Leseren har kanskje oppdaget at jeg er stadig på leting etter skjønnlitteratur som gir meg litt mer enn en fortelling, og kan tilføye noe kunnskap om et land , et samfunn eller et levesett fra fjernere strøk.
Derfor har jeg denne gangen satset på kvadrilogiet " Havana-kvartett" om kriminaletterforsker Mario Conde, av Leonardo Padura.
Det er lite som er skrevet på norsk om forfatteren. På en fransk nettside, finner jeg at han er en svært annerkjent forfatter i dagens Cuba. Leonardo Padura Fuentes (1955-) er også oversatt i mer enn 10 språk, og hans politiske essais blir brukt på universitetene rundt om i verden. Første bind "Vinter i Havana" innfrir delvis forventningene: et sitat som ville bevise at boken har vært skrevet på Cuba er svært vanskelig i finne, samtidig bringer hele boken fram særtrekk eller atmosfære fra den berømte øya.
- Det er vinter på Cuba og bikjekaldt, ca. 16 grader.- Politimesteren legger ut om egen sigarrøyking på omtrent hvert møte med Conde.
- Hos hans nære venn er maten overdådig, og Conde lurer hele tiden på hvordan det er mulig å skaffe seg så mye mat.
- Conde skal en gang skrive en bedre bok enn E.Hemingway, hans store forbilde.
- Forsvinningssaken som er hovedtema for boken er ikke "mulig": det blåser for mye i Floridastredet...
Disse små ubetydelige detaljer utgjør en svært cubansk bakgrunn for kriminalintrigen. Dessuten er ikke Padura redd for å stigmatisere et klasseløst samfunn med svært markerte sosiale skiller, eller for å beskrive et politisk system hvor man kalles Kamerat, men som gjennomsyres av korrupsjon.
En liten bok som for meg er hverken en spenningroman, eller en fagbok, kanskje nettopp en cubansk bok?
7
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar