Alai (1959-) av tibetansk opprinnelse er en annerkjent forfatter i Kina.
Boken "Rød valmue" er likevel ganske annerledes en andre kinesiske romaner som jeg hittil har lest.
Det er en historisk roman som beskriver en rå verden, før Kina gjorde sitt inntog i Tibet, og før Lasha og buddhisme ble altomfattende.
Det er en bok om å tilegne seg makten, koste hva det koste vil: opium mot våpen, sultkatastrofer som maktmiddel, interne konflikter mellom brødre og naboer, summariske avstraffelser... Slik barbarisme leder tankene til vikingstiden, men også til mer aktuelle interne konflikter, som i Sudan, Kongo eller Burma.
Fortellingen føres av en mektig lensherres sønn, som kaller seg tomsing. Ingen vet i hvilken grad han er vel bevart. Det gir ham anledning til å skue tilværelsen med åpent sinn, leve i skyggen av det som skjer, men uten tvil også å være den mest aktive faktoren for historiens utvikling.
Det er den innfallsvinkelen som gjør boken så fengende, tross et svært langsomt forløp.
I oversettelsen av ikke-europeisk litteratur pågår stadig en diskusjon om hvorvidt språket og uttrykket skal tilpasses leserens kulturforståelse , slik at det blir "lettere å forstå". I dette tilfelle ser det ut at oversetteren har tatt vare på den kulturelle fremmedart både i tempo og tankegang. For meg er det et stor pluss: det vekker nysgjerrigheten, og gir en ny opplevelse.
8
Les mer om forfattteren
Mer om Tibet
For å forstå bedre
Boken "Rød valmue" er likevel ganske annerledes en andre kinesiske romaner som jeg hittil har lest.
Det er en historisk roman som beskriver en rå verden, før Kina gjorde sitt inntog i Tibet, og før Lasha og buddhisme ble altomfattende.
Det er en bok om å tilegne seg makten, koste hva det koste vil: opium mot våpen, sultkatastrofer som maktmiddel, interne konflikter mellom brødre og naboer, summariske avstraffelser... Slik barbarisme leder tankene til vikingstiden, men også til mer aktuelle interne konflikter, som i Sudan, Kongo eller Burma.
Fortellingen føres av en mektig lensherres sønn, som kaller seg tomsing. Ingen vet i hvilken grad han er vel bevart. Det gir ham anledning til å skue tilværelsen med åpent sinn, leve i skyggen av det som skjer, men uten tvil også å være den mest aktive faktoren for historiens utvikling.
Det er den innfallsvinkelen som gjør boken så fengende, tross et svært langsomt forløp.
I oversettelsen av ikke-europeisk litteratur pågår stadig en diskusjon om hvorvidt språket og uttrykket skal tilpasses leserens kulturforståelse , slik at det blir "lettere å forstå". I dette tilfelle ser det ut at oversetteren har tatt vare på den kulturelle fremmedart både i tempo og tankegang. For meg er det et stor pluss: det vekker nysgjerrigheten, og gir en ny opplevelse.
8
Les mer om forfattteren
Mer om Tibet
For å forstå bedre
