onsdag 13. mars 2013

Et barn jeg sent vil glemme!

Beasts of the Southern Wild er en film som veksler mellom drøm og virkelighet, på grensen til Science fiction.  Virkeligheten som filmen viser er så rå, at kun drømmer kan være til hjelp i den daglig overlevelseskampen. Filmen inkluderer også en miljøkatastrofe som kan være virkelig nok, samtidig som taklingen av situasjonen  blir rimelig fjern fra virkeligheten.
Huspuppy er 6 år, hun lærer å overleve med en ganske uberegnelig far -dog kjærlig-, omfavnet i et nett av alkohol, skitt, umennekelige krav og tilfeldig omsorg. Ikke rart at hun fabulerer frem forhistoriske mønster som blir sterkere og sterkere, jo mer de voksne blir svakere. Det blir dermed hennes lodd å forsvare både andre og seg selv.
Historien hadde vært mager, om den ikke hadde vært for to elementer. Den er plassert i en fascinerende natur, og som filmes med lett kamera. Dette gir en "bølgende" effekt, og min kjære ble lettere sjøsyk av å se filmen. Filmen er spilt av et barn -Quvenzhané Wallis- som nærmest bærer filmen alen på sine 5 års gamle skuldere.
Det er nesten ikke mulig å forstå hvordan regissøren Benh Zeitlin har fått den lille jenta til å kunne fremvise så mange uttrykk og følelser, uten at det virker overdrevet eller veslevoksen. Øynene mine hang fast i hele filmen,ved ansiktet hennes, så søt, så bestemt, så sårt, at enhver kvinne, enhver mann ville ha hatt henne som sitt eget barn!

9
Trailer

Det syvende barnet.

Det syvende barnet av Erik Valeur.

En bok på 850 sider, orker jeg det da, tenkte jeg. Men utrolig nok, fortellingen om barnehjemmet Kongslund fenget meg fra første side.

Syv små spedbarn får en felles start på livet på barnehjemmet Kongslund. Alle blir etter hvert adoptert bort til nye familier over hele Danmark, der de vokser opp uten å ane noe om sin fortid. Ett av barna bærer på en hemmelighet som må skjules. Hvem er fedrene til disse barna? Er det rike, mektige menn med ugler i mosen?
Her er gode personskildringer, politisk maktkamp, abortproblematikk og noen uoppklarte dødsfall. Et fargerikt portrett av den danske etterkrigstiden. En skarp mediesatire.

Erik Valeur debuterer som romanforfatter med denne romanen. Han er selv oppvokst på barnehjem.
Forfatteren vant den nordiske krimprisen, Glassnøkkelen i 2012 med denne romanen.

10