fredag 2. november 2012

Et annerledes Afrika

Alain Mabanckou (1966) har skrevet 2 bøker som er oversatt til norsk. Det er på tide å se nærmere på et forfatterskap som har stort renommé i fransktalende land.
"I morgen blir jeg tjue" kom ut i år, og jeg tvang meg nå til å lese den. Jeg vegrer meg nemlig for å lese bøker hvor jeg-personen er et barn. I de fleste tilfeller synes jeg at resultatet blir kunstig, fordi forfatteren greier skjelden å legge til side de voskne erfaringene han/hun har tilengnet seg siden barndommen.
Mabanckou motsier alle fordommene minne. Hans talerør er Michel, som jeg antar er mellom 7 og 10 år gammel. Han snakker om livet sitt i et ex- Congo-Brazaville i slutten av 1970-tallet. Hver dag omgår han "det afrikanske livet": polygami, promiskuitet, vold, kampen for tilværelsen, overtro, korrupsjon i liten og stor skala, stormannsgalskaps diktatur,  levninger fra kolonitiden, osv.
Samtidig har Michel en svært politisert onkel som lever og hånder for kommunisme (så lenge han  ikke er nødt å praktisere) og en fosterfar som hører på "The voice og America" på radio. Alle store politiske saker i verden  deles ut rundt middagsbordet hos Michel. Han ser og hører på alt dette som normalitet og reflekterer med et barnesinn som er så troverdig, så sødmefult, at en må trekke på smilebåndet, og konkludere med at Michel er en heldig liten gutt, i et Afrika som tilsvarer alle våre forutanelser, men som også er så rik i menneskelig varme og muligheter.
Her har jeg lyst til å tilføye at jeg har lest en bok full av godhet , og en silkemyk fortelling som gjorde meg godt.
9