mandag 26. januar 2009

Lykken i livet


Den tittelen som minner om svært letttleste bøker er ikke rettferdig mot innholdet. Uten å ha noen forståelse for originaltittelen"Mutlukuk" hadde jeg valg ordet "Miraklet" i stedet.
Ö.Z. Livaneli er ikke vanskelig å lese heller, men boken er rikere enn en skulle tro ved å legge vekt på tittelen eller omtalen fra forlaget.
Vi blir kjent med 3 liv, 3 skjebner, 3 kulturelle bakgrunn som gir en ganske god forståelse av dagens Tyrkia. Landet har bestandig vært et interessant historisk tilfelle: det er en geografisk og kulturell overgang mellom Europa og Asia, det er strategisk plassert på geopolistiske kartet, og med myteomspunnet Istanbul, er det også en barometer for "allmenntistand" i verden.

Meryem fra "tilbakestående" Anatolia, Cemal som slås mot PKK, og universitetsprofessoren Irfan, har en ting felles: de vet ikke lenger hva som er rett, er malplasserte i sitt liv,og bør ta et oppgjør med det.
Forfatteren, akkurat som O. Pamuk , beskriver både Islam, kurdisk "terrorisme" og rikmannslivet med innsikt. Han unngår melodamatikken, men får fram følelser og refleksjoner hos leseren. Samtidig er han lettere lest, og, er dermed et lettere alternativ til nobelprisvinneren, om en vil tilhegne seg kunnskap om landet, og samtidig lese en god bok.

Noen lesere har ergret seg dypt over oversettelsens kvaliteten, og dette trekker ned endelig karaktersetting til

6

onsdag 21. januar 2009

Mars fioler



1.bind i trilogien "Berlin Noir" , er en spennings- og historisk roman i ett.
På den ene siden, en ex-politimann som er blitt lei av den korrupte organisasjonen, på den andre siden Hitlers regimet som forsterker grepet om makten og viser et glansbilde av regimet under OL i Berlin 1936.
Som spenningsroman, innholder boken alle gode ingredienser: en helt som har sine sviner i skogen eller ikke skyr noenting for å oppnå både resultater og penger, skruppelløse bi-personer, pene damer, mørkebrune kontor osv.
Som historisk roman, er boken tuftet av personligheter som er siterte ved navn eller lett gjenkjennelige. Deres politiske maktspill, som skulle være så godt kjent, er beskrevet på en så fandenivolsk måte, at det er rett og slett spennende å lese igjen om det .
En original synsvinkel for å presentere en intrige som i utgangspunkt ikke kommer med noe nytt.
7

Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda.



Mitt første møte med Anna Gavalda, og det blir helt sikkert ikke det siste.

Her skriver hun om kjærlighet, vennskap, kunst, matlaging og alderdom. Interessante personer med interessante interesser.

Vi er i Paris og blir kjent med fire sårede og ensomme personer, som av ulike grunner kommer til å møtes. Veldig gode personskildringer og vi blir godt kjent med hovedpersonene, Franck - mesterkokk, Camille - vaskedame og tegner, Philibert - huseier og Paulette - Franck sin bestemor.

En trist og vakker roman, om mennesker som klarer seg til tross for vanskelig oppvekst og motgang.

Denne gangen var det lydboka jeg tydde til og det angrer jeg ikke på. Oppleseren Arnhild Litlerè var god. Boka er skrevet på nynorsk og oppleserens stemme og dialekt passet veldig godt til denne boka.

Romanen er filmet og filmen finnes også på biblioteket. Vet ikke riktig om jeg skal ødelegge denne fine leseopplevelsen med å se filmen. Boka er jo som regel best. Men er jo litt spent på hvordan personene ser ut!

9

onsdag 7. januar 2009

Hviske i mørket


Gunnar Kopperud er en av mine favoritter blant norske forfattere.

Han får ikke priser, blir ikke så mye omtalt i media, og det er vanskelig å finne kritikker av bøkene hans. Jeg siterer fra NRK anmeldelsen: "Det er ein god regel å lytte når nokon kviskrar. Det er også ein god ide å sjå opp når Gunnar Kopperud no kjem med romanen ”Hviske i mørket”.

Enten liker man, eller liker man ikke forfatterskapet til Kopperud. De harde fakta fra den verden vi er del av, beskriver han på en dunkel måte: en vet aldri helt sikkert i hvilken land, i hvilke realiteter han tar oss med. Tanker og drømmer er også en del av hans virkelighet. Mange ganger opplever jeg ubehag i hjertet og sinnet ved å lese bøkene hans, som å gjennomgå en liten vekkelse. Jeg avslutter aldri en bok av Kopperud uten å lure på om jeg har forstått riktig, om jeg burde ha lest den litt nøyere, om jeg har mistet noe på veien...


Denne gangen også undersøker han hva det onde er, hvor en kan finne godhet i mørket, og hvor sårbar denne godheten er, når mennesker presses til det ytterste. En ung, ikke ferdig uteksaminert prest, sendes til Afrika på 17-hundretallet for å døpe slaver på vei til sin ny tilværelse. Han skal oppleve alle fasetter av det paradokset, miste eller finne seg selv, som sagt, vet jeg ikke riktig! Men en ting er sikker, Gunnar Kopperud er en forfatter som du ikke kommer til å glemme, om du tør å gå sammen med ham en liten stund.
8

Graverens datter av Joyce Carol Oates.





Dette er en utrolig flott fortelling, en fortelling om innvandring og rasisme, om vold, seksualitet, klasseskille og musikk. Året er 1936, og hovedpersonen Rebecca, og hennes jødiske familie flykter fra Tyskland og nazismen, til USA. Fra å tilhøre den tyske middelklassen, havner familien i fattigdom.
Romanen er historien om Rebecca, graverens datter, som forsøker å skape seg selv en ny framtid. Hun gifter seg med en brutal mann, som hun flykter i fra. Hun skifter navn og identitet, men fortiden innhenter henne.
Her er det både lukter, kroppshår og svette, vold og brutalitet, men likevel en roman som gjør inntrykk og som man er glad for inneholder 637 sider.

8