"Mann i mørket" er siste boken av Paul Auster utgitt på norsk. For meg er det første kontakt med den berømte amerikanske forfatteren. Jeg må inrømme at de forrige utgivelsene fristet svært lite, men denne boken som er mye mindre i omfang, var en overkommelig lesning. At hovedpersonen er en 72-års gammel og søvnløs mann, øker ikke akkurat forventningene til underholdning, og coveret er ikke heller den man legger mest merke til på reolen. Dette må være en alt for seriøs bok!Den er faktisk det, samtidig som den fenger utrolig. Gubben er langt i fra å være gubbete: han har en driv i seg, en appelerende måte å tenke på som ikke tillater leseren å forlate ham. For å møblere nettene sine, og for å ikke tenke alt for mange tunge tanker, fabulerer han en paralell verden, som er -utrolig nok- ganske troverdig i sin science-fiction-aktighet. Men skyggeverden greier ikke fullstendig å frigjøre ham fra et langt liv som han ikke er så stolt av. Dermed får vi også dele minnene hans som er rike av kjærlighet og svik. Den som antagelig får dra mest nytte av hans livserfaring, er datterdatter som bærer en ufattelig sorg: hennes kjæreste er nettopp bli henrettet i Irak. Sammen med henne, fikk jeg en del små livslekser som jeg ikke ville ha vært foruten.
Moralen: ikke la deg villede av et trist cover og tafat forlagsinnledning, ofte er boken mye bedre enn som så. Å det kan være det motsatte også i mange tilfelle!
7
