tirsdag 9. juni 2009

Å arve Palestina




S. Khalifeh er "en av Palestinas mest anerkjente forfattere, og ansett for å være den første feministiske, palestinske forfatteren.", skriver Aftenposten.
Hun vil holde årets Bjørnson-forelesning om undertrykking og frihet under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer.

I boken ARVEN letter forfatterinnen sløret, som bildelig eller bokstavelig, dekker det europeiske blikket rettet mot dette ikke-landet. I motsetning til de fleste, tar hun svært lite parti. Hun beskriver en Palestina hvor hverken alle er terrrorister, eller drivgods. Men alle tynges av mange år med tap, mismodighet, og svært lite håp.

Familien som beskrives i boken er ingen unntak. Vi følger en far, to av sønnene hans og en datter. Rundt dem et titall fargerike bi-personer som krestser omkring med hver sin personlighet, sine drømmer og sine frustrasjoner.

Kritikken fra Aftenposten, som titellen her er lenket til, ser i romanen visse fellestrekk med den russiske skrivemåten. Jeg må si meg enig. De tre barna minner meg så mye om brødrene Karamazov: den dumme brautende, den reflektert intellektuelle og den snille, full av ubrukt kjærlighet. Den tette atmosfæren med så mye viktig usagt, og så mye unødvendig prat, har også noe felles med både Tsjekhov og Dostojevskji.

Ikke så vanskelig å lese, men mye refleksjon underveis hvis du vil!
7