En nåde av Toni Morrison

Jeg tok meg tid å finne betydningen av ordet "nåde" i Norsk riksmåls ordbok.

• Guds godhet og barmhjertighet ved tilgivelse av synd.


• Bevågenhet, gunst, velvillig overbærende sinnelag vist overfor underordnede eller avhengige.


• Gave som man ikke har gjort seg fortjent til.

Toni Morrison dekker alle aspektene av ordet i den lille boken, som er, for meg, den beste forfatteren har skrevet. Den er lettere å lese enn f.eks. "Kjærlighet" eller "Elskede", men samtidig innholder den alle forfatterens hovedtema: afroamerikanske kulturskilder, slaveri, menneskelig verdighet og en dyp sanselig beskrivelse av naturen.
I kritikken som tittelens lenke henviser til, fortelles det mest om de 4 kvinnene som er hovedpersoner i romanen, og om deres skjebne på 16.hundretallet i Nord-Amerika, ved begynnelsen av slaveriet. De er enten gift, kjøpt eller fått av godseieren Jakob. Sammen utgjør de et av mange mikrosamfunn som skal skape det USA som vi kjenner nå. Nåden trenger de for å leve sammen og overleve. Nåden bør både gis og tas imot.
Likevel, har jeg satt enda mer pris på bifigurene som Scully og Willard, smeden , enkefru Ealing og datteren Jane: de er driverne i romanen, tilskuere som gir kvinnene i ekstra dimensjon i livet sitt.
Som vanlig, hos Toni Morrison har boken mange forståelsesnivå, og det er opp til enhver å bestemme hvor dypt en vil reflektere over det som leses. Uansett nivået du velger, garanterer boken en rik opplevelse, og kan være inngangsnøkkel til Toni Morrisons forfatterskapet.
9

Et landskap av umulige lengsler av Anuradaha Roy.

Hvis du liker å lese om andre kulturer og fjerne land, er dette noe for deg. Forfatteren tar oss med til landsbygda i India . Romanen begynner i 1907 og ender opp i 1950-årene. Her er det virkelig grobunn for umulige lengsler. Kastesystemet gjør giftemål mellom to forskjellige kaster umulig, som to av hovedpersonene får erfare og enker må forbli ugifte resten av livet.

Vi følger en familie gjennom tre generasjoner. Familiens overhode Amulya grunnlegger en fabrikk i landsbyen Songarth. Han tar til seg en foreldre-og kasteløs gutt, som vokser opp sammen med hans morløse datterdatter.

Som et bakteppe får vi høre om Indias etablering som selvstendig stat og om hvordan det berørte mange.

7

Brick Lane

Den 18-årige piken Nazneen fra Bangladesh, må flytte til London p.g.a. sitt arrangerte ekteskap med sin 40-årige ektemann. Hun kan ikke engelsk og føler seg ganske forvirret i sin nye tilværelse. Den eneste kontakten med fortiden, er brevveksling med sin søster Hasina, som er utstøtt av familien, fordi hun giftet seg uten samtykke med familien.

Nazneen lurer på om det er skjebnen som styrer livet hennes, eller om hun kan påvirke det selv.

En meget velskrevet god bok som tvinger oss til å se livet fra hennes ståsted.

Den lå på den engelske bestselgerlisten i 2003 og ble nominert til Booker-prisen.

8

Klassen

Filmen anbefales til alle foreldrene som ønsker å være flue på veggen, til alle som har en mening om læreryrket, og til alle som tror at de har funnet en optimal løsning for å integrere mutlikulturelle ungdommer i lokal samfunn.

Filmen, som varer litt over 2 timer, tar oss i et klasserom på en ungdomskole i Paris. Læreren spiller seg selv, elevene kommer fra mange verdenskanter, men også Paris. De er rebelske og søkende, barnslige og bastante, sjarmerende og farlige som alle i den alderen verden over. Hva gjør en så liten og sammesatt verden med de unge og de voksne? For å jobbet i den verden før, synes jeg at det var på tid å bli minnet om virkeligheter som vi alle har sterke meninger om, men egentlig vet svært litt om.

7

Filmtrake på YouTube

Om et rå-dyr

Magda Szabo slo til meg med full kraft, da jeg leste Døren for noen år siden. Det var en annerledes roman, tilsynlatende vanskelig å lese. "Døren" er bygget opp på en ambisiøs måte, beskriver en verden av varme og kulde, av ord som er for sterke eller ikke sagt, av omkalfattert sosial rangering, og er faktisk ikke såå spennende. Men leseropplevelsen er desto mer varig: boken melder seg til hukommelsen så fort den skal sammenlignes med andre, og vinner ofte! Likevel vinner den ikke på "Rådyr", som kom ut 1.gang på norsk i 1969. Den hadde gått meg hus forbi, men ble heldigvis trykket igjen høsten 2009. Universet til Magda Szabo er det samme. Denne gangen har jeg-fortelleren en svært sammesatt personlighet som ser ut å være hovedsakelig drevet av et utømmelig hat til alt/alle som ikke deler hennes livsanskuelse. Som Emerenc i "Døren", er Eszter i "Rådyr" en outsider som vinner, en som dikterer verden hvordan den skal være.Hvis du klikker på tittelen til innslaget, leser du i kommentaren fra NRK at man ikke vet riktig hvem som snakker, eller til hvem det snakkes. Jeg tror at Szabo har villet holde seg så nær virkeligheten i forhold til fortellerens tankegang, at hun har prøvd å skrive deretter. Når vi lar tankene vandre, blir vi ofte forbauset over assosiasjoner som ubevist bygger seg opp: vi reiser i fortiden og i framtiden, vi kobler mennesker/hendelser som ikke har noe med hverandre å gjøre, og lager en verden som er virkelig kun for oss selv, fordi vi kjenner alle forutsetninger så godt. Eszter sitter i gresset fordi en skadet fot gjør vondt. Små ting rundt henne vekker tankene, og romanen starter: Eszters romanen over eget liv, egne gleder og sorg. Som sådan, kunne vi alle ha skrevet denne romanen, men vi er dessverre, eller heldigvis ikke Magda Szabo!For "Døren" har mange lesere gitt positive tilbakemeldinger, jeg håper at " Rådyr" får samme mottakelse.

8