Rød sand av Zoë Ferraris

En krim bok om Saudi-Arabia. Forfatteren har selv vært gift og bodd i landet, og skulle være et vitne å stole på.

Intrigen i boken er klassisk: en ung gifteklar jente fra overklassen forsvinner og drukner...i ørkenen. Nayir, orkenføreren til familien, er satt til å undersøke hvordan dette kunne skje.

Plotten gir forfatteren anledning til å beskrive et samfunn med normer så fjerne fra våre. De fleste familiene har bakgrunnen sin i tradisjonnelle beduinske storfamilier. Islam er altomfattende, og pålegger enhver en måte å leve på, som kunne få den minste feminist av leserne å se rødt. Forfatteren utøver ingen kritikk, slik er det bare. Det er opp til leseren å gjøre seg en mening. Dette gjør at boken er så mye mer enn en kriminal fortelling. Prøv den!
8

Om å eldre

Dagen og dagene av Tordis Ørjasæter er en liten bok på 109 sider, som leses i et blunk.

Å bli eldre og gammel enkefrue/mann er ikke noe fristende framtid for noen av oss. Likevel er det en av de sikreste ting som vil skje ubønnhørlig.

Forfatteren har selv gått gjennom prosessen. Hun må bare blir eldre alene! Tross temaet, er boken svært trøstende ikke bare for dem som er i samme situasjonen, men også for oss som håper å ha mange gode år igjen sammen, og som "aldri skal bli gamle".

Forfatteren kler følelsene sine nakne, vi føler oppriktigheten, håpløsheten og håp i alt hun beskriver.

En bok som burde blitt lest av mange, og som ville øke forståelsen for alle de små eldre damene som treffes overalt.
8

Om Kambodsja

2 sterke bøker for å forstå bedre.

• Den siste reisen til Phnom Penh av Jesper Huor



• Pol Pots smil av Peter Fröberg Idling

Det hele begynte med at jeg fikk anledning å besøke Kambodsja i noen dager for 2 år siden. Jeg hadde vært i Vietnam en litt lengre feriestund, og kontrasten mellom de to landene var så slående at jeg måtte bare lese meg til mer kunnskap.
I Vietnam slo skaperglede, effektivitet, og vekst meg med en gang. Mye burde enda bli gjort, men du verden for en livskraft. I Kambodsja, for det lille jeg så, var svært lite som stemte, jeg fikk inntrykk av en fasade som kunne sprekke når som helst. Smilene var like, men gleden i det ene landet så ut som tristesse i det andre.

Marita Wikander, svensk kommunist aktivist, giftet seg og fikk en sønn med Someth Huor, kambodsjansk student i Paris. Han forlater sin lille familie for å virke blandt Røde Khmers i 1977. Hverken kone eller sønn kommer å høre mer fra ham. Boken "Siste reise til Phnom Penh" beskriver en reise i farens fotspor, et søk om sannheten fra en sønn som ikke forstår.

I "Pol Pots smil" treffer vi også sporadisk Marita Wikander. Hun dro i 1978 til Kambodsja med en svenske delagasjon av støttekomtéen for det nye Kambodsja. Tilbake ble det skrevet kollektive rapporter som viser til et land i fremmarsj, og som realiserer alle de beste kommunistiske idealer. Forfatteren stiller nå spørsmålet om hvordan det var mulig å være "så blind"for noe som nå kalles et folkemord.

Begge bøker er lettleste, men det anbefalles at de leses i anbefalt rekkefølge. Da blir utbyttet størst.
For min del har jeg forstått at skal det velges blant flere onder, er det best med en krig som utkjempes mot fremmede enn mot sine egne, og at verst av alt er å ta fra mennesker egen selvbestemmelse over tanker eller gjerninger.

7 for begge

Orfeu Negro

Endelig på DVD! En film som jeg har sett minst 10 ganger ...

Du kan lese mye om den ved å klikke på tittelen, se en smakebit på YouTube, eller fordype deg i myten - Orfeus i Mytologien -, men gå ikke glipp av ca. 100 min. med samba, kjærlighet og sorg.

Her er Orfeus myte overført til favella på Rio det Janeiro: Karnavalet er bakteppet for gleder og kilden for alle sorger. Du får også en innføring macumba og cadumble, slavenes ritualer i Brasil. Er du inneforstått med gresk mytologi, blir dette en fryd å lese den i de fremmede karakterene som vises fram.

10