På høye hæler over Grønland

Dette er en lettskrevet roman av Siri Østli med et fargerikt persongalleri, ispedd mye humor og intriger.Den har et språk med humoristisk tone, og forfatteren klarer meget godt å skildre de forskjellige mennesketypene. Boka vil nok fange interesse til den unge romanleser, men passer godt til alle aldre som liker "feelgood" romaner. Den handler om å finne "den rette" som både lykkes og mislykkes.

5

Harjeet

Jeg var så heldig å være til stedet under en forfatterdebat om biografi som litteratursjanger, hvor Romeo Gill deltok i. Jeg forstod ham som en mann av få men vel overveide ord, med en rik og dobbel kultur, en mann enhver burde lytte til når det gjelder vårt multikulturelle samfunn.

Selv sier han at han føler at han har levd i flere sekler, født på landsbygda i Punjab på 70-tallet, og vokst opp i Drammen. Han sier også at å skrive om et menneskeliv er å klargjøre eget liv for seg selv.
Boken er sterkt preget av forfatterens egne opplevelser, han skriver nærmest en dagbok som dekker ca. 5 år av bardommen før han kom til Norge. Hans far var en av de første indiske statsborgere som kom til Norge. Han var ikke bonde som Harjeet, men barna må å levd i et tradisjonsrik bondesamfunn, som er så fengende beskrevet i romanen. Mattradisjoner, hygiene, jorddyrking og dyrehold, naboforholdene, tvangekteskap, infrastruktur m.m. er relatert og beskrevet fra innsiden, og "som det faller meg rett å skrive det (sic.)" Boken er en fortelling om å prøve, å risikere, og å ta ansvar. Den er også en førstehånd reportasje som skaper forståelse, og bygger bro mellom 2 kulturer. Romeo Gill avsluttet med " Gi oss tid!", underforstått før dere dømmer: hans bok vil bidra sterkt til å gi oss tålmodighet.

8

1 god + 1 middels + 1 god: norsk krimlitteratur

Ruben Eliassen er en sjarmerende mann som har åpnet litteraturverden for mange tenåringer. Hans debut som krimforfatter måtte jeg lese. Vi dør så sakte, 1. bind i en planlagt trilogi har jeg lest for noen uker siden, og allerede glemt. Ikke så veldig godt skrevet, litt kjedelig tross rosende anmeldelser. Vet ikke ennå om jeg vil kjøpe kommende bind.
3

Voguesville av Cornelius Jakhelln har et utgangspunkt utenom det vanlig. Etterforskeren KING er en måke, like lite raffinert som måkene flest. Han bør løse krimgåten for å opprettholde ryktet og omdømmet sitt, og dette greier han etter flere "prøv og feil". Kritikkerne sier at forfatteren har skrevet en parodi, og latt seg inspirere av tegneseriekonsepter. Vel, i så fall savner jeg mer konsekvens i romanoppbyggingen: en måke som raper og gråter alkoholiserte tårer blir ikke nødvendigvis en Kamerat Napoleon, og Jakhelln har en lang vei å gå før han kan sammelignes med G. Orwell.

5

Dødelig applaus av Øystein Wiik overasker positivt. Forfatteren er mest kjent som operarsanger, bl.a. fra oppsettingen av "Les misérables". Han legger intrigen i dette kjente miljøet. Selv om jeg gjettet meg til utfallet av romanen ca 100 sider før slutten, var det virkelig en fryd å følge med hvordan det skulles nøstes opp. Skurkene er troverdige, prisen som betales for å holdes i rampelyset like så. En god krim!
7

Forresten har jeg avsluttet Berlin- trilogi av Philip Kerr. Tredje boken er like god som første, men det er ikke norsk krim, så..., men anbefales!