onsdag 21. oktober 2015

Fascinerende god!

Jeg har nettopp avsluttet de to første bind i Jón Kalman Stefánsson trilogi : "Himmelrike og helvete" og "Englenes sorg". Siste bind "Menneskets hjerte" fryder jeg meg allerede til å lese!

Vi er på Island for ca. 100 år siden: det er kaldt, forferdelig kaldt på havet i 1.bind, på fjellet i 2. bind.Tross den ugjestmildheten som rammer inn fortellingen, syder den av hjertevarme og poesi.
Det er de døde som forteller om en en svunnet tid, som et greskt kor i antikkens tragedier. De snakker om armod, annerledeshet, barske menn og selvoffrende kvinner, om ære og fall, med ord som er så mektige at nesten hver side kan tilby et sitat som leseren kan gjøre til sitt.
"...Slik er det, mye lys skaper dype skygger, en stor lykke har sitt motstykke et eller annet sted i en stor ulykke, og menneskets lykke ser ut til å være dømt til å danse på en knivsegg.."

"...Mannen dør dersom du tar brødet fra ham, men uten drømmer visner han. Det som betyr noe, er sjelden komplisert, og likevel er vi nødt til å dø for å komme frem til en slik selvfølgelig konklusjon..."

"Det finnes bøker som underholder deg, men som ikke berører noe i ditt innerste. Så er de andre som får deg til å tvile, som gir deg håp, utvider verden og sannsynligvis gjør deg kjent med avgrunnen. Noen bøker betyr noe, andre underholder deg..."
Uten tvil, tilhører bøkene til Stefánsson den første kategorien. Forfatteren har flere ganger vært nominert til Nordisk litteraturpris, og det er en blodig urett at han hittil ikke har fått den. Som en garvet leser kommenterte, mestrer Stefánsson en kunst av Nobelpriskvalitet. Så la ham ikke være upåaktet og løp til biblioteket...
10

tirsdag 13. oktober 2015

Britt-Marie var her.

Britt-Marie var her av Fredrik Backman.


En tvers igjennom fornøyelig historie om 
Britt-Marie var her

Britt-Marie, en 63 år gammel kvinne.
Britt-Marie har nettopp forlatt ektemannen sin
og må ut på jobbsøking. Ikke for å tjene penger, men for at noen skal etterlyse henne om hun skulle falle død om i leiligheten sin og ligge der og stinke.
Britt-Marie er svært renslig og liker å ha alt i orden .Rot i bestikkskuffen gir henne frysninger.
Så dukker det opp en jobb i en ungdomsklubb.
Les eller hør historien om hvordan det går med henne og ungdommene i Borg. Et sted som er rammet av finanskrisen og alt utenom ungdomsklubben er nedlagt.

8

torsdag 1. oktober 2015

Ikke skue hunden på håret!

I denne boken på 156 knappe sider står menneskelige outsidere i sentrum.
Høytleseren på 6.27-toget arbeider på en resirkuleringsfabrikk for papir. Han har såvidt to venner, begge langt fra A4-format. Ett eller annet sted i samme byen, vansmekter en jevnaldrende dame som toalettvakt på et større kjøpesenter. Alle fire lever et grått og utmattende liv, men reddes av en spesiell kjærlighet for det skrevne ord og bøkene.
Boken til Jean-Paul Didierlaurent skriver seg inn i en liste av franske romaner som tar for seg samme tema: et fellesskap av slitere, og deres hemmelige hager bundet til litteratur, filosofi eller andre kunstarter. Jeg tenker særlig på Anna Gavalda og Muriel Barbery. Didierlaurent ville jeg plassere mellom de to. Tonen hans er mindre krevende og intellektualisert enn hos Barbery, særlig på grunn av en delikat bruk av humor; men han graver litt dypere enn Gavalda, som faller lett under "feel good" begrepet.
Felles for alle tre er likevel at de skaper en fornyet godhet for menneskeslekten hos leseren.
Anbefales som en myk start for høstens lesning!
8