Han kjenner sikkert også Venezia svært godt. Han snakker antagelig litt italiensk, og har kanskje pugget Casanova som rollefigur til W.A. Mozart. Kunnskapene bruker han for alt det er godt for i Casanovasyndromet.
Det gir ham likevel ikke rett å selge oss en kvasi reiseguide, eller en nærmest pornografisk novelle, og i verste fall en italiensk parlør i stedet for den forventede krimmen!
" De skaffet meg klær fra Pal Zileri, sko fra Morandi, parfyme fra Aqua di Parma..." Slike sitater hjelper litt driften i boken. Forfatteren bruker dessuten mange italienske sitater som han oversetter systematisk uten at det heller hjelper.
Men det mest sjenerende er fortellingens kjerne. En mann ser ut å ha spesialisert seg i forsvinningsnummer, han blir litt etter hvert en nikkedukke i hendene til en mafiaboss, som bruker han som medisinsk prøvekanin. Han læres opp å bli en ny Casanova med dødbringende effekt på sine erobringer. Om han ikke har overmenneskelige krefter, eller en far som Dan Brown, er det umulig å tro på fortellingen som er tråklet med så store masker at den rakner før slutten.
4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar