Jenta med ballongen

Det er avslappende å lese en god krimbok en gang i blant. Særlig nå, når kriminale romaner er blitt så mye mer enn en skummel helt, en omstendig etterforsning og løsningen av gåten.
Merete Junker har prøvd å innfri de nye kravene for sjanger: et psykologisk portrett av et pikebarn som ikke har det så godt, en nysgjerrigper av en radiojournalist, en lege uten lisens, et tilsynslatende tilfeldig offer, og en bichon frisé... I tillegg, treffer vi økonomisk kriminalitet, ulovlig innvandring, m.m.

Med så mange tråder å følge opp, er det lett å være overfladisk. En må komme til tredje delen av boken, før fortellingen fenger. Mye plass er det også gitt til å beskrive naturen, gater og boligfelter på Sørlandet. Det føles som om forfatteren bruker disse for å unngå å gå dypere i beskrivelsen av persongalleriet. Det hele er litt anmasende, kortslutter fort i de siste sidene, og er for meg rett og slett ikke tilfredstillende.

Det sies at forfatteren er i gang med en oppfølging. Da håper jeg at hun tar seg bedre tid til å bestemme "hvor veien skal gå". Hun har mye potensial, men...
4

Kafka på stranden.

I denne boka møter vi 15-årige Kafka Tamura, som har rømt hjemmefra. Han rømmer fra sin dominerende kunstnerfar. Han vil lete etter sin mor og søster som forlot han som 4-åring. Kafka klarer seg bra, mens han er på rømmen og møter mange hjelpsomme mennesker som tar vare på han. Bare noen dager etter at Kafka har rømt hjemmefra, blir faren funnet drept og Kafka blir etterlyst.
Parallelt med historien om Kafka, møter vi en middelaldrende mann, Nakata, en mann uten hukommelse og evner til å lære. Men han kan kattespråket. Nakata har trolig noe med mordet på Kafkas far å gjøre.
Etter hvert veves disse to skjebnene sammen.

Kafka på stranden er en spennende bok av Haruki Murakami, en vakker bok, en episk bok, en litt overnaturlig bok. En bok som må nytes.

Les mer om boka her.
9

Linfruen av Julia Franck

Hvordan går det med den 7-årige gamle gutten som moren Helene etterlater seg på en liten jernbanestasjon i Vorpommen i 1940-årene i Tyskland.

Romanen tar oss med inn i to tidsperioder med to verdenskriger. Et dramatisk kvinneliv skildres, og det er samtidig en stor familieroman som beveger en, der Helenes mor er sterkt fraværene p.g.a. psykiske årsaker. Meget godt skrevet og spenning til siste slutt.

7

Hvis Gud vil av Niccolò Ammaniti

Inne i denne historien veves et mangfold av livsskjebner som påvirker, konfronterer og dominerer hverandre.

Historien er fra Italia og begynner i rolige ordelag med en alkoholisert enslig far og hans tenåringssønn. Etter hvert bilr vi fanget inn i de forskjellige venners skjebner til de to. Det utarter deg til en utrolig spennende bok, der du blir fanget, og bare må lese videre for å se hvordan alle disse moralske dramanene ender.

En utrolig bok. Anbefales på det sterkeste.
9

Å arve Palestina

S. Khalifeh er "en av Palestinas mest anerkjente forfattere, og ansett for å være den første feministiske, palestinske forfatteren.", skriver Aftenposten.
Hun vil holde årets Bjørnson-forelesning om undertrykking og frihet under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer.

I boken ARVEN letter forfatterinnen sløret, som bildelig eller bokstavelig, dekker det europeiske blikket rettet mot dette ikke-landet. I motsetning til de fleste, tar hun svært lite parti. Hun beskriver en Palestina hvor hverken alle er terrrorister, eller drivgods. Men alle tynges av mange år med tap, mismodighet, og svært lite håp.

Familien som beskrives i boken er ingen unntak. Vi følger en far, to av sønnene hans og en datter. Rundt dem et titall fargerike bi-personer som krestser omkring med hver sin personlighet, sine drømmer og sine frustrasjoner.

Kritikken fra Aftenposten, som titellen her er lenket til, ser i romanen visse fellestrekk med den russiske skrivemåten. Jeg må si meg enig. De tre barna minner meg så mye om brødrene Karamazov: den dumme brautende, den reflektert intellektuelle og den snille, full av ubrukt kjærlighet. Den tette atmosfæren med så mye viktig usagt, og så mye unødvendig prat, har også noe felles med både Tsjekhov og Dostojevskji.

Ikke så vanskelig å lese, men mye refleksjon underveis hvis du vil!

7