Er Elisabeth virkelig borte?

Maud er godt over 80 år. Hun bor hjemme, med hjelp fra datteren og sosiale tjenester. Maud er vennine med Elisabeth, og er "litt" glemsk.
Maud grubler mye. To spørsmål dukker stadig fram: hvilken jord egner seg best til å dyrke squash, og hvor er Elisabeth forsvunnet. Hun er nemlig ikke hjemme lenger!
Etter beste evne, forsøker Maud å løse begge gåter, selv om de virker ganske fjerne fra hverandre.
Romanen gir delvis svar, men den er ikke en kriminalfortelling, selv om den markedsføres som sådan.
Den er tvert imot en dyptpløyende analyse av demens, sett både fra hun som rammes og hennes omgivelser.
Det har virkelig skjedd en forsvinning i Mauds barndom, der hukommelsen fremdeles er til å stole på. Mauds erindringer veves sammen med nåtiden for å skape en detaljert og realistisk beskrivelse av en sykdom som rammer flere og flere.
Ved endt lesing, står jeg igjen med en egen gåte: " Hvordan ble det mulig å fange meg med et så dystert tema, gi meg så mange verdifulle informasjoner, og det fra en så ung skibent som Emma Healey?"
Det navnet skal jeg følge med argusøyne i framtiden, og jeg skal satse på å kjøpe flere av hennes bøker.
8

Moogli fra Michigan

"Homo homini lupus est".
Hvis det er slikt som det gamle ordspråket vil det til at mennesker oppfører seg som ulver mot hverandre, vokser sannelig Margo som en ulvunge. Hun er en Moogli med mange Shere Khan, og kanskje en god Ballo til slutt!
I en avkrok av Michigan, er teenåringen besatt av skyting, jakt og fiske: ikke så annerledes enn tvillingssøstrene som skaper p.t. store bølger på sosiale media.
Hun søker likevel etter det menneskelig i den barske naturen, blandt tøffe og selvopptatte mennesker. Her gjelder det å overleve for alle som en: "det er vanskelig nok å finne ut hvordan en skal leve...uten å bekymre se for hva faen som er normalt. Dette normale livet ditt kan du ha for deg selv."

Naturen er "hovedpersonen" i den romanen. Lesningen kunne derfor bli langsom ved å følge naturens rytme, dens gaver og feller. Men i det miljøet lever også et persongalleri, brautende, krevende, og til tider ufordragelige. Kunststykket i denne romanen er dermed at forfatteren bruker motsetningene og kontrastene mellom de 2 polene for å skape en annerledes og svært fengende fortelling som anbefales sterkt.
7