fredag 27. november 2009

Brudereisen


Likte du "Øya" og "Hjemkomsten" av Victoria Hislop, her er boken for deg.


Marieke van der Pol, nederlansk forfatter, har skrevet en frodig bok som er vanskelig å legge fra seg. I motsetning til Hislop, skriver hun god litteratur også språk- og konstruksjonsmessig. Hislop skriver det jeg ville kalle "dameblad-romaner" med ganske flate fortellinger som begynner med A og slutter med Å. Marieke van der Pol balanserer fortellingen sin mye nøyere: mellom fortid og nåtid, mellom de forskjellige fortellerstemmer, og mellom hovedpersonene og bi-figurene. Dette gir en lesing som ikke bare er fengende, men som også inkluderer oss lesere mye mer.

3 kvinner + Mannen = 4 skjebner uungåelig knyttet med hverandre. Med en slik plott og så rik fortellerkunst hadde forfatteren fortjent mye større oppmerksomhet. Tar du deg bryet å gi henne en like stor sjanse som til Hislop, vil du ikke angre.

8

onsdag 4. november 2009

Petropolis


"From a fearful height, a wandering light,
but does a star glitter like this, crying?
Transparent star, wandering light
your brother, Petropolis, is dying.
From a fearful height, earthly dreams are alight,
and a green star is crying.
Oh star, if you are the brother of water and light,
your brother, Petropolis, is dying.
A monstrous ship, from a fearful height,
is rushing on, spreading its wings, flying.
Green star, in beautiful poverty,
your brother, Petropolis, is dying.
Transparent spring has broken, above the black Neva’s hiss
the wax of immortality is liquefying.
Oh if you are star – your city, Petropolis,
your brother, Petropolis, is dying." Osip Emilevich Mandelstam (1891-1938)
Nærmest gjennom hele boken, har jeg lurt på hvorfor forfatteren har valgt en slik tittel. Jeg visste jo at Petropolis er en by i Mexico, men det stemte dårlig med Sibir og post-stalinismen som er rammer for fortellingen. Men endelig på siden 370 fant jeg forklaringen i sitatet fra dikteren Mandelstam. Da falt alle brikkene på plass.
Sacha Goldberg må billedlig død mange ganger før leseren kan ane en forløsning i livet til den ukuelig jenta. Hun må bryte opp med sin mors forventninger for henne, med et land som ikke har plass for en slik som henne, med en kultur som det ikke lenger finnes forståelse for, med et talent som hun ikke greier å forvalte, osv.
Historien er likevel svært troverdig. Enhver som har måttet bryne seg mot et nytt språk, et nytt land, og dø fra det man betraktet som de faste rammer i eget liv, vil kjenne seg igjen mer eller mindre i Sachas sinne og trass. Dette er interessant nok, men det som har fenget meg mest i boken, er beskrivelsen av et utdøende samfunn. Det finnes mange av dem i verden forøvrig, og menneskene de består av, bør alle finne ut hvordan overleve på randen av intetgjørelsen. Gjennom Sacha's til dels groteske søken, vekker forfatteren mange tanker: hva skulle jeg ha gjort om jeg hadde vært henne?
Romanen er ikke så lett å forlate, den er skrevet som et epos, og har driv tvers gjennom hele fortellingen, men i tillegg til underholdning byr den på refleksjoner som det er verdt å stoppe litt ved.
7









































































































































































Ultranova


"Mektig. Imponerende" The Guardian

Filmen er laget og produsert hjemme i Belgia, har sanket mange internasjonale priser, og er omtalt på en rekke nettsteder.
På vårt biblioteket, anstrenger vi oss å finne kvalitetsfilmer som ikke nødvendigvis er kassasuksesser, men som kan utvide lånerens horisonter. Valget å kjøpe Utranova falt derfor ganske lett! Men jeg kjente ikke igjen landet mitt, jeg kjente ikke igjen den motløsheten som syder i hvert bilde, hvert ord... Det er et land som ikke finnes, mennesker som knapt lever, historien som ikke forløses. Trist, trist som.... "Ultranova" minner om "Offeret" av A. Tarkovskij, som også finnes på biblioteket: langsom fortelling, ingenmannsland, usagte ord og tunge tanker, men i dette tilfelle, finnes det dessverre enda færre momenter å ankre til. Etter å ha sett filmen, husket jeg en tenåringsflyktning fra Sri Lanka som sa til meg " Hva er det med dere, som har alt, og aldri har glede?" Ja, hva er det regissøren vil bevise? Ikke vet jeg, men jeg ble ikke klokere av å ha sett filmen.
5