Ivar Nimme av Arne Hjeltnes.

Nok en bygderoman med humoristisk vri. Her møter vi grisebonden Ivar Nimme, som slett ikke vil rette seg etter de nye EU-direktivene som loven pålegger han. Han både kan og vil drive med griser slik han alltid har gjort. Men det blir ikke så enkelt når hele det korrupte kommunestyret går mot han. Så her blir det spenning og full fart. Ivar har venner, en nederlansk indianer, en bergensk advokat og dama på kafeen.

En roman som er lett å lese, underholdende, spennende og morsom. Man hører liksom stemmen til forfatteren når man leser.

7

En norsk tragedie av Jonny Halberg

Dette er en fornøyelig historie om en liten bygd som kan ligge hvor som helst i landet vårt. Historien starter med en brann og husets eier, Håkon, er sporløst forsvunnet. Husets frue, Fay Erle, flytter midlertidig inn hos naboen og romanens forteller, Mattis Grini.

Mye skjer rundt om i bygda og bygdas historie rulles opp etter hvert. Vi møter mange forskjellige personer, tause og innesluttede bønder, vakre damer som bader nakne og bygdas "krøsus" som vil kjøpe opp alle de andre.

Ikke en bygderoman av den gamle sorten med ulykkelig kjærlighet og happy ending, men gjenkjennende, underholdende og morsom.

6

Hjerter i Chili

Forfatter Laura Esquivel har her skrevet en herlig, frodig og original roman fra Mexicos revolusjonstid. Her er hete følelser og skjønne dufter. Hvert kapittel innledes med en meksikansk matrett som er nøye vevet inn i handlingen. Forbudt kjærlighet er dramatisk skildret på en humoristisk og burlesk måte.

En meget fornøyelig roman som er oversatt til 30 språk og som også er blitt filmatisert. Romanen er skrevet i genren magisk realisme.

8

De ukuelige optimisters klubb

I 1960-årene, var jeg mellom 8 og 16 år gammel. Jeg hørte de voksne snakke om Jean-Paul Sartre sine filosofiske sprell, om Albert Camus, som døde i en bilulykke. Ordet fellagha var injurierende og svartlistet av mange, bakerens hjelpegutt var tsjekisk, og der var det ikke greit å leve. Noen år etter, leste jeg Frison-Roche (en slags fransk Helge Ingstad) som beskrev absurditeten i Algeries frigjøringsprossesen. Så kom mai 1968!

Fortelleren Michel i Jean -Michel Guenassias roman er ca. 10 år eldre. Han også beskuer de vosknes verden. Ved en tilfeldighet inntrer han i en ganske lukket klubb i en brun kafé midt i Paris. Foreldrene har mer enn nok med sitt, og gutten får tid til å stifte beskjenskap langt utover det som kan forventes for hans alder. Klubben består av legale og illegale flykninger fra stalinismen som har hver sin historie og sine politiske tanker.

Storebror og venner er også svært opptatt av kommunismen, og krigen i Algérie. Onkelen og familien hans er pieds noirs (svarte føtter = franske statsborgere fastboende i kolonier i Nord-Afrika ). Diskusjoner går varmt både på klubben og rundt middagsbordet, og Michel forteller nærmest fra dag til dag.

Boken er et stort dykk i den nære fhistorien. Det genialet med romanen er å bruke guttens stemme for å oppsummere en tidsperiode som fremdeles påvirker både refleksjoner og politikken den dag i dag. Man lærer og husker ...nærmest uten å la seg merke det!

La deg ikke skremme av navn eller begivenheter som du ikke husker eller om du er for ung til å kunne huske: slå på Wikipedia, få en knapp oversikt over fakta, og dykk i boken du også, du kommer ikke å angre!

8