En sart , svart og rar kjærlighet

Romanen til Jan Chr.Næss fikk fram assosiasjonen til et snøfnugg: så lett å lese, så lett å trives med. Den beskriver en ganske banal kjærlighetshistorie: de møtes, de tiltrekkes av hverandre og de lever lykkelige alle sine dager.Men prøver du å slikke snøfnugg i deg, overlater det en liten besk smak, akkurat som en mandelkjerne, litt bittert, men full av sødme. Nå skriver jeg om boken, som om den var en årgangsvin, og den kan faktisk arte seg slik. Når romanen avsluttes, og leserusen legger seg, begynner "dagen derpå": hvem av de to har egentlig vunnet den store kjærlighetsgevinsten, hvem er egoist og hvem gir avkall, er det egentlig en kjærlighetsroman man har lest? Den som leser finner svaret som passer, men boken er verdt å bli lest, ikke minst på grunn av det perfekte omslaget laget av Stian Hole.
9

Snøstorm og mandelduft.

Snøstorm og mandelduft av Camilla Läckberg. Endelig en krim fri for pedofili, trafficking, overgrep, barnemishandling osv. Kun et drap og en oppklaring i ekte Agatha Christie stil.

Boka er kort og enkel og heldigvis godt under 400 s. bare 149 s.Helt sikkert ikke det beste Läckberg har skrevet, men grei å ha med på både tog og fly. Lett å lese og lett å ta med seg.

6

Hotellet på hjørnet av bitter og søt

Jamie Ford debuterer med denne nydelige historien fra Amerika på 1942-tallet. Dette er en meget sterk kjærlighetshistorie mellom japanske Keiko og den kinesiske gutten Henry. Her får vi føle det betente forholdet mellom amerikaner, japaneser og kineser under 2. verdenskrig. Vi får også innsikt om interneringen av familier med japansk avstamming etter Pearl Harbor. Japanesere som blir vilkårlig utsatt for arrestasjoner og deportert, er en skamfull del av Amerikas historie.

En varm og stillferdig bok som lever opp til sin tittel. En historie til ettertanke om forbudt kjærlighet på grunn av sin etniske bakgrunn.

8

Morgen i Jenin

Man kan lett sette seg inn i den frykten og håpløsheten som følger med i krigen mellom palestinere og israelere i denne boka. Den er beskrevet med en usentimental og usminket opplevelse. Vi følger den libanesiske jenta Amal sin oppvekst, der historien blir veldig nær og følsom i all sin grusomhet. Boka tar for seg inngrepet i en families skjebne som følge av kaoset som oppstår når en av familiens sønner blir stjålet av et israelsk ektepar. Her får vi et sjeldent nært innblikk i Palestinakonflikten.

9

Å vokse i flere kulturer

Det bør innrømmes at jeg har ikke lest boken av Assia Djebar som ble utgitt i høst.
"Stort er fengselet" forekom meg som enda en bok om kvinnenes situasjonen i den muslimske verden. De har florerte i de siste. De fleste har originale synsvikler, men det er tross alt andre tema som bør også utforskes.
Likevel, siden forfatteren skriver på fransk - og jeg leser jo så mye fortere språket -, har jeg tatt noen skritt i hennes verden.
Jeg har nettopp lest "Nulle dans la maison de mon père" (Ingenting i mitt farshus), 2007. Her beskrives barndommen i små episoder som antagelig ble avgjørende for den kvinnen hun senere ble. Hun dømmer ikke, hun bruker ingen revolusjonnære utrykk, hun er fremdeles svært respektfull når hun skriver om foreldrene, landet, franske kolonialismen.
Samtidig alltid underliggende står følgende spørsmål: hvem er jeg, som går på franske skole, snakker fransk, men tilhører en undertrykt kulturminoritet, hvem er jeg som slipper lett fra burka, driver med idrett, men lider under mennenes overalt værende blikk?
Språket til Djebar er absolutt nydelig, nuansert til minste begrep: slike nuanser kan alle menneske lære seg å bruke for å grave i egen fortid, og hente der det som gjør at "jeg er meg"!

Verkene til Assia Djebar er ikke en beskrivelse av en fremmende kultur, som får leseren å sukke om "hvor forferdelig alt dette er". Hun tar utgangspunkt i den dikotomien hun kjenner best for å hjelpe leseren fram i eget liv. For den saksskyld, vil en leser født i Oslo, og bosatt i Namsos antagelig kjenne igjen den kulturkløften av å være hjem, men ikke helt. Dermed kan man si at Djebar ikke bare relaterer fra en kultur som tiltrekker eller skremmer, men rører det universelle i en hver av oss. Les henne!

8

Om å sy livet sitt på vrangen!

Lenken som jeg kobler til, sier det meste om "Det broderte hjertet" av Carole Martinez.

Boken ble kjøpt som en "sommer-roman" med kjærlighet, sorg og glede, og antagelig fengende nok for å bli lest under en parasoll.
Jeg har nettopp lest den i OV (=fransk), og bør si meg litt uenig med Stinema. Originalspråket er skjønt og velbrukt: det bør har vært gjort et slett oversettelsesarbeid for at det skal oppfattes som pompøs. Men fransk er egentlig et forseggjort språk som kanskje kan lett mistolkes av realister.

Boken hadde tjent å bli litt avkortet eller fortettet. Både første og siste del innfrir, men midten er alt for lang og tildels unødvendig.

Nettopp p.g.a. språket, øker jeg bokens karakter fra 3 til 5. Men er du glad i Coehlo, ville du sikkert ha gitt den en 9.er!

Glassrommet av Simon Mawer.

Glassrommet er storstua til familien Landauer. Huset blir bygd av Liesel og Viktor Landauer. Et arkitektonisk kunstverk av et hus. Enkelt, storslått og vakkert. Og det er her i Glassrommet hele handlingen ligger.

Vi er i Tsjekkoslovakia like før 2. verdenskrig bryter løs. Viktor er jøde og familien flykter. Nazistene overtar huset og bruker det til forskning. Senere når tyskerne taper kriger, er det den sovjetiske frigjøringshæren som flytter inn.

Huset eller Glassrommet får gjennom hele boken nye eiere og forteller om nye menneskeskjebner.

En historie om samliv, utroskap, kjærlighet og kunst.

8

En av de beste Irving

John Irving har blåst mye frisk luft på litteraturen for en hel generasjon. Før de latinsk-amerikanske forfattere ble alminnelig kjent i Norge, og ga oss den alvorlige/burleske synsvikelen på livet, hadde allerede John Irving gitt oss Garps bok.

De neste bøkene hans ble revet bort fra bibliotek og bokhandel. Men i de seneste år, har han merkelig nok nærmest fått sove i fred på reolene hos oss. Det må antagelig skyldes at det er måte på hvor mange bjørner og brytningskamper en orker å lese om: for min del sluttet jeg å lese Irving etter Den fjerde hånden, han begynte rett og slett å bli kjedelig.

Det sies at gammel kjærlighet ikke blekner så fort,og dermed ble Siste natt i Twisted river en av sommerlektyrene mine, og det ble som å treffes på nytt!

Er det fordi vi modnes samtidig, forfatteren og jeg, at jeg finner en innsikt til livet som passer meg akkurat nå? Boken er gjennomsurret av kjærligheten enhver føler for barna sine, uansett alder eller livsførsel, av følgende bekymringer, misfortåelser og tilgivelser.

Dessuten en ganske inngående analyse av skriveprosessene underveis ligger alltid tilstede som bakgrunn i boken. Dette er ganske interessant å følge med, og setter mange spørsmåltegn ved selbiografisk sjanger.

Sist men ikke minst, tar forfatteren oppgjør med USA's politikk etter 11.september.

Alt dette er nytt i Irving sitt forfaterskap. Naturligvis serverer Irving noen porsjoner bjørn og noen porsjoner bryting, samt mange matoppskrifer. Det finnes også definitivt alt for mange gjentakelser i boken. Likevel ble du forført av forfatterens tidligere bøker, er det nå anledning å ikke bli skuffet!

7

Når gudene tar tak i saker og ting...

Jeg ble kjent med Arto Paasilinna sitt forfatterskap gjennom "Kollektiv selvmord" som ble utgitt i Norge i 2007. Ordet burlesk brukes ofte for å beskrive forfatterens skrivemåte. Norsk riksmål Ordbok definerer ordet burlesk som grovkomisk. Paasilinna har pondus, er skåret ut som en bjørn, er finsk, dveler ikke for å bruke kraftige uttrykk, og har humor. Men han er ikke grov komisk. Tvert om, skriver han med ømhet om personer og situasjoner, som riktig nok er ofte annerledes enn for folk flest. Jeg ville ellers si at han skriver pikareske romaner. Han skriver seg i en rekke av forfattere som Cervantes, Jorge Amado m.f. Dessuten dufter bøkene hans av furu og bjørkerist. Bør leses!

8

Forresten har jeg bladd litt i "Min Kamp", og Sofi Oksanens "Stalins Kyr". Den ene er kritikkrost, og den andre har vunnet Nordisk litteraturprisen 2010. Så trist, så egosentrert, gi meg eller en rørslig finsk forfatter.

Lottomillionæren av Patricia Wood.

Perry har en iq. på 76, men han er slettes ikke dum.

Perry, lottomillionæren, er en sjarmerende 31. årig mann. Han har vokst opp hos bestemoren sin, og hun har lært han alt han trenger å vite, som å se forskjell på venner og fiender.

Da bestemoren dør og Perry vinner 12 mill. dollar, er denne kunnskapen ekstra viktig.

Selvfølgelig dukker det opp mange som vil ha en del av kaka, både hederlige og uhederlige venner og slektninger.

Det er Perry som forteller og hele tiden dukker det opp gode råd fra bestemor, som hjelper han videre.

Koselig roman om vennskap og kanskje også litt kjærlighet.

8

På høye hæler over Grønland

Dette er en lettskrevet roman av Siri Østli med et fargerikt persongalleri, ispedd mye humor og intriger.Den har et språk med humoristisk tone, og forfatteren klarer meget godt å skildre de forskjellige mennesketypene. Boka vil nok fange interesse til den unge romanleser, men passer godt til alle aldre som liker "feelgood" romaner. Den handler om å finne "den rette" som både lykkes og mislykkes.

5

Harjeet

Jeg var så heldig å være til stedet under en forfatterdebat om biografi som litteratursjanger, hvor Romeo Gill deltok i. Jeg forstod ham som en mann av få men vel overveide ord, med en rik og dobbel kultur, en mann enhver burde lytte til når det gjelder vårt multikulturelle samfunn.

Selv sier han at han føler at han har levd i flere sekler, født på landsbygda i Punjab på 70-tallet, og vokst opp i Drammen. Han sier også at å skrive om et menneskeliv er å klargjøre eget liv for seg selv.
Boken er sterkt preget av forfatterens egne opplevelser, han skriver nærmest en dagbok som dekker ca. 5 år av bardommen før han kom til Norge. Hans far var en av de første indiske statsborgere som kom til Norge. Han var ikke bonde som Harjeet, men barna må å levd i et tradisjonsrik bondesamfunn, som er så fengende beskrevet i romanen. Mattradisjoner, hygiene, jorddyrking og dyrehold, naboforholdene, tvangekteskap, infrastruktur m.m. er relatert og beskrevet fra innsiden, og "som det faller meg rett å skrive det (sic.)" Boken er en fortelling om å prøve, å risikere, og å ta ansvar. Den er også en førstehånd reportasje som skaper forståelse, og bygger bro mellom 2 kulturer. Romeo Gill avsluttet med " Gi oss tid!", underforstått før dere dømmer: hans bok vil bidra sterkt til å gi oss tålmodighet.

8

1 god + 1 middels + 1 god: norsk krimlitteratur

Ruben Eliassen er en sjarmerende mann som har åpnet litteraturverden for mange tenåringer. Hans debut som krimforfatter måtte jeg lese. Vi dør så sakte, 1. bind i en planlagt trilogi har jeg lest for noen uker siden, og allerede glemt. Ikke så veldig godt skrevet, litt kjedelig tross rosende anmeldelser. Vet ikke ennå om jeg vil kjøpe kommende bind.
3

Voguesville av Cornelius Jakhelln har et utgangspunkt utenom det vanlig. Etterforskeren KING er en måke, like lite raffinert som måkene flest. Han bør løse krimgåten for å opprettholde ryktet og omdømmet sitt, og dette greier han etter flere "prøv og feil". Kritikkerne sier at forfatteren har skrevet en parodi, og latt seg inspirere av tegneseriekonsepter. Vel, i så fall savner jeg mer konsekvens i romanoppbyggingen: en måke som raper og gråter alkoholiserte tårer blir ikke nødvendigvis en Kamerat Napoleon, og Jakhelln har en lang vei å gå før han kan sammelignes med G. Orwell.

5

Dødelig applaus av Øystein Wiik overasker positivt. Forfatteren er mest kjent som operarsanger, bl.a. fra oppsettingen av "Les misérables". Han legger intrigen i dette kjente miljøet. Selv om jeg gjettet meg til utfallet av romanen ca 100 sider før slutten, var det virkelig en fryd å følge med hvordan det skulles nøstes opp. Skurkene er troverdige, prisen som betales for å holdes i rampelyset like så. En god krim!
7

Forresten har jeg avsluttet Berlin- trilogi av Philip Kerr. Tredje boken er like god som første, men det er ikke norsk krim, så..., men anbefales!

Potensgiverne av Karin Brunk Holmquist

For en morsom og koselig bok. Søstrene Tilda og Elida, på 72 og 78 år sjarmerte meg i senk. To søstre som fremdeles bor hjemme i barndomshjemmet i en liten by i Sverige. De følger sine faste rutiner til punkt og prikke, helt til en ny og sjarmerende mann flytter inn i nabohuset. Da våkner søstrene til liv igjen og glemmer broren, som vil overta huset og flytte søstrene på gammelhjem. -Og da søstrene finner det nødvendig å innstallere vannklosett, får de en ide om letttjente penger.

Underholdende, morsom og sjarmerende bok, som det var vanskelig å legge fra seg.

10

Valdemarsdag av Kim Leine.

Historien om et mord. Et mord som begås allerede i første kapittel. Erik, hovedpersonen dreper sin fraseparerte kones elsker. Så dette er ikke en kriminalroman, men en fortelling om hva som ligger bak drapet. Morderen, Erik, er hovedpersonen. Hans livshistorie fortelles og slutter med drapet ,Valdemarsdag 15. juni 1936. Valdemarsdag er offisiell høytidsdag i Danmark.

Boka er utrolig godt skrevet, med masse detaljer og gode beskrivelser av både personer og omgivelser.

Det sies at boka er selvbiografisk og at Erik er forfatterens farfar.

Les om forfatteren her.

8

Drømmehjerte

Drømmehjerte av Cecilia Samartin.
Dette er en gripende fortelling fra Cuba i 1956. Livet til de to kusinene Alicia og Nora, som er bestevenninner, blir skildret sterkt og levende. Boka viser resultater av Castros revolusjon, og livet deres blir snudd opp ned som en følge av dette. For den som liker "lett" litteratur, er dette ei bok som du vil skal vare lenge. Dette på grunn av sin fine fortellerkunst, vennskap, kjærlighet og ikke minst tilhørighet. En dramatisk og nydelig fortelling, men med en smule overdreven avslutning. Cecilia Samartin ble kåret til årets debutant i USA.
8

Tapets barn

Ved foten av fjellet Kachenjunga i Himalaya bor en bitter dommer som ikke ønsker annet enn å leve i fred. Han får besøk av barnebarnet Sai, som er blitt foreldreløs. I huset bor dommerens kokk, som styrer og steller i det forfalne huset, og prøver å holde øye med Sai. Kokkens tanker og lengsel går hele tiden til sønnen Biju som jobber på restaurant under svært tøffe forhold i New York. I denne indiske landsbyen finnes veisperringer og streng overvåking av landsbyens befolkning og mye offentlig uro. Mange vil være forberedt på streik og portforbud, og det medfører hamstring av mat og sterk drikke. Den usympatiske bestefaren virker mer opptatt av hundens ve og vel enn barnebarnet. Historien blir lang uten at noe overraskende skjer, mange trivielle hverdager. Handlingen gir tidvis glimt av humor gjennom beskrivelsen av de engelske kolonistene. Boka viser oss også et trist innblikk i det indiske samfunn, som gir en negativ stemning. Hopper mye fram og tilbake i tid og sted og blir derforlitt vanskelig å følge med. Kiran Desai ble tildelt: The Man Booker Prize i 2006 for boka.

6

Alle dine brenninger

Etter mange år vender Rakel tilbake til heimbygda Værret i Nord-Norge. Gjensynet med faren vekker opp minnene om sin vanskelige oppvekst, der følelser strides mellom vekkelsesmøter, bedehus, fyllefest, tvil og tro. Her er familietragedier med shizofreni, voltekt, sladder og kjærlighet.En meget frodig og gripende historie som dikteren Villy Solheim må ha hatt et godt kjennskap til for å formidle så levende om oppveksten som foegikk for et par generasjoner siden. Ei lettlest, saftig og begivenhetsfull bok hentet fra datidens hverdag.

7

En ganske frisk gammel mann

"Mann i mørket" er siste boken av Paul Auster utgitt på norsk. For meg er det første kontakt med den berømte amerikanske forfatteren. Jeg må inrømme at de forrige utgivelsene fristet svært lite, men denne boken som er mye mindre i omfang, var en overkommelig lesning. At hovedpersonen er en 72-års gammel og søvnløs mann, øker ikke akkurat forventningene til underholdning, og coveret er ikke heller den man legger mest merke til på reolen. Dette må være en alt for seriøs bok!Den er faktisk det, samtidig som den fenger utrolig. Gubben er langt i fra å være gubbete: han har en driv i seg, en appelerende måte å tenke på som ikke tillater leseren å forlate ham. For å møblere nettene sine, og for å ikke tenke alt for mange tunge tanker, fabulerer han en paralell verden, som er -utrolig nok- ganske troverdig i sin science-fiction-aktighet. Men skyggeverden greier ikke fullstendig å frigjøre ham fra et langt liv som han ikke er så stolt av. Dermed får vi også dele minnene hans som er rike av kjærlighet og svik. Den som antagelig får dra mest nytte av hans livserfaring, er datterdatter som bærer en ufattelig sorg: hennes kjæreste er nettopp bli henrettet i Irak. Sammen med henne, fikk jeg en del små livslekser som jeg ikke ville ha vært foruten.

Moralen: ikke la deg villede av et trist cover og tafat forlagsinnledning, ofte er boken mye bedre enn som så. Å det kan være det motsatte også i mange tilfelle!

7

"For det er kveld hele dagen for den som er uten sin elskede"

Preeta Samarasan har skrevet sitt først roman om hjemlandet Malaysia, og kaldt den "Kveld hele dagen". For hver ny bok jeg leser, prøver jeg å forstå hvordan tittelen ble til. I dette tilfelle, synger, på side 319, en av hovedpersonene verset som er sitert over. Sannelig , er tittelen velvalgt. Hele fortellingen består av en vandring i en kjærlighetsløs og bekksvart natt: ekteskap uten kjærlighet, barn uten kjærlighet, tjenere uten kjærlighet, eldre uten kjærlighet. Er det virkelig mulig å overleve dette inferno av usagte ord og fraværende relasjoner? Noen har skrevet at det er humor i boken, men jeg finner bare depresjon og egoisme. Så stiller jeg meg spørsmålet om det var verdt å bruke flere dager for å komme gjennom boken. Svaret må likevel bli "Ja". Det er en roman som tar for seg et svært vanskelig men universal emne: bak fasaden på et hvert hus, gjemmer det seg mange hemmeligheter, uansett hvor prektig den er: det må dermed bli en litt ubehagelig lesning. Temaet er svartere enn svart, men beskrivelsen er mesterlig i så måtte: hemmelighetene avsløres lag etter lag, og det blir vanskelig å legge fra seg boken før alt er blitt klarere. Dessuten hva viste jeg om Malaysia? Gjennom hele fortellingen drypper det av historiske begivenheter, kulturelle særpreg, mattradisjoner, sosiale og etniske beskrivelser. Dette ga meg lyst til å lese mer om landet og plassere det på kartet. Skal du lese en bok om en annerledes barndom, vil jeg likevel anbefale at du leser "Afrikaneren"[se under] framfor denne boken.

6

Afrikaneren - Om en uvanlig barndom

Le Clézio er et kjent navn for leserne i fransktalende land. Han assosieres ofte til fransk "Nouveau roman",med Butor, Sarraute, Perec m.fl. For meg, har forfatteren ikke vært interessant å bli kjent med: forfatterskapet luktet fremdeles litt for mye av pensum og pliktlesning. Så for noen uker siden kom norske oversettelsen av "Afrikaneren" i en kulturfondspulje. Etter å ha bladd litt i boken, bestemte jeg meg å gi forfatteren en ny sjanse og leste romanen på fransk. Det ble en overraskende opplevelse! Riktig nok er skriveteknikken ganske minimalistisk og fåmælt. Gamle utydelige svart-hvitt fotogafier gir en nostalgisk preg til boken som inneholder knapt 100 sider. I bunn og grunn er det en bok som kunne være lett å overse igjen. Heldigvis, gjorde jeg ikke det: et nytt litterært univers åpnet seg ved 1.side. En reiseskildring, en barndomsskildring, en refleksjon om hvorfor en blir det menneske man er, alt dette fikk jeg i løpet av 2 korte lesekvelder. Jeg ble oppslukt, så nå har jeg bestilt fra Deichmanske 2 bøker til av Le Clézio. En hemmelighetsfull forfatter som vil, forhåpentligvis, åpne seg litt til for en ny beundrer.Det kjennes som at han har så mye mer å gi, og å lære meg. Jeg gleder meg!

7,5

En nåde av Toni Morrison

Jeg tok meg tid å finne betydningen av ordet "nåde" i Norsk riksmåls ordbok.

• Guds godhet og barmhjertighet ved tilgivelse av synd.


• Bevågenhet, gunst, velvillig overbærende sinnelag vist overfor underordnede eller avhengige.


• Gave som man ikke har gjort seg fortjent til.

Toni Morrison dekker alle aspektene av ordet i den lille boken, som er, for meg, den beste forfatteren har skrevet. Den er lettere å lese enn f.eks. "Kjærlighet" eller "Elskede", men samtidig innholder den alle forfatterens hovedtema: afroamerikanske kulturskilder, slaveri, menneskelig verdighet og en dyp sanselig beskrivelse av naturen.
I kritikken som tittelens lenke henviser til, fortelles det mest om de 4 kvinnene som er hovedpersoner i romanen, og om deres skjebne på 16.hundretallet i Nord-Amerika, ved begynnelsen av slaveriet. De er enten gift, kjøpt eller fått av godseieren Jakob. Sammen utgjør de et av mange mikrosamfunn som skal skape det USA som vi kjenner nå. Nåden trenger de for å leve sammen og overleve. Nåden bør både gis og tas imot.
Likevel, har jeg satt enda mer pris på bifigurene som Scully og Willard, smeden , enkefru Ealing og datteren Jane: de er driverne i romanen, tilskuere som gir kvinnene i ekstra dimensjon i livet sitt.
Som vanlig, hos Toni Morrison har boken mange forståelsesnivå, og det er opp til enhver å bestemme hvor dypt en vil reflektere over det som leses. Uansett nivået du velger, garanterer boken en rik opplevelse, og kan være inngangsnøkkel til Toni Morrisons forfatterskapet.
9

Et landskap av umulige lengsler av Anuradaha Roy.

Hvis du liker å lese om andre kulturer og fjerne land, er dette noe for deg. Forfatteren tar oss med til landsbygda i India . Romanen begynner i 1907 og ender opp i 1950-årene. Her er det virkelig grobunn for umulige lengsler. Kastesystemet gjør giftemål mellom to forskjellige kaster umulig, som to av hovedpersonene får erfare og enker må forbli ugifte resten av livet.

Vi følger en familie gjennom tre generasjoner. Familiens overhode Amulya grunnlegger en fabrikk i landsbyen Songarth. Han tar til seg en foreldre-og kasteløs gutt, som vokser opp sammen med hans morløse datterdatter.

Som et bakteppe får vi høre om Indias etablering som selvstendig stat og om hvordan det berørte mange.

7

Brick Lane

Den 18-årige piken Nazneen fra Bangladesh, må flytte til London p.g.a. sitt arrangerte ekteskap med sin 40-årige ektemann. Hun kan ikke engelsk og føler seg ganske forvirret i sin nye tilværelse. Den eneste kontakten med fortiden, er brevveksling med sin søster Hasina, som er utstøtt av familien, fordi hun giftet seg uten samtykke med familien.

Nazneen lurer på om det er skjebnen som styrer livet hennes, eller om hun kan påvirke det selv.

En meget velskrevet god bok som tvinger oss til å se livet fra hennes ståsted.

Den lå på den engelske bestselgerlisten i 2003 og ble nominert til Booker-prisen.

8

Klassen

Filmen anbefales til alle foreldrene som ønsker å være flue på veggen, til alle som har en mening om læreryrket, og til alle som tror at de har funnet en optimal løsning for å integrere mutlikulturelle ungdommer i lokal samfunn.

Filmen, som varer litt over 2 timer, tar oss i et klasserom på en ungdomskole i Paris. Læreren spiller seg selv, elevene kommer fra mange verdenskanter, men også Paris. De er rebelske og søkende, barnslige og bastante, sjarmerende og farlige som alle i den alderen verden over. Hva gjør en så liten og sammesatt verden med de unge og de voksne? For å jobbet i den verden før, synes jeg at det var på tid å bli minnet om virkeligheter som vi alle har sterke meninger om, men egentlig vet svært litt om.

7

Filmtrake på YouTube

Om et rå-dyr

Magda Szabo slo til meg med full kraft, da jeg leste Døren for noen år siden. Det var en annerledes roman, tilsynlatende vanskelig å lese. "Døren" er bygget opp på en ambisiøs måte, beskriver en verden av varme og kulde, av ord som er for sterke eller ikke sagt, av omkalfattert sosial rangering, og er faktisk ikke såå spennende. Men leseropplevelsen er desto mer varig: boken melder seg til hukommelsen så fort den skal sammenlignes med andre, og vinner ofte! Likevel vinner den ikke på "Rådyr", som kom ut 1.gang på norsk i 1969. Den hadde gått meg hus forbi, men ble heldigvis trykket igjen høsten 2009. Universet til Magda Szabo er det samme. Denne gangen har jeg-fortelleren en svært sammesatt personlighet som ser ut å være hovedsakelig drevet av et utømmelig hat til alt/alle som ikke deler hennes livsanskuelse. Som Emerenc i "Døren", er Eszter i "Rådyr" en outsider som vinner, en som dikterer verden hvordan den skal være.Hvis du klikker på tittelen til innslaget, leser du i kommentaren fra NRK at man ikke vet riktig hvem som snakker, eller til hvem det snakkes. Jeg tror at Szabo har villet holde seg så nær virkeligheten i forhold til fortellerens tankegang, at hun har prøvd å skrive deretter. Når vi lar tankene vandre, blir vi ofte forbauset over assosiasjoner som ubevist bygger seg opp: vi reiser i fortiden og i framtiden, vi kobler mennesker/hendelser som ikke har noe med hverandre å gjøre, og lager en verden som er virkelig kun for oss selv, fordi vi kjenner alle forutsetninger så godt. Eszter sitter i gresset fordi en skadet fot gjør vondt. Små ting rundt henne vekker tankene, og romanen starter: Eszters romanen over eget liv, egne gleder og sorg. Som sådan, kunne vi alle ha skrevet denne romanen, men vi er dessverre, eller heldigvis ikke Magda Szabo!For "Døren" har mange lesere gitt positive tilbakemeldinger, jeg håper at " Rådyr" får samme mottakelse.

8