onsdag 7. januar 2009

Hviske i mørket


Gunnar Kopperud er en av mine favoritter blant norske forfattere.

Han får ikke priser, blir ikke så mye omtalt i media, og det er vanskelig å finne kritikker av bøkene hans. Jeg siterer fra NRK anmeldelsen: "Det er ein god regel å lytte når nokon kviskrar. Det er også ein god ide å sjå opp når Gunnar Kopperud no kjem med romanen ”Hviske i mørket”.

Enten liker man, eller liker man ikke forfatterskapet til Kopperud. De harde fakta fra den verden vi er del av, beskriver han på en dunkel måte: en vet aldri helt sikkert i hvilken land, i hvilke realiteter han tar oss med. Tanker og drømmer er også en del av hans virkelighet. Mange ganger opplever jeg ubehag i hjertet og sinnet ved å lese bøkene hans, som å gjennomgå en liten vekkelse. Jeg avslutter aldri en bok av Kopperud uten å lure på om jeg har forstått riktig, om jeg burde ha lest den litt nøyere, om jeg har mistet noe på veien...


Denne gangen også undersøker han hva det onde er, hvor en kan finne godhet i mørket, og hvor sårbar denne godheten er, når mennesker presses til det ytterste. En ung, ikke ferdig uteksaminert prest, sendes til Afrika på 17-hundretallet for å døpe slaver på vei til sin ny tilværelse. Han skal oppleve alle fasetter av det paradokset, miste eller finne seg selv, som sagt, vet jeg ikke riktig! Men en ting er sikker, Gunnar Kopperud er en forfatter som du ikke kommer til å glemme, om du tør å gå sammen med ham en liten stund.
8

Graverens datter av Joyce Carol Oates.





Dette er en utrolig flott fortelling, en fortelling om innvandring og rasisme, om vold, seksualitet, klasseskille og musikk. Året er 1936, og hovedpersonen Rebecca, og hennes jødiske familie flykter fra Tyskland og nazismen, til USA. Fra å tilhøre den tyske middelklassen, havner familien i fattigdom.
Romanen er historien om Rebecca, graverens datter, som forsøker å skape seg selv en ny framtid. Hun gifter seg med en brutal mann, som hun flykter i fra. Hun skifter navn og identitet, men fortiden innhenter henne.
Her er det både lukter, kroppshår og svette, vold og brutalitet, men likevel en roman som gjør inntrykk og som man er glad for inneholder 637 sider.

8