Han var 11 år gammel, da han så uvitende om verden som det var mulig å være, gikk ombord i sitt livs første og eneste skip med plass til 600 mennesker. Reisen startet fra Colombo i Sri Lanka på femtitallet, og skipet skulle anløpe England etter 21 dager om bord. Han reiste alene uten foreldre og ble plassert ved "kattens bord" i spisesalen. Det vil si, lengst mulig unna kapteinens bord. Ved dette bordet satt også en lurvete gjeng: en botaniker, en skredder, en pianist, en skipsopphugger og 2 andre gutter som han ble godt kjent med. En dame på første klasse skulle se litt etter ham under overfarten. Målet med turen var å reise til sin mor i England, men dette ble nok også en dannelsesreise.
De tre guttene ble en sammensveiset gjeng, og gikk på oppdagelsesferd dag og natt. Her var livskunstnere, forføresker,svindlere og lykkejegere. Målet for guttene var å få med seg flest mulige oppdagelser om bord. De snek til seg turer i bassenget, overhørte samtaler som ikke var beregnet for dem, og spionerte som best de kunne. Hans kusine Emily viste seg også å være ombord, og hun blir hans fortrolige. Turen gjennom Suezkanalen og inn i Middelhavet opplevdes som et fantastisk eventyr. Med kjennskapet til botanikeren, ble de innbedt til et lite selsakp i turbinrommet, som lå ved siden av hagen med eksotiske planter. Musikk fra en grammofon med 78-plater, krydret stemningen.
Handlingen viser et presist tidsbilde av båtreisen på femtitallet. Dette er en humoristisk, spennende og gripende fortelling med et utrolig persongalleri og et godt språk. Ei god bok som anbefales.
Forfatteren Michael Ondaatje er kanskje best kjent for boka: Den engelske pasient. 9
