I Djevelen kan ikke lese omfavner Silvia Henriksdóttir mange tema: pietisme, kvinneundertrykkelse, samfunnskritikk, barnemishandling, tilpasningsvansker m.m.Dessuten tester hun flere litterære genre: biografisk fortelling, dagbok og kriminal diktning.
Forsøket er verdt beundring, og boken er lettlest.
Kanskje er det med vilje eller av diskresjon at forfatteren bare streifer over så alvorlige tema, og overlater til leseren å trekke egne konklusjoner?
Likevel, står jeg igjen med inntrykket at Henriksdóttir kunne ha porsjonert ambisjonene sine bedre, kanskje pløyd dypere noen av temaene, og gitt leseren litt mer å tygge på for hver av dem. Jeg vil ikke beskrive boken som overfladisk, men den er ikke langt unna, dessverre.
6
