget til leseren, Ondaatje vurdere ham/henne antagelig som flink nok til å flette dem selv. Derfor føles det som at det ikke finnes noen konklusjon i historiene, bare lærdom å ta med seg videre. Det er opp til enhver hva en vil velge.  For flere sitater og fuldigere omtale
7

onsdag 24. oktober 2012

Himmel over London.

Himmel over London av Håkan Nesser.

Nok en glimrende roman fra Håkan Nesser.
Ikke en enkel kriminal denne gangen, men en heller ganske avansert roman.
Handlingen foregår på flere plan og her gjelder det å henge med i svingene.

Handlingen er lagt til London, hvor hovedpersonen, en døende mann, inviterer sine nærmeste til sin 70 - årsdag. Der skal hans store hemmelighet avsløres, - og kanskje skal hans testamente oppleses???
Vi følger alle gjestene og deres forhåpninger i dagene før den store festen.

Parallelt med gjestenes liv, får vi innblikk i jubilantens liv, fra starten av 1960 - årene og frem til i dag.

På et annet plan møter vi den ensomme Lars Gustav Selen. Hvem er han egentlig? - og hvem er den mystiske klokkemorderen?
Les og få svarene.
Anbefales.

torsdag 11. oktober 2012

Hullet

Hullet av Øyvind Torseter.

Er det mulig å fange et hull?
En underlig fortelling uten de store ord.
En mann flytter inn i en leilighet og finner et hull, som han etter hvert klarer å fange i en pappeske.
Han vil ha hullet undersøkt på et laboratorium og bærer esken med hullet gjennom byen og dit.
Jeg og mitt barnebarn på 6 år falt for denne underlige billedboka som fanget vår interesse og iver etter å finne ut hvor hullet ble av. Boka er hullet rett igjennom og på hver side dukker dette hullet opp som en del av illustrasjonen.
En artig bok som er koselig å lese sammen med noen.

8

fredag 28. september 2012

Karitas = Caritas?

På latinsk, betyr Caritas kjærlighet, ikke kjærligheten som Eros, men kjærligheten som gjør at en gir seg hen, og at en offrer de meste for den, til og med seg selv. I så måte har heltinnen i denne romanen fått et skjebnesvangert fornavn.
Som kritikken i Dagbladet sier, er dette en ekte saga, med overdrivelser, og litt for mange svart-hvite karakterer som slåss for overlevelse mot en nådeløs natur.
Om slike fortellinger bruker man ofte klisjéer, som fortidens sterke kvinner, og deres overlevelsesinnstinkter. Men var disse kvinnene så sterke, eller, som antydet, sterkere enn oss?
Kristin Marja Baldursdóttir viser skrivekunsten sin ved å plassere Karitas midt opp i det buldrende. Karitas en kunstmaler, hun driver med kollasje. Hun er usikker på det meste: på seg selv, på relasjonene til sine nærmeste, på sin morsrolle, og på sin kunst. Peu om peu trer hun fram som et universell kvinnefigur. Samtidig skaper forfatterens egen "skrivekollasje" et forhold mellom leseren og Karitas som hverken er sterkere eller svakere enn en hver av oss.
 En kan gjerne kalle boken en pageturner, men det er en god pageturner. Den minner om Dinas bok av Wassmo, eller les Misérables!
Fortsettelsen er annonsert: jeg håper at Gyldendal vil følge opp snarest.
Liker du Samartin veldig godt, og tror at det er det optimale p.t.? Lån  Baldursdóttir, ..." og kjenn forskjellen".
9

tirsdag 18. september 2012

Den gyldne vogna stiger ikke til himmels

Forfatter Salwa Bakr skriver her om livet i det egyptiske kvinnefengslet utenfor Kairo.
Gjennom den innsatte Aziza som har drept mors ektefelle, får vi fortalt livshistoriene til 13 av fengselets innsatte som er mordere, tyver og prostituerte. De innsatte skildres med større sympati enn ofrene. Kvinnene har vært utsatt for vold og overgrep, noe som gjør at leseren syns det er rimelig og fortjent med drap av overgriperne. Med en satirisk humor fortelles det tragiske over i det komiske samfunnkritiske. En underholdende og slagkraftig roman. Forfatteren var selv fengslet under Mubaraks regime i Egypt.
8

onsdag 5. september 2012

Rampelys

Rampelys av Espen Lund.

Rampelys er Espen Lund sin første roman.

Handlingen foregår i Trondheim.
Hovedpersonen Finn, en fraskilt kommunal byråkrat med en datter, synes at livet for tiden er ganske kjedelig. Han spiser Fjordland til middag, leser VG og ser på tv, mens han venter på at drømmedamen skal dukke opp.
Dette er noe han ønsker å forandre på, han vil bli mer handlekraftig og  komme i rampelyset. Han begynner å svømme og melder seg inn i et sangkor. Å bli formann i Elvebredden borettslag er også et av målene. For å tre frem i rampelyset og høste berømmelse, vil han gjøre borettslaget til det første grønne og miljøbevisste i landet.

Men så flytter Anne Berit inn i naboleiligheten...................




onsdag 6. juni 2012

Hallo der nede av Anna Fiske

Hallo der nede er den nyeste boka i billedbokserien Hallo av Anna Fiske.Tidligere er vi blitt kjent med Byen, Planeten og Jorda. I denne boka følger vi livet til insektene og småkrypene som bor under jorda.Tusenbeinet som strikker sokker, grevlingene som ikke finner veien ut og hoppeloppa som hopper på trampoline.Vi følger insektene og småkrypene gjennom 16 måneder og vi får følge med hva som skjer under jorda i de ulike årstidene.Blir tusenbeinet ferdig med sokkene?Finner grevlingene veien ut ? Veldig morsom myldrebok som fenger barn i alle aldre, og sikkert også en og annen bestemor.

10

onsdag 23. mai 2012

1Q84

1Q84 av Haruki Murakami.
1Q84 er en av største japanske boksuksseer på lenge. Dere som har lest og likt "Kafka på stranden", vil helt sikkert elske denne boka også.
Her  møter vi Aomame og Tengo. Hovedpersonene lever sine egne liv på hver sin kant av landet. Men noe er det som knytter dem sammen. Langsomt nærmer de seg hverandre.
Hva er det som knytter dem sammen? Kommer de til å møtes? Hva er egentlig 1Q84?
En spennende og magisk roman. litt utenom det vanlige.
1Q84 er en triologi. Jeg har bare lest bind 1 og 2, men gleder meg til fortsettelsen.

10

onsdag 22. februar 2012

Satelittmenneskene av Hans Olav Lahlum.





Les Satelittmenneskene av Hans Olav Lahlum, hvis du er en Agatha Christie- tilhenger.

En spennende politiroman, med 11 mennesker rundt et bord - en av dem blir forgiftet. Hvem er den skyldige?

Et Satelittmenneske er et menneske som sirkler i bane rundt en hovedperson.

Menneskefluene av samme forfatter anbefales også.

10