Kjære søte Lars,

Lars er som oss alle. Han har hus, bil, jobb, går i kirken på søndager osv., men han er en utrolig einstøing.

Lars bærer på mye sorg, og hans måte å "kurere seg selv" til en mer tilpasset ung mann er besynderlig: han kjøper seg en dukke på Internett, hun skal bli hans kjæreste.
Lars minner litt om Forrest Gump på den måten at mange er så glade i ham, uten at han vet det selv. De skal bli hans redning: kjærlighet, omsorg og takhøyde er stikkordene.

Filmen viser oss også hvor vanskelig det kan være å konfronteres med mennesker som er litt annerledes, og hvor lite som skal til for å hjelpe. Slik sett, føyer filmen seg i en rekke av mange filmer med tilsvarende tema.
Originaliten ligger i settingen [i et nydelig vinterlandskap] , i bilderegien [som slikker på de minste ansiktsuttrykk], og på dialogene som er knappe, langsomme og uten overflødighet. Av det, blir det en rørende feelgood film med mening i.
Filmen ble Oscar nominert i 2007 for beste manus.
8,5
VG-anmeldelse

Se utdrag på YouTube