Ikke alle gode ting er tre!

De 2 første oversatte bøkene til Ildefonso Falcones

, har jeg anbefalt mange ganger til leserne på biblioteket. De inneholder alt en kan ønske seg når en låner en "tykk bok": historiske rammer, rikholdig persongalleri, spennende intriger m.m. Det vi kaller på fransk "un roman fleuve" ( en bok som så bred, og renner som en elv).
Dessverre er ikke Barfotdronningen av samme årgang. Hovedtema denne gangen er gitanomiljøet  ( sigøyrnere) i Andaloucia, dens musikk (flamenco), lidelser og stolthet.
Sigarproduksjonen i byen og smuglingen av tobakkvarer utgjør lenken til Cuba, hvor en av hovedpersonene kommer fra.
Den befridd slaven Caridad og gitanojenten Milagros møtes tilfeldig og leder oss gjennom hele boken. Men kjemien mellom dem er tafatt, de representerer to forskjellige verdener som ikke møtes ordentlig, og fortellingen halter seg fram på litt kjedelig vis. Det er mange reiser, til fots, i den boken: flukt, smugling, forsvinning, fengsling, men de fenger ikke som i de to andre bøkene.
Forfatteren flyter på sitt gode renommé og, med en altomfattende reklamekampanje, vil han nok selge godt. Jeg håper bare at han ikke blir tilfreds med det, ellers ser det ille ut for Falcones.
6