"Under åpen himmel" av Jesus Carrasco er en fortelling som foregår bokstavelig under åpen himmel, i ikke navngitt tid eller sted. En gutt som kan antas å være ca. 10 år og en eldre mann vandrer med noen geiter, et esel og en hund. Begge bærer på erfaringer som tydeligvis er for tunge for noen av dem. Derfor sirkles den usagte dialogen mellom dem ved å beskrive både indre og ytre stemninger i og rundt dem, for å la leseren trenge inn i relasjonen som etableres og vokser mellom dem. Den verden de flykter fra er grusomt, grusomhetene de blir utsatt for er beskrevet på en svært realistisk måte, og leseren finfølelser er satt på prøve. Samtidig overskrider aldri forfatteren sømmelighetens grenser, fusker aldri, og dermed holder en streng balanse mellom den brutale verden de ferdes i, og moralen som driver sine skikkelser.
Deseperasjon og håp går hånd i hånd, som luktene og lydene i naturen: leseren får en skjelden følelse av å være med og i romanen, som lukkes med et sukk. Som sagt forferdelig, men så godt...
8
