Mye mer enn Lofotfikse

Boken som gjorde største inntrykk på meg i sommer ble skrevet i 1921 i nabokommunen, "næmli" Bojers mesterverk "Den siste viking".
Jeg tok med meg boken på ferie, fordi jeg skulle se spelet med samme navn, under Margreth Olins regi. Det kunne ikke skade å vite litt mer!

En forfatter av en sjelden "grand cru" åpenbarte seg! Bojer mestrer fortellerkunsten til fingertuppene. Han bruker repetisjoner, rytmiske setninger, både komiske og sarkastiske undertoner for å male et imponerende galleri av universale skikkelser, selv om de er fattige fiskere fra Rissa. Jeg nøler ikke med å skrive at hele fortellingen har noe "shakespeariansk" over seg.
Dessuten, og det fikk dessverre ikke M. Olin til, føler Bojer en ekte kjærlighet for dette samfunnet. Han henter det gode i enhver, og  maler det i bitte små omsorgsfulle strøk, som det sømmet seg i hans tid. Som det også sømmet seg i Bojers tid, er samhold eller livsavgjørende beslutninger på sjø eller hjem ingen store bragder, men det som gjør at et menneske er stort
. Og dette gjør Bojer stor og!
9,9