mandag 27. april 2009

Beretningen om herr Roos av Håkan Nesser.




Endelig en ny krim av Håkan Nesser.




Hovedpersonen herr Roos er like spennende som et glass vann. Han kjører 44 kilometer hver dag til og fra jobb. Han er gift og har to stedøtre og en sønn fra et tidligere ekteskap. Men så vinner har i tipping og kjøper seg et lite småbruk utenfor byen der han bor. Sier opp jobben og forteller kona ingenting. Og så begynner det å skje ting. Anna Gambrowska dukker opp. Hun har rømt fra et behandlingshjem for rusmisbrukere og ender opp på småbruket til herr Roos. Et drap skjer og våre to ender opp i en vanvittig flukt sørover i Europa.


Så kommer kriminalbetjent Barbarotti på banen. Han leder etterforskningen på de to som er på rømmen.


Håkan Nesser er en ener innen krimlitteraturen. Gode personskildringer og gode plott. Kriminalgåten er ikke bestandig det viktigste, men spennende blir det likevel. Anbefales til krimelskere.

9

Utskudd av Sadie Jones.


Sadie Jones debuterer her med en oppvekstroman fra England. Lewis er gutten som vokser opp i etterkrigstidens England, i en liten by utenfor London. 10 år gammel opplever han å være vitne til at moren hans drukner. Så han vokser opp med en meget autoritær far, som mener at moren ga Lewis for mye kjærlighet. Så her er det nok en gang omsorgssvikt og dyster oppvekst.
Lewis blir utskuddet som aldri passer inn, han havner i trøbbel og slosskamper.

Romanen var spennende nok, men jeg for min del har fått nok av tragiske barndommer og ødelagte liv.
6

fredag 24. april 2009

Den amerikanske sjømannen


Karsten Lund (DK) har skrevet en bok som det ikke finnes så mange omtaler/anmeldelser om.

Kanskje fordi forlagets sammendrage er for meg ganske misvisende. Det viser til malernes Skagen rundt 1900, til en forbannelse som preger en fiskerfamilie i flere generasjoner og en havarert norsk båt. Jo, alle ingrediensene er med i boken, men boken er så mye mer.


Den er først og fremst en beskrivelse av fortellerens søket etter identiteten. I løpet av 75 år vil, i en familie, utvikle seg andre sosiale status, andre levesett, annen smak, andre moralske verdier og annerledes forståelser av livsnødvendigheter. Det finnes nærmest et kvantesprang mellom oldefaren som knapt kunme skrive og oldebarnet som er blitt en internasjonal annerkjent biokjemiker. Den amerikanske sjømannen som forliste i 1902 og ble pleiet av oldemoren, blir dermed en katalisator for fortellerens søk. Vi følger ham i hans dykk i fortiden, og blir litt etter hvert kjent med velbeskrevet personligheter. Vi erfarer at vi, som fortelleren, har mye å takke for generasjoner som pløyet veien foran oss.


Vi er langt fra den "grå sild fortelling" som omtallen forestiller. Jeg er glad for at jeg ikke satt for mye vekt på den, ellers hadde jeg plassert boken i reolen for bygde romaner, hvor den ikke hører til!

7

torsdag 2. april 2009

Er kjærligheten og kunst et uttrykk for galskap?


"Kvinnen fra månen" er en biteliten bok som kan leses i løpet av en kveld eller to.

Den er skrevet av en foreløpig ganske ukjent italiensk forfatterine - Milena Agus-, og innholder alle elementer som kunne selge til gull i kiosklitteratur: en kvinne som "overreagerer" med galskap på kjærlighet, som lider av mangel av den, etterkrigstiden i en rasert Italia, den store forelskelsen som kommer for sent, alt i et trangtsynt småborgelig miljø.


Men dette, selvom det er lettlest er ikke billig litteraur, men en velskrevet bok, hvor alle ord har en rolle og en betydning.

Barnebarnet prøver å nøste opp historien om hennes kjærlige men "rare" farmoren. Hun prøver å fortelle det som hun har forstått, med stadige og tildels råe tilbakeblikk til farmorens ungdom. Men forstår hun hvorfor og hvordan? Det gjør hun sikkert men ikke før siste side i boken!


Hele boken er knapp, historien tilsynelatende svært enkel. Likevel beskriver den sjelens dype avgrunn, og blir dermed en oppbyggende roman for enhver som mener at kjærligheten i alle sine fasetter, er en viktig livsingrediens.

7

Sitrontreet


Da jeg kjøpte filmen for biblioteket, var jeg ute etter en fortelling som skulle gi meg et mer balansert bilde av palestinernes situasjone i Gaza.
Sitrontreet innfrir. Den er en palestinsk og israelisk samproduksjon, som tar for seg 2 kvinnesskjebner på hver sin side av "muren".
Filmen tar ikke parti, den beskriver hverdagen, store og små heltemodigheter fra et område i verden som oppfattes i media som forgården til helvete. Og det er det livet i Gaza er... for alle partene som er involvert!
"Små tuer kan velte store last". Den bittelite steinen av en film, er forhåpentligvis en del av den tuen, og fremkaller ikke bare vrede, men også håp, det håpet som finnes i hverdagen, i menneskelig mot, og støtte fra omverden. Se filmen, og bidra!
På YouTube
9