Bastarden fra Istanbul

Mest kjent turkisk forfatter i Norge er selvfølgelig Orhan Pamuk, Nobelprisvinner i litteratur i 2006. Her kommer en mindre kjent forfatter, dog like annerkjent og "maltraktert" i hjemlandet.
Bastarden fra Istanbul av Elif Shafak (1971-) er såvidt meg kjent eneste bok av hennes forfatterskapet oversatt til norsk.

Hun tar opp samme tema som Pamuk: kjærligheten til verdensbyen Istanbul, rivningen mellom Europa og Asia, og tvilen i valg av samfunnsutviklig angående islamsk og mer verdslige verdier. Hennes måte å skrive på er likevel helt annerledes: hvor Pamuk virker dyster og tung å følge med, bruker Shafak humor og karikert beskrivelse, nærmest grotesk.
Hovedanliggende for boken er likevel den dårlige samvittigheten som gnager på det tyrkiske folket. Etter fallet av det ottomanske riket (ca. 1915), krevdre sekulariseringsprosessen mye undertrykkelse, bl.a. av kurderne og i særdeleshet av armenerne.
Hun fokuserer derfor på mytene om hverandre som forfølgerne og forfulgte har utviklet med tiden. Hun prøver å "stikke hull i ballongen" for å nærme seg et mer nyansert bilde.
Tyrkia er en varm potet i geopolitisk sammenheng. Dette er en roman som kan leses som en innføring i dagens situasjon der.

Den er lettleselig, underholdende og skrevet med hjertet.

Om forfatteren (engelsk)
7

Der lyset slipper inn av Gabriel Michael Vosgraff Moro

Lurer på hvem forfatteren av denne boka er. Forfatteren heter det samme som hovedpersonen i boka. Men handlingen er lagt til 1524, så det kan jo umulig være en selvbiografi. Må undersøke den saken litt videre.

Handlingen er som sagt lagt til 1524 og Venezia. Her er det sjøliv og handel. Opprettelse av det første jødekvartalet.. Homofil kjærlighet og sjalusi. Rikdom og fallitt.
Hovedpersonene er Don Gabriel Moro og dvergen Tadizo. Etter et forlis, redder Tadizo sjøkapteinen Moro, og som takk blir dvergen tatt inn i varmen av Don Gabriel. Tadizo blir Don Gabriels læregutt og tjener.
Spennende bok, fortalt av dvergen Tadizo på hans dødsleie.

P.s. Har oppdaget at både forfatteren og hovedpersonen er ekte, de er fjerne slektninger.
Les om forfatteren her.
6

Brudereisen

Likte du "Øya" og "Hjemkomsten" av Victoria Hislop, her er boken for deg.

Marieke van der Pol, nederlansk forfatter, har skrevet en frodig bok som er vanskelig å legge fra seg. I motsetning til Hislop, skriver hun god litteratur også språk- og konstruksjonsmessig. Hislop skriver det jeg ville kalle "dameblad-romaner" med ganske flate fortellinger som begynner med A og slutter med Å. Marieke van der Pol balanserer fortellingen sin mye nøyere: mellom fortid og nåtid, mellom de forskjellige fortellerstemmer, og mellom hovedpersonene og bi-figurene. Dette gir en lesing som ikke bare er fengende, men som også inkluderer oss lesere mye mer.

3 kvinner + Mannen = 4 skjebner uungåelig knyttet med hverandre. Med en slik plott og så rik fortellerkunst hadde forfatteren fortjent mye større oppmerksomhet. Tar du deg bryet å gi henne en like stor sjanse som til Hislop, vil du ikke angre.

8

Petropolis

"From a fearful height, a wandering light,
but does a star glitter like this, crying?
Transparent star, wandering light
your brother, Petropolis, is dying.
From a fearful height, earthly dreams are alight,
and a green star is crying.
Oh star, if you are the brother of water and light,
your brother, Petropolis, is dying.
A monstrous ship, from a fearful height,
is rushing on, spreading its wings, flying.
Green star, in beautiful poverty,
your brother, Petropolis, is dying.
Transparent spring has broken, above the black Neva’s hiss
the wax of immortality is liquefying.
Oh if you are star – your city, Petropolis,
your brother, Petropolis, is dying." Osip Emilevich Mandelstam (1891-1938)

Nærmest gjennom hele boken, har jeg lurt på hvorfor forfatteren har valgt en slik tittel. Jeg visste jo at Petropolis er en by i Mexico, men det stemte dårlig med Sibir og post-stalinismen som er rammer for fortellingen. Men endelig på siden 370 fant jeg forklaringen i sitatet fra dikteren Mandelstam. Da falt alle brikkene på plass.

Sacha Goldberg må billedlig død mange ganger før leseren kan ane en forløsning i livet til den ukuelig jenta. Hun må bryte opp med sin mors forventninger for henne, med et land som ikke har plass for en slik som henne, med en kultur som det ikke lenger finnes forståelse for, med et talent som hun ikke greier å forvalte, osv.

Historien er likevel svært troverdig. Enhver som har måttet bryne seg mot et nytt språk, et nytt land, og dø fra det man betraktet som de faste rammer i eget liv, vil kjenne seg igjen mer eller mindre i Sachas sinne og trass. Dette er interessant nok, men det som har fenget meg mest i boken, er beskrivelsen av et utdøende samfunn. Det finnes mange av dem i verden forøvrig, og menneskene de består av, bør alle finne ut hvordan overleve på randen av intetgjørelsen. Gjennom Sacha's til dels groteske søken, vekker forfatteren mange tanker: hva skulle jeg ha gjort om jeg hadde vært henne?

Romanen er ikke så lett å forlate, den er skrevet som et epos, og har driv tvers gjennom hele fortellingen, men i tillegg til underholdning byr den på refleksjoner som det er verdt å stoppe litt ved.

7

Ultranova

"Mektig. Imponerende" The Guardian

Filmen er laget og produsert hjemme i Belgia, har sanket mange internasjonale priser, og er omtalt på en rekke nettsteder.

På vårt biblioteket, anstrenger vi oss å finne kvalitetsfilmer som ikke nødvendigvis er kassasuksesser, men som kan utvide lånerens horisonter. Valget å kjøpe Utranova falt derfor ganske lett! Men jeg kjente ikke igjen landet mitt, jeg kjente ikke igjen den motløsheten som syder i hvert bilde, hvert ord... Det er et land som ikke finnes, mennesker som knapt lever, historien som ikke forløses. Trist, trist som.... "Ultranova" minner om "Offeret" av A. Tarkovskij, som også finnes på biblioteket: langsom fortelling, ingenmannsland, usagte ord og tunge tanker, men i dette tilfelle, finnes det dessverre enda færre momenter å ankre til. Etter å ha sett filmen, husket jeg en tenåringsflyktning fra Sri Lanka som sa til meg " Hva er det med dere, som har alt, og aldri har glede?" Ja, hva er det regissøren vil bevise? Ikke vet jeg, men jeg ble ikke klokere av å ha sett filmen.
5

Operasjon Isbjørn

Ikke vet jeg om forsvaret og politiet har grunn til å være bekymret, men en del kritiske underholdning setter nå troverdigheten deres i tvil. Jeg tenker bl.a. på "Forbrytelse II" som går på NRK, og "Operasjon Isbjørn" til Eirik Wekre som kom ut for noen uker siden. I begge er forsvaret og politiet presentert som noe helt annet enn troverdige og redelige. Etter å ha lest boken, og, om det finnes en fnugg av sannheten i fortellingen, vil mange tenke at det er så mye vi ikke vet!
Etterforskeren Hege Tønnesen blir dratt i et heksebol av konflikter og skjulte agenda i begge organer. Dette gir oss en en svært underholdende spenningsroman. Med heltinnen reiser vi fra Hedmark til Svalbard, vi treffer mange gjenkjennelige og velbeskrevet karakterer, og vi balanserer mellom motløsheten og iveren. Det er spennende, men samtidig sitter jeg med en følelse av ha fått litt for mye av det gode for at det skal være sant: hadde jeg vært Hege T. hadde jeg ligget på sykehus i uhelbredelig koma siden side 100. Om forfatteren vil blunke litt til leseren["Dette er bare noe jeg har funnet på!" ] eller ikke, synes jeg det ødelegger litt det generelle inntrykket om boken.
6

Ildens øye

Jeg fikk sans for Jorun Thørrings kriminal litteratur da jeg leste Glassdukkene. I hennes nyeste bok, treffer vi igjen den samiske etterforskeren Aslak Eira. Han er som alltid bekymret for sin voksende sønn, og oppfyller mer og mer de samiske klisjéene som hører til en slik "helt". Det var derfor fornøyelig å lese om hans steben når han står i klem mellom en yngre nymfoman, og et voksende forhold til en god vennine.

Tromsøs bybrann i 1969 er grunnlaget for fortellingen. Allerede midt i boken hadde jeg funnet skurken, så måtte jeg revurdere litt, men til slutt hadde jeg gjettet rett! En grei underholdningsbok, men langt ifra nyskapende i genren.

6

Kullunge

Noen lesere hadde påpekt for meg at Monica Kristensen er "slett ikke så verst" som krimforfatter!

For å ta en pause fra Shantaram, dro jeg derfor med henne til Svalbard, nærmere i kullgruvene der oppe, hvor det er like mørkt inne som ute.

Dette er en troverdig fortelling. Alle involverte kunne være deg og meg: tilfeldighetene gjør at noen blir dratt til å begå kriminelle handlinger med uante konsekvenser både for selg selv, familien og lokale samfunnet. Som vanlig, begynner det hele med noen få feiltrinn en bør rette så godt en kan. Forfatteren er svært flink til å vise hvordan små ynkeligheter kan være nok til å velte om hele tilværelsen, og det uten å være moraliserende. Det er egentlig lite suspens i boken. I så måte er Monica Kristensen ganske nyskapende: uten store fakter forteller hun et lokalt drama, men det forteller hun godt.
7

Shantaram

Det er Shantaram sin skyld at jeg ikke har blogget i hele sommer!
Shantaram er en av de beste velskrevet og knakende gode bøkene jeg har lest i år. Den er beregnet for tålmodige lesere: de ca. 1000 sidene i Gregory David Roberts bok krever utholdenhet. Men belønningen er dessto større, når en endelig lukker den.

De av oss som har levd en stund husker nok tenåringsopplevelsen av å lese Henri Carrières "Papillons". Han tok oss til den inntil da ukjente verden av kriminalitet, fengselsliv, rømning i jugelen, livet med indianerstammer m.m. På en måte er Shantaram laget i samme baner, men der slutter sammenligning.
Mens Carrière utbroderer, rettferdiggjør sin egen fortreffelighet og forfører leseren , beskriver Roberts sin egen Golgotha i Bombay under rømning fra austalsk fengselsvesen. Kjærlighetserklæringen til byen og dens innbyggerne er i seg selv fascinerende. Vi vet at noen mennesker har funnet fred i å oppsøke den brutale virkeligheten som finnes i slike millionsbyer, men som oftes har de en agenda på forhånd.
Forfatteren havner bare der, og forteller! Han forteller om menneskene han treffer, om valg han må eller er tvunget til å ta, om smerten av å være på flukt og av ikke lenger vite hva som egentlig er rett og galt.
Han treffer forførende mennesker, han tar til seg deres lærdom, litt etter hvert begynner han også å forstå dem og dermed seg selv.
Den erkjennelsens prosessen utvikles gjennom hele fortellingen. Sammen med forfatteren nøster man den opp til man endelig sukker lett mens man lukker boken. Gjennom lesing, har man fått tildelt en diger porsjon av miser og forferdelighet, av makt- og følelsesmisbruk, men sammen med alt dette har man også fått opplevd all den underliggende skjønnheten som enhver bærer i seg, tross livets vilkår.

Boken er forholdsvis lett å lese, men trenger litt lengre "fordøyelsestid" enn de fleste. Derfor tok det så lang tid å bli ferdig. Jeg måtte nemlig rense hodet en gang i blant med de tre kriminalromaner som nevnes ovenfor.

9,9+

Drømmehjerte av Cecilia Samartin.

Har du lyst til å lese en nydelig historie om Cuba og om hva som skjedde der før og etter Castros revolusjon? 1956
Historien starter noen år før Castros kupp. Vi møter to kusiner, Alicia og Nora, som vokser opp i et fritt Cuba. Etter revolusjonen splittes de, Nora reiser til USA, mens Alicia blir igjen på Cuba. Kusinene brevveksler, og det er gjennom disse brevene vi får kjennskap til hva som foregår på Cuba etter Castro..

Boka er lett å lese og den gir oss et innblikk i Cubas historie. Forelskelse og kjærlighet er også en del av boka.

Les om forfatteren her.

6.

Den rettferdige av Helen Uri

Den rettferdige: Dommer Edvard Frisbakke, har gjennom hele sitt liv levd med en skyld. Har var vitne til et overgrep som barn, men gjorde ingenting med det. Som voksen prøver han å gjøre dette godt igjen, med å dømme "stygge menn" til lange straffer.

Han får også Karsten dømt for overgrep. Karsten som var gift med Marianne og far til Elise og Henriette.

Historien fortelles av Karsten, Karstens kone og deres to døtre.

Også Dommer Frisbakke forteller sin historie.

Hvem er det som snakker sant?

En spennende bok med et trist tema.

8
Les om Helen Uri her.

Øya

Hva vet vi om spedalskhet. Når du får høre at noen i din nærmeste familie har hatt sykdommen, melder tusen spørsmål seg. Jenta som er hovedfigur i boka, oppdager at det er et "ikketema". Fortielse og fortvilelse er et resultat av en stor skam som fulgte denne sykdommen. Samtidig får vi oppleve den sorgen som utspiller seg når barn, mødre og fedre må forlate sine familier for alltid, på grunn av denne grusomme sykdommen.
En blir fort revet med i dette dramaet som utspiller seg på Kreta og øya Spinalonga, der de spedalske blir intergrert. Der oppstår det et eget lite samfunn, og vi blir overrasket over atmosfæren der.
Boka er lettlest, gripende og lidenskapelig.
Vi får innblikk i dagliglivet på Kreta i krigsårene under andre verdenskrig, og blir kjent med de personene som bor i en liten landsby der.

Avisa The sunday express utroper den til : "Den nye kaptein Corelli".
Anbefales på det sterkeste.

9

Jenta med ballongen

Det er avslappende å lese en god krimbok en gang i blant. Særlig nå, når kriminale romaner er blitt så mye mer enn en skummel helt, en omstendig etterforsning og løsningen av gåten.
Merete Junker har prøvd å innfri de nye kravene for sjanger: et psykologisk portrett av et pikebarn som ikke har det så godt, en nysgjerrigper av en radiojournalist, en lege uten lisens, et tilsynslatende tilfeldig offer, og en bichon frisé... I tillegg, treffer vi økonomisk kriminalitet, ulovlig innvandring, m.m.

Med så mange tråder å følge opp, er det lett å være overfladisk. En må komme til tredje delen av boken, før fortellingen fenger. Mye plass er det også gitt til å beskrive naturen, gater og boligfelter på Sørlandet. Det føles som om forfatteren bruker disse for å unngå å gå dypere i beskrivelsen av persongalleriet. Det hele er litt anmasende, kortslutter fort i de siste sidene, og er for meg rett og slett ikke tilfredstillende.

Det sies at forfatteren er i gang med en oppfølging. Da håper jeg at hun tar seg bedre tid til å bestemme "hvor veien skal gå". Hun har mye potensial, men...
4

Kafka på stranden.

I denne boka møter vi 15-årige Kafka Tamura, som har rømt hjemmefra. Han rømmer fra sin dominerende kunstnerfar. Han vil lete etter sin mor og søster som forlot han som 4-åring. Kafka klarer seg bra, mens han er på rømmen og møter mange hjelpsomme mennesker som tar vare på han. Bare noen dager etter at Kafka har rømt hjemmefra, blir faren funnet drept og Kafka blir etterlyst.
Parallelt med historien om Kafka, møter vi en middelaldrende mann, Nakata, en mann uten hukommelse og evner til å lære. Men han kan kattespråket. Nakata har trolig noe med mordet på Kafkas far å gjøre.
Etter hvert veves disse to skjebnene sammen.

Kafka på stranden er en spennende bok av Haruki Murakami, en vakker bok, en episk bok, en litt overnaturlig bok. En bok som må nytes.

Les mer om boka her.
9

Linfruen av Julia Franck

Hvordan går det med den 7-årige gamle gutten som moren Helene etterlater seg på en liten jernbanestasjon i Vorpommen i 1940-årene i Tyskland.

Romanen tar oss med inn i to tidsperioder med to verdenskriger. Et dramatisk kvinneliv skildres, og det er samtidig en stor familieroman som beveger en, der Helenes mor er sterkt fraværene p.g.a. psykiske årsaker. Meget godt skrevet og spenning til siste slutt.

7

Hvis Gud vil av Niccolò Ammaniti

Inne i denne historien veves et mangfold av livsskjebner som påvirker, konfronterer og dominerer hverandre.

Historien er fra Italia og begynner i rolige ordelag med en alkoholisert enslig far og hans tenåringssønn. Etter hvert bilr vi fanget inn i de forskjellige venners skjebner til de to. Det utarter deg til en utrolig spennende bok, der du blir fanget, og bare må lese videre for å se hvordan alle disse moralske dramanene ender.

En utrolig bok. Anbefales på det sterkeste.
9

Å arve Palestina

S. Khalifeh er "en av Palestinas mest anerkjente forfattere, og ansett for å være den første feministiske, palestinske forfatteren.", skriver Aftenposten.
Hun vil holde årets Bjørnson-forelesning om undertrykking og frihet under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer.

I boken ARVEN letter forfatterinnen sløret, som bildelig eller bokstavelig, dekker det europeiske blikket rettet mot dette ikke-landet. I motsetning til de fleste, tar hun svært lite parti. Hun beskriver en Palestina hvor hverken alle er terrrorister, eller drivgods. Men alle tynges av mange år med tap, mismodighet, og svært lite håp.

Familien som beskrives i boken er ingen unntak. Vi følger en far, to av sønnene hans og en datter. Rundt dem et titall fargerike bi-personer som krestser omkring med hver sin personlighet, sine drømmer og sine frustrasjoner.

Kritikken fra Aftenposten, som titellen her er lenket til, ser i romanen visse fellestrekk med den russiske skrivemåten. Jeg må si meg enig. De tre barna minner meg så mye om brødrene Karamazov: den dumme brautende, den reflektert intellektuelle og den snille, full av ubrukt kjærlighet. Den tette atmosfæren med så mye viktig usagt, og så mye unødvendig prat, har også noe felles med både Tsjekhov og Dostojevskji.

Ikke så vanskelig å lese, men mye refleksjon underveis hvis du vil!

7

Tarantella av Thierry Jonquet

Som Washington Post skriver på framsiden av boka: Genial, elegant, skummel.

En enestående liten kriminalfortelling på bare 162 sider. Her er det ingen etterforskning og ingen mord. Men noe har skjedd en gang for lenge siden, og hevn er vel en del av spillet.

En krimelsker som jeg, syntes at det var befriende med bare en spennende historie , med få personer involvert, og med et driv som gjorde det vanskelig å legge fra seg boka.
Les boka og se fram til den overraskende slutten.

Les mer om boka her
9

Rød sand av Zoë Ferraris

En krim bok om Saudi-Arabia. Forfatteren har selv vært gift og bodd i landet, og skulle være et vitne å stole på.

Intrigen i boken er klassisk: en ung gifteklar jente fra overklassen forsvinner og drukner...i ørkenen. Nayir, orkenføreren til familien, er satt til å undersøke hvordan dette kunne skje.

Plotten gir forfatteren anledning til å beskrive et samfunn med normer så fjerne fra våre. De fleste familiene har bakgrunnen sin i tradisjonnelle beduinske storfamilier. Islam er altomfattende, og pålegger enhver en måte å leve på, som kunne få den minste feminist av leserne å se rødt. Forfatteren utøver ingen kritikk, slik er det bare. Det er opp til leseren å gjøre seg en mening. Dette gjør at boken er så mye mer enn en kriminal fortelling. Prøv den!
8

Om å eldre

Dagen og dagene av Tordis Ørjasæter er en liten bok på 109 sider, som leses i et blunk.

Å bli eldre og gammel enkefrue/mann er ikke noe fristende framtid for noen av oss. Likevel er det en av de sikreste ting som vil skje ubønnhørlig.

Forfatteren har selv gått gjennom prosessen. Hun må bare blir eldre alene! Tross temaet, er boken svært trøstende ikke bare for dem som er i samme situasjonen, men også for oss som håper å ha mange gode år igjen sammen, og som "aldri skal bli gamle".

Forfatteren kler følelsene sine nakne, vi føler oppriktigheten, håpløsheten og håp i alt hun beskriver.

En bok som burde blitt lest av mange, og som ville øke forståelsen for alle de små eldre damene som treffes overalt.
8

Om Kambodsja

2 sterke bøker for å forstå bedre.

• Den siste reisen til Phnom Penh av Jesper Huor



• Pol Pots smil av Peter Fröberg Idling

Det hele begynte med at jeg fikk anledning å besøke Kambodsja i noen dager for 2 år siden. Jeg hadde vært i Vietnam en litt lengre feriestund, og kontrasten mellom de to landene var så slående at jeg måtte bare lese meg til mer kunnskap.
I Vietnam slo skaperglede, effektivitet, og vekst meg med en gang. Mye burde enda bli gjort, men du verden for en livskraft. I Kambodsja, for det lille jeg så, var svært lite som stemte, jeg fikk inntrykk av en fasade som kunne sprekke når som helst. Smilene var like, men gleden i det ene landet så ut som tristesse i det andre.

Marita Wikander, svensk kommunist aktivist, giftet seg og fikk en sønn med Someth Huor, kambodsjansk student i Paris. Han forlater sin lille familie for å virke blandt Røde Khmers i 1977. Hverken kone eller sønn kommer å høre mer fra ham. Boken "Siste reise til Phnom Penh" beskriver en reise i farens fotspor, et søk om sannheten fra en sønn som ikke forstår.

I "Pol Pots smil" treffer vi også sporadisk Marita Wikander. Hun dro i 1978 til Kambodsja med en svenske delagasjon av støttekomtéen for det nye Kambodsja. Tilbake ble det skrevet kollektive rapporter som viser til et land i fremmarsj, og som realiserer alle de beste kommunistiske idealer. Forfatteren stiller nå spørsmålet om hvordan det var mulig å være "så blind"for noe som nå kalles et folkemord.

Begge bøker er lettleste, men det anbefalles at de leses i anbefalt rekkefølge. Da blir utbyttet størst.
For min del har jeg forstått at skal det velges blant flere onder, er det best med en krig som utkjempes mot fremmede enn mot sine egne, og at verst av alt er å ta fra mennesker egen selvbestemmelse over tanker eller gjerninger.

7 for begge

Orfeu Negro

Endelig på DVD! En film som jeg har sett minst 10 ganger ...

Du kan lese mye om den ved å klikke på tittelen, se en smakebit på YouTube, eller fordype deg i myten - Orfeus i Mytologien -, men gå ikke glipp av ca. 100 min. med samba, kjærlighet og sorg.

Her er Orfeus myte overført til favella på Rio det Janeiro: Karnavalet er bakteppet for gleder og kilden for alle sorger. Du får også en innføring macumba og cadumble, slavenes ritualer i Brasil. Er du inneforstått med gresk mytologi, blir dette en fryd å lese den i de fremmede karakterene som vises fram.

10

Beretningen om herr Roos av Håkan Nesser.

Endelig en ny krim av Håkan Nesser.




Hovedpersonen herr Roos er like spennende som et glass vann. Han kjører 44 kilometer hver dag til og fra jobb. Han er gift og har to stedøtre og en sønn fra et tidligere ekteskap. Men så vinner har i tipping og kjøper seg et lite småbruk utenfor byen der han bor. Sier opp jobben og forteller kona ingenting. Og så begynner det å skje ting. Anna Gambrowska dukker opp. Hun har rømt fra et behandlingshjem for rusmisbrukere og ender opp på småbruket til herr Roos. Et drap skjer og våre to ender opp i en vanvittig flukt sørover i Europa.


Så kommer kriminalbetjent Barbarotti på banen. Han leder etterforskningen på de to som er på rømmen.


Håkan Nesser er en ener innen krimlitteraturen. Gode personskildringer og gode plott. Kriminalgåten er ikke bestandig det viktigste, men spennende blir det likevel. Anbefales til krimelskere.

9

Utskudd av Sadie Jones.

Sadie Jones debuterer her med en oppvekstroman fra England. Lewis er gutten som vokser opp i etterkrigstidens England, i en liten by utenfor London. 10 år gammel opplever han å være vitne til at moren hans drukner. Så han vokser opp med en meget autoritær far, som mener at moren ga Lewis for mye kjærlighet. Så her er det nok en gang omsorgssvikt og dyster oppvekst.

Lewis blir utskuddet som aldri passer inn, han havner i trøbbel og slosskamper.

Romanen var spennende nok, men jeg for min del har fått nok av tragiske barndommer og ødelagte liv.

Les mer om boka her.

6

Den amerikanske sjømannen

Karsten Lund (DK) har skrevet en bok som det ikke finnes så mange omtaler/anmeldelser om.

Kanskje fordi forlagets sammendrage er for meg ganske misvisende. Det viser til malernes Skagen rundt 1900, til en forbannelse som preger en fiskerfamilie i flere generasjoner og en havarert norsk båt. Jo, alle ingrediensene er med i boken, men boken er så mye mer.

Den er først og fremst en beskrivelse av fortellerens søket etter identiteten. I løpet av 75 år vil, i en familie, utvikle seg andre sosiale status, andre levesett, annen smak, andre moralske verdier og annerledes forståelser av livsnødvendigheter. Det finnes nærmest et kvantesprang mellom oldefaren som knapt kunme skrive og oldebarnet som er blitt en internasjonal annerkjent biokjemiker. Den amerikanske sjømannen som forliste i 1902 og ble pleiet av oldemoren, blir dermed en katalisator for fortellerens søk. Vi følger ham i hans dykk i fortiden, og blir litt etter hvert kjent med velbeskrevet personligheter. Vi erfarer at vi, som fortelleren, har mye å takke for generasjoner som pløyet veien foran oss.

Vi er langt fra den "grå sild fortelling" som omtallen forestiller. Jeg er glad for at jeg ikke satt for mye vekt på den, ellers hadde jeg plassert boken i reolen for bygde romaner, hvor den ikke hører til!

7

Er kjærligheten og kunst et uttrykk for galskap?

"Kvinnen fra månen" er en biteliten bok som kan leses i løpet av en kveld eller to.

Den er skrevet av en foreløpig ganske ukjent italiensk forfatterine - Milena Agus-, og innholder alle elementer som kunne selge til gull i kiosklitteratur: en kvinne som "overreagerer" med galskap på kjærlighet, som lider av mangel av den, etterkrigstiden i en rasert Italia, den store forelskelsen som kommer for sent, alt i et trangtsynt småborgelig miljø.

Men dette, selvom det er lettlest er ikke billig litteraur, men en velskrevet bok, hvor alle ord har en rolle og en betydning.

Barnebarnet prøver å nøste opp historien om hennes kjærlige men "rare" farmoren. Hun prøver å fortelle det som hun har forstått, med stadige og tildels råe tilbakeblikk til farmorens ungdom. Men forstår hun hvorfor og hvordan? Det gjør hun sikkert men ikke før siste side i boken!

Hele boken er knapp, historien tilsynelatende svært enkel. Likevel beskriver den sjelens dype avgrunn, og blir dermed en oppbyggende roman for enhver som mener at kjærligheten i alle sine fasetter, er en viktig livsingrediens.

7

Sitrontreet

Da jeg kjøpte filmen for biblioteket, var jeg ute etter en fortelling som skulle gi meg et mer balansert bilde av palestinernes situasjone i Gaza.
Sitrontreet innfrir. Den er en palestinsk og israelisk samproduksjon, som tar for seg 2 kvinnesskjebner på hver sin side av "muren".
Filmen tar ikke parti, den beskriver hverdagen, store og små heltemodigheter fra et område i verden som oppfattes i media som forgården til helvete. Og det er det livet i Gaza er... for alle partene som er involvert!
"Små tuer kan velte store last". Den bittelite steinen av en film, er forhåpentligvis en del av den tuen, og fremkaller ikke bare vrede, men også håp, det håpet som finnes i hverdagen, i menneskelig mot, og støtte fra omverden. Se filmen, og bidra!
På YouTube
9

Døden ved vann av Torkil Damhaug.

Spennende psykologisk krim med mange fortellinger. Romanen innledes med en prolog der vi blir kjent med Jo. Han er på ferie på Kreta med familien sin.Her er det omsorgssvikt og overgrep.


Så beveger vi oss 12 år frem i tid og blir kjent med Liss, en vakker norsk modell i Amsterdam. Da hun en dag får beskjed om at søsteren Mailin er forsvunnet, reiser hun hjem til Oslo for å lete etter søsteren. Mailin er psykolog og arbeider med en doktoravhandlig om barn og seksuelle overgrep.

Så her skjønner vi at omsorgssvikt og overgrep blir hovedtema i romanen.
Spennende lesning, men begynner vi ikke å få nok av tragiske barneskjebner?

7.

Andrej Tarkovsky til besvær

Bibliotket har anskaffet 2 filmer av regissøren:

• Andrej Rubljov (1966)


• Offeret (1986)

Vi var to stykker i huset som så sistenevnte. Fremdeles er vi ikke så sikre på om vi har forstått den?

Filmen er estetisk sett nærmest perfekt, ikke minst på grunn av Sven Nykvists fotografering. Rytmen minner om eldre filmer av I.Bergman, og stemningen er like langsom og nærmest tung.
På YouTube
Er du ut etter en film å gruble over, som samtidig gir deg en ren kunstnerisk opplevelse, er filmen verdt terningkast 6....men hold deg unna, hvis du er ute etter "hjernerens".

Kjærlighetens mørke side

Da jeg kom på jobb i dag, med boken av Rafik Schami under armen, spurte 2 kolleger om jeg hadde lest "den"? Boken teller 914 sider, og er dessverre ikke så lett å ta med seg på ferie, hvis man regner med å ha lite bagasje! Men for en perle eller, som forfatteren selv sier, for en mosaikk av fortellinger.

Boken kan deles i 2 hoveddeler.

Første delen innholder to sammenflettede familiesagaer i den lille landsby Malla i Syria fra ca.1920 til 1950. Leseren får innblikk i en klanhieraki som er så vansklig å forstå for oss, og som fremdeles styrer mye av innenrikspolitikken i arabiske/persiske land. To klaner kjemper på liv og død om å opprettholde makten, det trikses, det lyves, det drepes, og nåde dem som skulle forelske seg i fienden!

Andre delen tar for seg etterkommerne: Rana Shahin og Farid Mushtak. Året er 1960, de lever i Damaskus, er barn av tiden og de gamle feidene mellom deres respektive familie er tilsynlatende endelig begravd. Deres vanskelig kjærlighetshistorie opptar to tredjedeler av boken.

Boken er lettlest og bygget nettopp som en mosaikk: mange små steiner av forskjellige farger som utgjør en fascinerende enhet!

Den er spekket med sagn og eventyr fra/på den arabiske måten. Vi blir kjent med mange bi-personer, dog er ingen overflødig. Små mennesker i smuget, kvinnessatus, maktsyke menn, mange statskupp er skildret med samme omhu. Råskap, blodhevn og religionkonflikter omgås filosofi, humor og menneskelig skjønnhet. Under det hele ligger et teppe av ubegrenset kjærlighet til et land og dets innbyggere, den gjør boken så inntagende, at det kan bare anbefales på det sterkeste!

For meg, en av de beste bøkene lest i det siste
9

Se oss av Amal Aden.

En sterk bok om en ung somalisk jentes oppvekst i Norge/Oslo

Boka er en dokumentarisk fortelling, og forfatteren forteller om en oppvekst hvor vold er en del av hverdagen. Jenter blir holdt hjemme fra skolen for å passe småsøsken og for å gjøre husarbeid. Ut fra et somalisk syn er norske kvinner horer, og vennskap med norske barn er som å havne i helvete. Barneekteskap er normalt og barn blir laget kun for å få barnetrygd.
Boka skildrer hverdagen til en somalisk jente på en slik måte at jeg som norsk leser ikke kan fatte at noen lever på denne måten i Norge i år 2009.
8
Les mer om boka her.

Storm i juni av Irene Némirovsky

Hva tar man med seg når man flykter fra krigssonen Paris til et forhåpenligvis roligere sted i landet. Selvfølgelig familie, men hva med porselenet, med ansatte tjenerne,arbeiderne eller elskerinna?

Her følger vi mange personer, de fleste fra en velstående del av overklassen, gjennom de skjebner som møter dem under den tyske okkupasjonen av Frankrike under andre verdenskrig. Her er både okkupantene og de innfødte sin hverdag flettet sammen.

Vi får innblikk i en rolig landsby, riktignok okkupert av tyskerne, men som innbyggerne opplever som et overtramp mot sine hjem og eiendommer.

Boka anbefales på det sterkeste. Det historiske er skrevet i romanform. Boka er kjempegod. Ei bok du ikke glemmer. Så synd at forfatteren endte sine dager i Auschwitz konsentrasjonsleir.

8

Romulus my father

Filmen tar oss med til naturskjønne Australia. Der møter vi en familie på tre: Far, en depressiv mor,som ikke alltid er til stede, og sønnen Raimond. Alle er utvandrere fra Romania. De bor i et falleferdig hus utenfor landsbyen uten lekekamerater til sønnen Raimond. Der blir han vitne til foreldrenes samlivsdrama. Raimonds liv blir endevendt, men farens kamerat Hora, dukker alltid opp som en reddende engel.
Her er alle ingredienser til dramatikk: utroskap, sjalusi, frustrasjon, vold, fortielser, selvmordforsøk og foreldresvikt.

En sterk følelsesmessig film. Guttens spilleferdigheter er så troverdige at du blir helt revet med.

10

Tante Julia og han som skriver

For noen år siden kom den sør-amerikanske skjønnlitteraturen som en flodbølge over Skandinavia. Dens annerledeshet, dens burleske og til tider overdimensjonerte fortellinger grep oss lesere, og etterlot varige spor. Mario Vargas Llosa kommer fra Peru men har levd lange perioder i Europa, og er dermed generelt "mer nøktern" enn sør-amerikanske forfattere flest... Unntatt i denne boken, som er et tidlig verk, tydeligvis ikke så nedtonet av europeisk skrivekunststradisjon.

Du kan lese om bokens innhold ved å klikke på tittelen, den skal jeg ikke gjenta, dessuten er den for såvidt ganske tynn.

Det som er så tiltrekkende ved boken, er at den kan leses som mange frittstående noveller, bundet sammen av en slags selvbiografisk kjærlighetshistorie. Det er utfordrende for leseren, som litt etter hvert lærer å skille novellene fra den røde bindetråden, og det er så fornøyelig å få det til!

6

Eg elska ho av Anna Gavalda.

Nok en perle fra Anna Gavalda.

En vakker bok om kjærlighet og utroskap.

Les den.

8

Lykken i livet

Den tittelen som minner om svært letttleste bøker er ikke rettferdig mot innholdet. Uten å ha noen forståelse for originaltittelen"Mutlukuk" hadde jeg valg ordet "Miraklet" i stedet.
Ö.Z. Livaneli er ikke vanskelig å lese heller, men boken er rikere enn en skulle tro ved å legge vekt på tittelen eller omtalen fra forlaget.
Vi blir kjent med 3 liv, 3 skjebner, 3 kulturelle bakgrunn som gir en ganske god forståelse av dagens Tyrkia. Landet har bestandig vært et interessant historisk tilfelle: det er en geografisk og kulturell overgang mellom Europa og Asia, det er strategisk plassert på geopolistiske kartet, og med myteomspunnet Istanbul, er det også en barometer for "allmenntistand" i verden.

Meryem fra "tilbakestående" Anatolia, Cemal som slås mot PKK, og universitetsprofessoren Irfan, har en ting felles: de vet ikke lenger hva som er rett, er malplasserte i sitt liv,og bør ta et oppgjør med det.
Forfatteren, akkurat som O. Pamuk , beskriver både Islam, kurdisk "terrorisme" og rikmannslivet med innsikt. Han unngår melodamatikken, men får fram følelser og refleksjoner hos leseren. Samtidig er han lettere lest, og, er dermed et lettere alternativ til nobelprisvinneren, om en vil tilhegne seg kunnskap om landet, og samtidig lese en god bok.

Noen lesere har ergret seg dypt over oversettelsens kvaliteten, og dette trekker ned endelig karaktersetting til

6

Mars fioler

1.bind i trilogien "Berlin Noir" , er en spennings- og historisk roman i ett.
På den ene siden, en ex-politimann som er blitt lei av den korrupte organisasjonen, på den andre siden Hitlers regimet som forsterker grepet om makten og viser et glansbilde av regimet under OL i Berlin 1936.
Som spenningsroman, innholder boken alle gode ingredienser: en helt som har sine sviner i skogen eller ikke skyr noenting for å oppnå både resultater og penger, skruppelløse bi-personer, pene damer, mørkebrune kontor osv.
Som historisk roman, er boken tuftet av personligheter som er siterte ved navn eller lett gjenkjennelige. Deres politiske maktspill, som skulle være så godt kjent, er beskrevet på en så fandenivolsk måte, at det er rett og slett spennende å lese igjen om det .
En original synsvinkel for å presentere en intrige som i utgangspunkt ikke kommer med noe nytt.
7

Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda.

Mitt første møte med Anna Gavalda, og det blir helt sikkert ikke det siste.

Her skriver hun om kjærlighet, vennskap, kunst, matlaging og alderdom. Interessante personer med interessante interesser.

Vi er i Paris og blir kjent med fire sårede og ensomme personer, som av ulike grunner kommer til å møtes. Veldig gode personskildringer og vi blir godt kjent med hovedpersonene, Franck - mesterkokk, Camille - vaskedame og tegner, Philibert - huseier og Paulette - Franck sin bestemor.

En trist og vakker roman, om mennesker som klarer seg til tross for vanskelig oppvekst og motgang.

Denne gangen var det lydboka jeg tydde til og det angrer jeg ikke på. Oppleseren Arnhild Litlerè var god. Boka er skrevet på nynorsk og oppleserens stemme og dialekt passet veldig godt til denne boka.

Romanen er filmet og filmen finnes også på biblioteket. Vet ikke riktig om jeg skal ødelegge denne fine leseopplevelsen med å se filmen. Boka er jo som regel best. Men er jo litt spent på hvordan personene ser ut!

9

Hviske i mørket

Gunnar Kopperud er en av mine favoritter blant norske forfattere.

Han får ikke priser, blir ikke så mye omtalt i media, og det er vanskelig å finne kritikker av bøkene hans. Jeg siterer fra NRK anmeldelsen: "Det er ein god regel å lytte når nokon kviskrar. Det er også ein god ide å sjå opp når Gunnar Kopperud no kjem med romanen ”Hviske i mørket”.

Enten liker man, eller liker man ikke forfatterskapet til Kopperud. De harde fakta fra den verden vi er del av, beskriver han på en dunkel måte: en vet aldri helt sikkert i hvilken land, i hvilke realiteter han tar oss med. Tanker og drømmer er også en del av hans virkelighet. Mange ganger opplever jeg ubehag i hjertet og sinnet ved å lese bøkene hans, som å gjennomgå en liten vekkelse. Jeg avslutter aldri en bok av Kopperud uten å lure på om jeg har forstått riktig, om jeg burde ha lest den litt nøyere, om jeg har mistet noe på veien...

Denne gangen også undersøker han hva det onde er, hvor en kan finne godhet i mørket, og hvor sårbar denne godheten er, når mennesker presses til det ytterste. En ung, ikke ferdig uteksaminert prest, sendes til Afrika på 17-hundretallet for å døpe slaver på vei til sin ny tilværelse. Han skal oppleve alle fasetter av det paradokset, miste eller finne seg selv, som sagt, vet jeg ikke riktig! Men en ting er sikker, Gunnar Kopperud er en forfatter som du ikke kommer til å glemme, om du tør å gå sammen med ham en liten stund.

8

Graverens datter av Joyce Carol Oates.

Dette er en utrolig flott fortelling, en fortelling om innvandring og rasisme, om vold, seksualitet, klasseskille og musikk. Året er 1936, og hovedpersonen Rebecca, og hennes jødiske familie flykter fra Tyskland og nazismen, til USA. Fra å tilhøre den tyske middelklassen, havner familien i fattigdom.

Romanen er historien om Rebecca, graverens datter, som forsøker å skape seg selv en ny framtid. Hun gifter seg med en brutal mann, som hun flykter i fra. Hun skifter navn og identitet, men fortiden innhenter henne.

Her er det både lukter, kroppshår og svette, vold og brutalitet, men likevel en roman som gjør inntrykk og som man er glad for inneholder 637 sider.

8