Som fortalt før, leser jeg oversatt litteratur fra fransk, på originalspråket, hvis den finnes i Norge. Det gir meg bedre forståele og grunnlag til å vurdere bøkene.
Boken av Nina Bouraoui har fått fantastike kritikk både i Skandinavia og i Frankrike. Ja, hun bruker et nydelig språk, hvor hvert ord har fått et strøk polish. Ja, en rekke små monologer utgjør bokens oppbygging og er ganske spennende. Ja, lengselen, seksuell begjær og selvransakelsen er fristende tema å undersøke nærmere. Likevel, språket er så "konstruert" at det er vanskelig å leve seg inn i det. Like vanskelig er det å finne ut hva forfatteren egentlig vil dele med leseren. Temaene er tydelig bygget rundt en personlighet som hverken skjuler sin homofile legning, eller dens innflytelse på alt en foretar seg. I så måte, utgjør boken en interessant eksistensiell analyse: vi er ikke langt fra A. Camus eller n. Sarraute. Boken anbefales derfor for leseren som er interessert i språkbruk, språkkonstruksjon eller eksistensialistisk litteratur. For oss andre, er den ganske kjedelig, og beklagelig nok frister den ikke til gjentakelse!
5
Kyssar vår er ei avskjed
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar