fredag 31. oktober 2008

Japansk tegnefilm for voksne.


Siden Walt Disney er tegnefilmene ofte oppfattet som barnefilmer for de små. Akkurat som tegneseriene har fått en voldsom utvikling mot tegnet romaner for voksne, blir flere og flere animasjonsfilmer dedikert voksne, selv om barna kan se dem.
Hayao Miyazaki har også regissert "Min nabo Totora" og "Chihiro og heksene", og begge er mer barnevennlige enn Porco Rosso.
Historien i Porco Rosso er ganske tynn egentlig: en rar rød gris slåss alene mot alle for å opprette noenlunde rettferdighet mot piratene i Adriatikken. Men for en voksen person er filmen spekket med antydninger, og er ganske krass mot alle former for totalitærisme. I så måte kan filmen falle under samme kategorien som "Kamerat Napoleon" . Navnet minner om den røde baronen, filmen legges tydeligvis til Italia i førkrigstiden under Mussolini, den kvinnelige karakteren minner både om Marlene Didrich og kvinnene i "Den store Gastby", Pocco Rossos motstander kunne være en ung Ronald Reagan.... Så er det bare å se filmen, og gjette seg fram til alle de gjemte budskapene, en artig lek for en sen høstkveld. Alle omtalte filmer finnes på biblioteket
7
Les mer om filmen
Se trailer på YouTube

Vingetyven av Tove Nilsen.


Boka handler om avstandsforelskele, mobbing, ensomhet, skilsmisse, pubertet og løsrivelse fra foreldre. Historien er skrevet i dagbokform. Historien starter litt kjedelig, men etter hvert som fortellinga skrider frem, blir personene mere interessante og og det blir en overraskende spenning, slik at du må lese videre for å se hva som hender til slutt.
Boka er i kjent Tove Nilsen stil- skildrer hverdagslivet med alle sine små detaljer- kanskje vel mye til tider, men en lett leselig bok.
5
Les mer om boken

onsdag 29. oktober 2008

Husker du Biafra?


Det var da Afrika for fullt ble definert som "den verste delen" av den 3. verden. Vi ble bombardert av Tv-bilder som tok nattesøvnen fra de fleste, vi samlet inn penger, vi gikk med konstant dårlig samvittighet, og dessverre var det noen som påstod at "sånn skjer det bare i Afrika".
Chimanda Adiche er en overlever som skriver en nokså sterk biografisk preget roman om den tiden. Hennes foreldre og familie opplevde Biafra krigen med all dens grusomhet.
Igjen kan virkeligheten, som påpekt så mange ganger i denne bloggen, være annerledes.
Vi følger en afrikansk familie tilhørende den øvre middelklassen. Intellektuelt sett ønsker den et fritt Biafra, og faller langsomt i den desesperasjonen som inntar alle menneskene i krig, de ser jo forventningene sine spolert litt etter hvert. Det berømte samholdet i den afrikanske familien er også beskrevet på godt og ondt, med sine konflikter og sine gylne øyeblikk.
"En halv gul sol" er en intens og velskrevet fortelling som setter på plass en del brikker i vår felles hukommelse.
6

Kjærlighet i koleraens tid



Da boken av Gabriel Garcia Marquez ble oversatt til norsk i 1986, utløste den for alvor en farsott: nordmenn ble forelsket i spansktalende sør-amerikansk litteratur. Den var så annerledes, fabulerende, nesten burlesk, så fengende. For oss lesere ble det en ny litterær genre, som er stadig populær.


I fjor ble romanen filmatisert av Mike Newell ("Fire bryllup og en gravferd"), med Javier Bardem i hovedrollen. Som boken er filmen lang, varer i over 2 timer, og den greier er såvidt å fange hele bokens rikdom!. . Skal man se filmen eller lese boken? For dere som skremmes av tykke bøker, kan det være en god introduksjon til denne litterære verden, for oss som har lest boken, kan det være en oppfriskning. Det gjenstår et lite spørsmål: " Det var da mye mer enn det?"
6

Les om filmen på FilmWebb
Se utrag på YouTube

mandag 27. oktober 2008

Fra Libanon


Nyhetsbildet gir oss ofte ganske ensformige inntrykk om land og folk. Så tror vi at "slikt er det"!
Denne filmen som er laget i Libanon av en libanesisk regissør, gir et godt supplement, og forhåpentligvis fører den oss litt bort fra lettvinte klisjéer Fire vanlige unge kvinner, en frisørsalong, naboene i gata, alle har sine gleder og sine bekymringer. De er annerledes, som alle andre mennesker kan være, og samtidig så nære at en kan si at de er universiale. Vennskap og kjærlighet er vanlige ingredienser, men er man observant nok, oppdager man at filmen gjemmer små krasse antydninger om politisk undertrykkelse, kvinnefientlighet og muslimsk/katolsk fundamentalisme.
Solen skinner over det hele, uten all det støvet som på Dagsrevyen. Min forestilling om et hensynsløs Libanon i krig, forsvinner for en stund. Jeg tenker at det sitter mange kvinner som dem på norske asylmottak!
7

onsdag 22. oktober 2008

Kjære søte Lars,


Lars er som oss alle. Han har hus, bil, jobb, går i kirken på søndager osv., men han er en utrolig einstøing.

Lars bærer på mye sorg, og hans måte å "kurere seg selv" til en mer tilpasset ung mann er besynderlig: han kjøper seg en dukke på Internett, hun skal bli hans kjæreste.
Lars minner litt om Forrest Gump på den måten at mange er så glade i ham, uten at han vet det selv. De skal bli hans redning: kjærlighet, omsorg og takhøyde er stikkordene.

Filmen viser oss også hvor vanskelig det kan være å konfronteres med mennesker som er litt annerledes, og hvor lite som skal til for å hjelpe. Slik sett, føyer filmen seg i en rekke av mange filmer med tilsvarende tema.
Originaliten ligger i settingen [i et nydelig vinterlandskap] , i bilderegien [som slikker på de minste ansiktsuttrykk], og på dialogene som er knappe, langsomme og uten overflødighet. Av det, blir det en rørende feelgood film med mening i.
Filmen ble Oscar nominert i 2007 for beste manus.
8,5
VG-anmeldelse

Se utdrag på YouTube

torsdag 16. oktober 2008

De velvillige?


Dette er en tung bok (1.040 s. i norsk utg.), også innholdsmessig! Jeg leste den på originalspråket, for å rekke å gjøre meg en mening om den før neste år.
Jonathan Littell kunne ha skrevet en essay om krigenes råskap, om hvordan eller hvorfor det oppstår situasjoner i utvalgte samfunn som leder til selvutslettelse, tap av selvrespekt som nasjon og nedverdigelse av alle deltakerne. Han velger i steden å skrive en roman om 2.verdenskrig. Han beskriver detaljert daværende Tyskland, om krigsfakta, omtrent som i en fagbok, mot den endelige løsningen mot jødene. Den fiktive hovedpersonen er en tilfeldig ung mann som verver seg like tilfeldig i SS, og i sin ytterste konsekvens blir en av de verste bødlene i Ukraina og Sovjet Unionen. Han skriver sine memoarer, og prøver å forstå.
Det er en tung bok, jeg er ikke ferdig i skrivende stund, men jeg aner mye eksistensialisme som bakteppe for boken[Vi har ikke bestemt å havne i det livet vi har fått tildelt,vi bør derfor gjøre så godt vi kan for å tåle det, siden det uansett avsluttes, uten at vi kan påvirke det betraktelig]. Boken innbyr til refleksjon, særlig om hvordan våre daglige valg kan påvirke et helt samfunn i det lengste, til og med i dagens Norge som føles så trygt. En rik bok som jeg absolutt vil bli ferdig med, ...når jeg blir pensjonist. Den anbefales til alle, enten fordi de er særlig interessert i krigens historie, eller er opptatt av de mer etiske spørsmål ved vår individuell påvirkning av historie.
Leseren må kunne tåle en del sterke scener, som det sies på NRK!

Et stykke historie om Neew Zealand


Historisk film med Samantha Morton og Kiefer Sutherland. "Hvite menn" vi etablere seg langs elven Whanganui i maorienes riket. Å tilhøre den ene gruppen, forelske seg i en av den andre, få barn sammen er en risikabel affære på 1860-tallet. Historien inneholder de vanlige tema for et liv som fanger mer enn det vanlige: splittelse som i "Romeo og Julie", hjelpeløshet som i "Aldri uten min datter", og rå kolonialisme. Mange mødre, som hovedpersonen i filmen, opplever ennå å måtte yte mer enn de fleste, når felleskapet med faren opphører, og deres barn slites mellom 2 kulturer. Dette er flott beskrevet i en ugjestmild historisk periode, preget av misforståelse og blind vold. Filmet i ekte naturomgivelser, uten unødvendig patos eller billige triks, gir filmen en dypere forståelse av både historiske fakta, og menneskelig sinn. Anbefales!
7,5
Mer om filmen


NB: filmen er lite kjent: da jeg skulle legge den i vår database, fant jeg ingen andre eks. i andre kjente bibliotek.

mandag 13. oktober 2008

Krim på klosteret


Siden I rosensnavn av U. Ecco, har sjanger florert. Klostrene , uansett tidsepoke, er et lukket miljø, hvor en kriminal - eller et spenningsplott kan begrenses kraftig. En rekke ingredienser forblir fra bok til bok uansett forfatter: den onde munken, den troskyldige novisen, den upålitelige abbeden, osv.
I sin nest siste bok - Oppløsning - legger C.J. Sansom intrigen i Tudors tid, når Cromwell gjennomfører reformasjonen under Henrik VIII, og det er ikke særlig populært hos papistene! Mordene kommer fortløpende ...
For de som har fått sansen for Tv-serien om samme kongen, kan boken tilføre en del lettleste og historiske tilleggsinformasjoner. Boken tiltalte meg nemlig mer på grunn av dem enn av spenningen i intrigen. Jo, den er spennende, men ikke mye mer! Dessuten har Press- forlaget gjort et slett korrekturarbeid, og jeg lot meg stadig irritere av grove feil. Fy!
5,5

Bare elendighet...



ønsker seg tilbake til sin ungdom uten den livserfaringen en har fått etterpå! De to hovedpersonene i filmen "4 mnd, 3 uker og 2 dager" avslutter filmen ved å bestemme at ".... dette skal vi aldri mer snakke om". Filmen forteller langsomt, kameraet dveler ved ansiktsuttrykkene, og følger protagonistene en dag og en natt, da den ene av dem skal foreta en illegal abort i Romania, anno 1987. Livet deres er mildt sagt grått, omgivelsen uvennlig, samfunnet kvelende. Gjennom det momentet av jentenes liv, beskriver Cristian Mungiu et politisk regime uten sidestykk.

Filmen er beregnet for voksne, og skal helst ikke lånes til lørdagskos. Men den er informativ, utrolig velspilt, og innbyr til refleksjon, selv om den kunne være ca.10 min. kortere. Den fikk Gullpalmen i Canne i 2207.
6,5

fredag 10. oktober 2008

Tuyas 2 ektemenn


Videosamlingen på biblioteket skal ikke erstatte vanlige lånesteder, tvert om den skal supplere med litt smalere filmer som vises sjelden på kinosaler eller er tatt av programmet etter visningsdager.
Film av Wang Quanan (Kina) er en av disse smale filmene. Den foregår i den kinesisk Mongolia, blant enkle mennesker i en natur som kan ta pusten av enhver. Menneskene der, som overalt i verden, slitter med sitt: Tuya har både en handikappede mann, barn, en stor saueflokk, og bare seg selv å stole på. Hun er tøff som bare det, men i sitt hjerte er hun full av kjærlighet for sine nærmeste, og alle hun møter på sin vei. Hun gråter av og til, blir ofte sint , kjefter masse, hun er en kvinne av vår tid, i en omgivelse og en kultur som er oss fjerne.
Filmen innbyr til en større forståelse for det almenn menneskelig, og anbefales like sterkt for "feelgood-elskere" som for National Geografic-tilhengere.
7,5
Filmen vant Gullbjørnen i Berlin 2007

mandag 6. oktober 2008

Grotesk lettlest


Ikke bare grotesk, men ganske umoral historie som fortelles av Jessica Gregson i boken " Englemakerne".


To kvinner i en liten ungarsk landsby i begynnelsen av 19-hundretallet har fått tildelt en skjebne som englemakere. Hvordan og hvorfor de er kommet dithen, hvordan de orker å begynne og å fortsette, fortelles på et lettfattelig språk. Boken mangler hverken kjærlighetsmomenter eller humor (ganske svart forresten). Den settes i et historisk perspektiv (1. verdenskrig), og kan dermed appellere til litt eldre lesere med sans for fortellinger om gamle dager. Den kan minne litt om Kaptein Correlis mandolin/ Louis de Bernière, kunne sikkert vært filmatisert også, men jeg tviler på at jeg kommer å huske "Englemakerne" like lenge!
God underholdning, men ikke epokegjørende.
5

fredag 3. oktober 2008

Om elegansen!



Det er ikke nødvendigvis klærne, sminken eller legemshøyden som utgjør elegansen! I boken til Muriel Barberry treffer vi en jenteunge -som gjemmer seg for far, mor og søsken- i VIP-miljøet i Paris, en portnerkone Renée - som gjemmer seg bak nylonforklær og bryske manérer -, og en eksentrisk japansk filmregissør, som gjemmer seg fra fansene. De utgjør ikke akkurat skjønnheten som reklameres i glorete magasiner. Men søket etter å bli et tenkende vesen, med empati for medmenneskene fører dem sammen. Dette gir plass i romanen til humor, tristesse og glede. Lyder det vanskelig? Ikke i det hele tatt!
Har du prøvd deg på "Sofies verden", ment at dette var ikke en så god bok og følt deg dum, det har jeg også...selv om jeg bestod en vellykket ex.fil. i sin tid. Her er filosofiske begrep brukt med hensikt, enkelt forklart, pakket inn i en fortelling som holder vann. Det hele får deg til å humre litt, utvikle en liten tanke at det er håp for alle oss som kjenner seg utilpass en gang i blant i dette samfunnet vi er plantet i!
7
Les kritikken

torsdag 2. oktober 2008

Jeg lå på sofa med Irina Palm!



Ikke at hun er så pen! Marianne Faithfull var penere da hun var forelsket i Jagger!
Men for en rustende kveld! En film for voksne, ganske voksne mennesker, med litt livserfaring. Bestemor nærmest prostituerer seg for å redde livet til barnebarnet...Lyder det kjent? Mye stygge scener, men også mye verdighet. Det handler rett og slettom å tørre å være seg selv, gammel, lite pen men med så mye å gi.

8
Official webside