Romanen til Jan Chr.Næss fikk fram assosiasjonen til et snøfnugg: så lett å lese, så lett å trives med. Den beskriver en ganske banal kjærlighetshistorie: de møtes, de tiltrekkes av hverandre og de lever lykkelige alle sine dager.Men prøver du å slikke snøfnugg i deg, overlater det en liten besk smak, akkurat som en mandelkjerne, litt bittert, men full av sødme. Nå skriver jeg om boken, som om den var en årgangsvin, og den kan faktisk arte seg slik. Når romanen avsluttes, og leserusen legger seg, begynner "dagen derpå": hvem av de to har egentlig vunnet den store kjærlighetsgevinsten, hvem er egoist og hvem gir avkall, er det egentlig en kjærlighetsroman man har lest? Den som leser finner svaret som passer, men boken er verdt å bli lest, ikke minst på grunn av det perfekte omslaget laget av Stian Hole.
9
9
