En kunstner skjebne

Bildene av Goya har alltid fascinert meg: han turde å vrenge ut sjelen til modellene sine, for å male funnene sine rett på ansiktene deres. Resultatet er som oftest groteske, nærmest mobbende, og en kan lure på hvordan han greide å oppnå så stor suksess i egen levetid.
Noen har sagt at han er den første moderne kunstneren, fordi han holdt fast ved å ville vise frem egen tolkning av virkeligheten: En kan også tenke seg at beskytterne hans ikke forstod kritikken og ironien som gjemmer seg i Goyas maleri og tegninger.

Filmen "Goyas gjenferd" med Stellan Skargård, Natalie Portman og Javier Bardem reduserer ham til en genial stakkar i en forgjeves kamp mot inkvisisjonen. Den lot meg gruble over om Goya ikke var mer en det.

Kristi Blom i "Jeg så alt"  ga meg endelig svaret om gåten Francisco José de Goya y Lucientes (1746-1828). Hans liv og arbeid tilsvarer alle klisjeer om et genial kunstnerliv: født i fattigdom, med tvilsom oppførsel i ungdommen, et veloverveid ekteskap etterfulgt av enorme sidesprang, det maset som kreves av stadig klassereising oppover. Goya har et voldsomt temperament, men en sart og urolig sjel. Han liv beskrives som en kamp mot seg selv og samfunnet, mellom lysten og plikten, og mellom egen sannhet og andres livsløgner. Kristin Blom har et presist og svært differensiert språk, som beskriver Goya med utsøkte språknyanser, og akkurat som han, portretterer hun det innerste av hans sjel.  En litterær opplevelse og en dannelsesroman.
8