Karsten Lund (DK) har skrevet en bok som det ikke finnes så mange omtaler/anmeldelser om.
Kanskje fordi forlagets sammendrage er for meg ganske misvisende. Det viser til malernes Skagen rundt 1900, til en forbannelse som preger en fiskerfamilie i flere generasjoner og en havarert norsk båt. Jo, alle ingrediensene er med i boken, men boken er så mye mer.
Den er først og fremst en beskrivelse av fortellerens søket etter identiteten. I løpet av 75 år vil, i en familie, utvikle seg andre sosiale status, andre levesett, annen smak, andre moralske verdier og annerledes forståelser av livsnødvendigheter. Det finnes nærmest et kvantesprang mellom oldefaren som knapt kunme skrive og oldebarnet som er blitt en internasjonal annerkjent biokjemiker. Den amerikanske sjømannen som forliste i 1902 og ble pleiet av oldemoren, blir dermed en katalisator for fortellerens søk. Vi følger ham i hans dykk i fortiden, og blir litt etter hvert kjent med velbeskrevet personligheter. Vi erfarer at vi, som fortelleren, har mye å takke for generasjoner som pløyet veien foran oss.
Vi er langt fra den "grå sild fortelling" som omtallen forestiller. Jeg er glad for at jeg ikke satt for mye vekt på den, ellers hadde jeg plassert boken i reolen for bygde romaner, hvor den ikke hører til!
7
