Fugletribunalet.

Fugletribunalet av Agnes Ravatn.

Fugletribunalet - en liten perle av en bok.

Når Allis oppsøker Sigurd i begynnelsen av boka, vet vi ingenting om hva som har hendt med disse to. Litt etter litt avdekkes historiene deres. Historien om disse to ensomme sjelene er skrevet på en lett og litt skummel måte. Det er et driv i historien, som gjør at en hele tiden må lese videre.

8.

Forferdelig tema, fengende lesning

"Under åpen himmel" av Jesus Carrasco er en fortelling som foregår bokstavelig under åpen himmel, i ikke navngitt tid eller sted. En gutt som kan antas å være ca. 10 år og en eldre mann vandrer med noen geiter, et esel og en hund. Begge bærer på erfaringer som tydeligvis er for tunge for noen av dem. Derfor sirkles den usagte dialogen mellom dem ved å beskrive både indre og ytre stemninger i og rundt dem, for å la leseren trenge inn i relasjonen som etableres og vokser mellom dem.
Den verden de flykter fra er grusomt, grusomhetene de blir utsatt for er beskrevet på en svært realistisk måte, og leseren finfølelser er satt på prøve. Samtidig overskrider aldri forfatteren sømmelighetens grenser, fusker aldri, og dermed holder en streng balanse mellom den brutale verden de ferdes i, og moralen som driver sine skikkelser.
Deseperasjon og håp går hånd i hånd, som luktene og lydene i naturen: leseren får en skjelden følelse av å være med og i romanen, som lukkes med et sukk. Som sagt forferdelig, men så godt...
8

Sommerlektyrene uten stor påvirkningskraft

Brudekjolen fra Warszawa av Lot Vekemans.
En, det vi tror, velkjent bakteppe: en "postordre-brud" fra Polen, en traust normann og et giftemål som går i vasken. Boken fører leseren bak sceneteppet, og avdekker et mye mer komplisert liv, samt småligheter og feigheter som kan ødelegge så mye. Grei lesing, men som ikke vil huskes lenge.

Våker over dem som sover av Sigbjørn Skåden
Irriterende fortelling! Kanskje sier det mye om forfatterens talent til å få leseren dit han vi ha ham/henne, om han,  i det hel tatt, er seg beviss målet? Med et samisk samfunn som påberoper seg alle kjente negative klisjeer, og en hovedperson som jeg ikke ville ha tatt i med tang (antydning til lukter og lyder er allstedsnærværende), skaper forfatteren en fortelling som ikke har  høy salgsutbytte som første prioritet, men å innvolvere leseren, det kan han.

Tilbake til Riverton av Kate Morton
Pageturner med alle ingredienser fra "Downton Abbey". Strandlektyre, helst som e-bok.

Kroppen hvor jeg ble født av Guadalupe Nettel
Mye engasjert litteratur er skapt rundt 70-årenes tema. Det ser ut at den pedagogiske, psykologise og politiske utviklingen i etterkant av mai-68, var så revolusjonerende at den har markert nærmest alle barn som vokste opp på denne tiden. Her har vi en meksikansk versjon om/av "elendigheten" fortalt i en kort, mørk og trist roman.

Hr.Penumbras døgnåpne bokhandel av Robin Sloan
"Google kan utrolig mye, men ikke alt...og heldigvis for det!" kunne være moralen til denne fabelen. Boken er bygd som en eventyrfortelling, og spenner seg mellom 1400-tallet og inn i nåtiden. Men leserne som sverger for Kate Moss eller Tom Egeland, bør holde seg unna boken: den har en alt for realistisk slutt for dem.

Doktor Fredrikis kabinett.

Doktor Fredrikis kabinett av Jørgen Brekke.

Vi befinner oss i Trondheim i året 1769.

Liket av en ung kvinne dukker opp samtidig med at byens tidligere lege Fredriki, ankommer byen. Med seg har et kabinett med en mystisk søvngjenger. Flere av byens" løse fugler" er også på et mystisk vis forsvunnet fra byen.

Nils Bayer , Trondheims politimester, får mye å bryne sin brilliante hjerne på.
Det beste med historien er de gode miljøskildringene fra Trondheim, 1769. Godt beskrevet er de store forskjellene på folk. De fattige som lever fra hånd til munn og de velstående med all sin velstand.
7

Stockholm octavo

Octavoen: En teori fra den eldgamle kunsten å spå i kort, hvor åtte kort representerer de åtte personene som utgjør utfallet til enhver viktig hendelse i et menneskes liv. Handlingen foregår i Stockholm i 1789 i spill-salonger der nådeløse rivaler kjemper om maktens grådighet og skjebnens magi. Landet er i opprør og kaos. Sladderen råder og alle higer etter anseelse og et bedre liv. Her skildres svermeri, skandaler, konspirasjoner og koketteri i denne annerledes stormfulle romanen av Karen Engelmann. Persongalleriet består av kongelige, baronesser, hertuger, viftemakere, en kalligraf, en apotekerlærling, en sekretær fra Tollvesenet og en smugler, der alt er mikset sammen til en skjønn blanding av store og små hendelser. En spennende, fengslende og annerledes roman.
8
 

Et helt halvt år

Forfatteren Jojo Moyes har her skrevet en historie som bare må anbefales på det sterkeste.
Romanens hovedperson Will Traynor lever et liv som en fremadstormende forretningsmann, da han blir utsatt for en trafikkulykke som gjør ham lam pga en ryggmargskade. Dette gjør at han må ha pleie døgnet rundt. Han hadde tidligere vært en aktiv idrettsutøver, stuntdykker og oppdagelsesreisende.
Her får forfatteren fram den daglige kampen for hele familien til å finne styrke og kampvilje. Dette er en trist, men altoppslukende fortelling med stor innsikt i menneskers tanker og følelser. Den burleske humoren i romanen gjør at den samtidig er morsom og underholdende. Historien rommer også en kjærlighetshistorie, og som en stor motpol til alt dette, kommer emnet "aktiv dødshjelp" opp. Store svingninger i et emosjonelt landskap, er rørende og mesterlig skildret.
Boka planlegges som film i 2014, og har ligget på bestselgerlisten både i England, USA og Tyskland.
9

Vekk fra Østen, til alle verdenskanter

"De Forvillede" er antagelig den beste boken jeg kommer til å lese i år.
Jeg er for såvidt enig med Anne Cathrine Straume om at fortellingen kan oppleves som en bærebjelke for Maalouf's tankespinning, om de "store spørsmålene", på bekostning av drivkraften. Samtidig siselerer forfatteren teksten sin så nøyaktig, at forfatterskapet hans kunne være pensum for skrivekunst.
Jeg har lest boken på fransk, men tviler ikke på at en så god oversetter  som Christine Amadou vil gjengi den på en utsøkt måte.
Jeg har lest de fleste romanene til Maalouf. Han har egentlig bestandig skrevet om samme tema: det tapte paradiset, utlendigheten og sorgen over dem. I de første bøkene brukte han språket og fortellingene på en poetisk måte, som minner om rosenvann, baklava og lokum: parfumert, distinguert, en annelse sofistikert.
Med tiden har forfatteren beveget seg mot en mer spartansk skrivemåte: han skal fram med ideene sine, som i den direkte oversatte kommentar til sitaten til John F.  Kennedy (" Ikke spør hva landet ditt kan gjør for deg, men hva du kan gjøre for landet ditt"). Til dette skriver Maalouf: "Lett å si når en er milliadær, nettopp valgt som yngste president av USA. [...]Til landet hvor du kan leve med hevet hode, gir du alt, til og med livet ditt. Det spiller ingen rolle om det er landet hvor du ble født eller hvor du har flyktet til. Høysinnet  fremkaller høysinnet, likegyldighet fremkaller likegyldigheten, og forakt fremkalle foraktet. Slikt virker kontrakten mellom frie individer, og det er den eneste kontrakten jeg skriver under"
I så måte, følger forfatteren samme prosjektet som J. Gaarder: å formidle en rikholdig tankevirksomhet flettet i en roman. Personlig, synes jeg at Maalouf lykkes bedre enn Gaarder: hans persongalleri er rikt, fortellingen holder vann, er i seg selv spennende, og lukter godt Midt-Østen som tross alt består av mye mer enn ruiner og støv. ANBEFALES
10

Syersken fra Madrid

Den bedratte syersken Sira Quiroga prøver å starte et nytt liv i Marokko. Nedsyltet i gjeld, må hun tenke ut nye muligheter for å betale tilbake det skyldige beløpet. Det pulserende livet i Marokko skildres elegant med dens eksotiske dufter og farger. En dag får hun et meget vanskelig valg. Kan hun flytte tilbake til sin spanske hjemby Madrid og leve et dobbeltliv som spion?
Handlingen forgår før og under 2. Verdenskrig. Hvem kan man stole på, blir et sentralt spørsmål. Her får man et historisk perspektiv, og fortellingen er dramatisk og spennende i dragkampen mellom krig og kjærlighet. En vakker og fengslende roman der elegante damer og beilere lever side om side med de etter hvert fattige spanjolene. Drivkrafta i romanen er så stor, at du skulle ønske den var på flere sider. Dette er forfatteren Maria Dueñas første roman og er utgitt i 24 land.
9 

Les eller Tom Egeland!

Jeg lot meg forføre av Fredric Drum, hans kokkekunst, hans nese for Bordeaux viner, og ikke minst hans omfattende kunnskap om gamle skriftsspråk.
Hans eksentriske onkel, politiinspektør S. Olsen, var mange ganger et artig innslag, han lærte meg  også å like Stilton ost, som forresten er nesten umulig å få kjøpt i Trøndelag lenger.
La det bli sagt: jeg er ikke veldig glad i romaner som mikser sagn og fakta, myter og virkelighet, i en salig " såkalt" spennende blanding.
I serien om F. Drum dukket ganske mange gamle myter opp, jo flere bind serien fikk (til sammen 10). Esoteriske teorier ble også brukt, men da var serien nesten ferdig. Tross alt, ble lesingen en avslappende opplevelse.
Til tross for at Nygårdshaug hadde lovet å aldri mer skrive krimbøker, er "Pergamentet" utkommet i år, med  Skarphedin Olsen i hovedrollen.
For en skuffelse! Forfatteren gjentar seg, gjør seg ikke umak med å fornye ordbruket sitt, strør om seg med obskure latinske sitater, og er like belærende som en skribent av National Geografic. Alle elementer som ga berømmelsen til U. Eco  and co. er på plass: den katolske kirken og dens lære,  renommerte professorer, gamle pergamenter av djevelsk eller utenomjordisk opprinnelse, forsvunnet tvilling som dukker opp igjen, mennesker i ubalanse, buksprettede dyr, og til og med en dobbeltgjenger av Dan Brown.  Jeg trodde faktisk at Nygårdshaug hadde skrevet en satirisk pastisj av sistenevnte, men forfatteren, i sin  avsluttende kommentar, fjerner all tvil, dessverre! Hvor er det blitt av forfatteren av "Mengele zoo"?
4

Å være kvinne i Shangaï for hundre år siden

Med "Forundringens dal" har Amy Tan skrevet over 700 sider, hovedsakelig om kurtisaner i Kina. Tiden spenner seg  fra rett før imperiumets fall til den spede begynnelsen av den store revolusjonen.
I skyggen av disse "callgirls", vrimler en verden av tjenere, 1.koner, 2.koner, og ikke minst menn , svake eller sterke, rike eller fattige, men alle fastbundet av tradisjoner, familiens forpliktelser, og eget selvbilde.
Amy Tan er flink til å formidle et samfunn som hun tydeligvis har studert lenge og vel. Det rår ellers ingen tvil om at kildene hennes er å stole på. Men hun hadde ikke trengt å bruke alt materiale som har vært sanket under forarbeidet. Det er i alle fall inntrykket jeg får når jeg leser boken: noen ganger blir det nesten som å lese en  langsom reportasje, og den teknikken beriker ikke leseopplevelsen.
Mange har sikkert, som meg, lagt merke til at mange aktuelle skjønnlitterære verk både fra Kina og USA, er murstein-bøker.  I Kina ser det ut til at fortellerkunsten krever nettopp så mange detaljer, apparte, og innfelte sidefortellinger. I USA vil  tydelig ingen av mote-forfatterne la en eneste krok av selvbevishet være i fred, eller ubeskrevet. I begge tilfeller trengs det mange sider, på bekostning av leserens opplevelse. Amy Tan tilhører begge kulturer, derfor bør en kanskje yte en mildere kritikk, men boken hadde likevel tålt å "miste" 200 sider.
6

Ta vare på mamma

Faren mistet taket i  morens hånd på Soul jernbanestasjon i Korea, dermed var hun sporløst borte i folkevrimmelen. Familien etterlyser henne gjennom flygeblader med foto og lover finnerlønn. Moren som hadde vært familiens samlingspunkt og en utrettelig sliter for å skaffe det daglige brød, bar på en del hemmeligheter som etter hvert blir avslørt. Dette er en historie om en kvinne som alle trodde de kjente. Det viser seg at hun er analfabet og er derfor veldig sårbar.
En rørende, intens og varsom skildring av den koreanske kulturen.
Anbefales virkelig, og er en bok til ettertanke. Forfatteren Shin Kyung-Sook er en av Koreas fremste og leste moderne forfattere.
8

Det sjedde i Evergreen

I 1938 drar Eveline fra sivilisasjonen og inn i villmarka i Minnesota til sin ektemann, for å bosette seg der i ei nedslitt hytte.  Der må de selv sørge for å livnære seg av jakt og fiske, og det de selv kan dyrke. Mange uventede hendelser skaper en god spenning og driv i boka. Kapitler som er inndelt i forskjellige tidssoner, må til for å skjønne de enkeltes valg.
Ei bok for dem som liker villmarka og ikke er sensible for villmarkas hardbarka ungkarer, men også særs spesielle og tøffe kvinner, formet av livet der. En annerledes, men sterk og rørende historie der svik, forhold, overlevelse, stole på seg selv, og å ta konsekvenser av sine valg, er noen av ingrediensene- ei bok å drømme seg bort i av Rebecca Rasmussen.
 8

Stiklingen

Den islandske gutten Lobbi fikk lidenskapen med å dyrke roser inn med morsmelka. Selv i den karrige jorda på Island, klarte mora å dyrke frem de mest fantastiske blomster. Med tre sjeldne rose-stiklinger reiser han til en utfordrende jobb med å redde en forfallen berømt rosehage i et kloster i Europa. Han reiser fra sin ni måneder gamle datter, som ble resultatet av en kvelds bekjentskap. Etter å ha ankommet klosteret får han forespørsel fra barnets mor Anna, om å komme på besøk der med barnet. Hun skal studere genetikk og vil gjerne at faren skal passe på barnet imens. Han tar utfordringen, og hverdagen blir brått byttet ut med farsrollen og matlaging.

I franske medier blir boka kalt "en åpenbaring" og "årets litterære funn". Den ble også innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. Forfatteren Audur Ava Òlafsdòttir er en av Islands mest kjente populære forfattere. En bok for avslapping, med gode skildringer av personer og landskap, en "feel-good" roman.

7




Kommentar: Nydelig liten sak, men  ikke alle er enige, se: http://denboka.wordpress.com/2013/09/04/stiklingen-audur-ava-olafsdottir/

" De fleste av oss..."

Julie Otsuka er en av de få japanske forfattere som de norske forlagene har villet oversette i det siste. Det ser ut som om de har innsett hvor mye den japanske kulturen ( i denne tilfelle  i spedt amerikansk) kan bidra til litterære opplevelser her i landet.
I "Buddha på loftet"  beskriver forfatteren et ganske ukjent kapittel av USAs historie. Den består  først av den massive og velkomne immigrasjon av japanske arbeidere, deres daværende "familieforeninger", på tidlig 19-hundretallet, og en tilsynelatende integrering av etterkommerne. Den etterfølges av fornektelsen, tvunget eksil, interneringen og nærmest total forsvinningen av samme japanske befolkning, etter Pearl Harbo i 1941.
Tyve år beskrives kronologisk av kvinner som er "kjøpt brud": ankomst, tilpasning til ektefellen, tilpasning til arbeidet, tilpasning til de hvite, barnefødsel og oppdragelse, modne bekymringer, så ryktene om transportering, som fort blir en realitet.
Hver avsnitt i boken  begynner med " Noen av oss", "En av oss""Noen få av oss", "Noen få blant oss", "Noen av dem".Ved å velge å skrive en  slik kollektiv fortelling, skaper forfatteren et univers av nyanserte gjentakelser, og en leserytme som akselerer mot bristepunktet på slutten av fortellingen, som en bølge som bygger seg opp før den brister ved stranden.
Betyr det at  disse 20 årene bare var en bølge i.f.t Amerikas historie? Alt tyder på det: "Et år er gått, og nesten alle spor etter japanerne er visket bort fra byens overflate.[..]Det eneste vi vet, er at japanerne er et eller annet sted der ute, og at vi her i denne verden neppe noen ganger kommer å treffe dem igjen".
Hvis  å skrive er en kunst, er Julie Otsuka en stor kunstner, en fortellerkunstner!
8,5

Gammelmodig, men så raust!

Ulla-Lena Lundberg  har vært flere ganger nominert til Nordisk litteraturpris. Dette er ikke ensbetydende med kvalitet, men peker likevel på at forfatteren er ikke hvem son helst.
I boken "Is" vil leseren leve i fire år (og ca.400 sider) sammen med et lite øysamfunn på 1950-tallet. Det er ikke lett å unngå å sammenligne romanen med Roy Jakobsen sin "De usynlige" som også ble publisert i år: samme forståelse av skjebnen, samme fusjon med naturen uansett hva den utsetter en for,samme standhaftighet...
Der hvor Jakobsen antyder, beskriver Lundberg nidkjært små og større hendelser. Men forskjellen strekker seg lenger. Ved å velge et ungt prestepar som hovedpersoner, introduserer dessuten Lundberg et religiøs og reflekterende element, som ikke finnes hos Jakobsen. Dermed blir Guds gjerninger på jorden et fast inventar eller et bakteppe for hele samfunnets gjøremål. Det gir fortellingen en kraft som jeg husker fra S. Lagerlöf's Jerusalem. I så måte, føyer Lundberg seg til en lang skrivetradisjon, hvor en presis, enkel, nærmest dagligdagse uttrykksmåte, greier å gi leseren en leseopplevelse av svært høy kvalitet.
7,5

I skyggen av banyantreet.

Syv år gamle prinsesse Raami vokser opp i et palass med sine adelige foreldre i Kambodiga i 1975.
Deres liv blir snudd på hodet den dagen geriljagruppen Røde Khmer jager ut alle innbyggerne  fra sine hjem og ut på landsbygda, der de blir internert i arbeidsleirer for å omskoleres. Dette er en av de mest fullstendige sosiale omveltninger i moderne tid der ca. 2 mill. mennesker dør. Familier blir splittet, utsatt for vold, sultet og henrettet.
 Jeg sitter ikke bare igjen med denne tragiske hendelsen, men også de fine skildringene gjennom farens poetiske, fine formuleringer om historiene og mytene til det kambodsjanske folket.
 Mamma sier om oss: "Familien vår er som en bukett, der hver stilk og blomst er perfekt ordnet". Faren,  poeten sier: "Jeg skriver for å gi ordene vinger".
En meget sterk fortelling om frykt, slavearbeid, overlevelse, håp og kjærlighet sett gjennom et barns betraktninger. En fortelling om minnet av alle dem som ble brakt til taushet. Forfatteren Vaddy Ratner sier romanen er basert på hennes egne opplevelser under diktaturet.
9

Terningkast SEKS til Katie Kitamura og "Inn i skogene"!

Slikt bedømmer Adresseavisen den lille boken som lett kan oversees : " Språkkunst av edleste sort; en voldsom, skarp og vakker roman om en far, en sønn og en kvinne i et kolonialisert, ukjent land i opprør"
I litteraturen er det ganske banalt at en kvinne med tvilsom fortid blir en katalysator av onde krefter mellom to menn.  Men i denne boken bærer hun dessuten i seg alle tegn til total ødeleggelse" av et lokalsamfunn, er symbolet for en klasseordner som rakner fullstendig, og blir normen som hele boken refererer til. Likevel, får en nesten ikke vite hvordan hun ser ut, hvor hun kommer fra, eller hva hun egentlig vil, men samtidig får man et klart bilde av henne: for meg bør hun være spedbygd, skjødesløst kledd, litt svett,  litt Lolita.
Det samme gjelder andre protagonister og landskapet: for meg, utvikler historien seg utvilsomt  i Indokina, jeg kjenner fuktigheten, frykten og råskapen, jeg ser disse to mennene, samme høyde, samme ganglag, den ene rakrygget, mørnet av livet med blodskutte øyne, den andre litt pløsete, sky, med blikket rettet nedover.
Det er bare Marguerite Duras som etter min mening kan transportere så totalt en leser til et diktet univers av lukt, tårer, svette, aske og varme.... og derfor kan en trygt si at Kitamura tryller med ord, og fortjener all ros hun kan få.
8-9

Når lyset svinner

Forfatteren Eugen Ruge forteller her sin egen families historie, en fyldig familiesaga under øst-Tysklands kommunistregime. Besteforeldrene som er kommunister, vender tilbake til DDR fra sitt eksil i Mexico i 1950-årene. Sønnen Kurt som er taleren, professoren i familien, blir sendt til Sibir i ti år, for å ha kritisert det sovjetiske regime. Barnebarnet Aleksander klarer ikke å finne seg til rette i DDR, føler seg utestengt, en følelse av ikke å høre til, og rømmer til vesten. Her skildres politikk i tysk og europeisk etterkrigshistoie, drømmen om en bedre verden og oppbyggingen av den nye DDR-staten. Forfatteren bidrar med stor visdom og fortellerkunst, galant pakket inn i humoristiske vendinger.
Die Zeit sier dette er: Den store DDR_Buddenbrooksromanen"

8

En ny stemme trenger seg til!

Jeg har sjelden lest en så rå og likevel så poetisk bok, siden Kalevala.
I utgangspunktet er Jordmora av finske forfatteren Katja Kettu, en ganske klassisk konstruksjon med definerte tema og rammer.
Det meste foregår i en tysk fangeleir og i en øde vik i det finske Lappland i 1944-1945. Tre stemmer deler fortellingen mellom seg. Villøye, finsk-same selvlært jordmor, er hovedstemmen. Hennes stor kjærlighet, Johannes Angelhurst, middelmådig tysk SS-offiser med finsk mor, kommer av og til  til ordet som et kontrapunkt til Villøyes melodi. Som bakteppe, og i kursiv, leser vi brevene fra Brannfjes, kommunist og motstandsmann.
Villøye har forelsket seg hodestups i Johannes. Å oppnå hans kjærlighet blir en besettelse som skal styre hele fortellingen og hennes liv: "Gud, hvis jeg får han, krever jeg ingenting annet". For å være ham nær, blir hun en dødsengel i den tyske fangerleiren i Titovka, hvor hun foretar de mest grusomme inngrep på russiske fanger, og blir selv utsatt for det samme. Hun blir ydmyket og krenket på det groveste, men troen på den fullkomne kjærlighet forlater henne aldri. Villøye minner meg om noen prostituerte som jeg har truffet i litteraturen: alle har noe dyrisk over seg, de klamrer seg grovt til sin tro, og flyter i en religiøs magma som noen kanskje ville kalle ur-kvinneligheten.
Samtidig tolker hun seg selv som et offerlam på kjærlighetens alter, og hun oppfører seg deretter: kjærligheten unnskylder alt, og tåler alt. Så ekstremt er dette at jeg har ikke andre ord en "rått" for å beskrive hele boken.
Kekku brukker ordene som komponister bruker notene: "Å Johannes, min kjære rotekopp, armodsting fra tåkete myrer, du løfte på min jordiske vandring, du framtidig vandrer på lårstiene mine, du smekre befrukter". I så fall er Kekku til litteratur, det Stravinsky og Sibelius er til musikk!
7

Jeg er forbudt

Hvordan kunne noen slippe unna jødeforfølgelsen i Transilvania i 1939? Det er dette denne boka tar for seg i denne utrolige fengslende fortellingen, der reisen går til Paris og senere Brooklyn. Tre barn fra forskjellige familier blir viklet inn i hverandres liv, og vi får et innblikk i det jødiske liv og tro i det hasidiske samfunnet. Familiens forventninger er sterke og soleklare:"Vi har alltid visst at et ekteskap foreldrene våre kunne bifalle, ville bety at vi måtte forlate Paris og dens klokker." Bryter du reglene, blir du forbudt, altså utstøtt. Fire generasjoners liv under 300 sider, er ganske intenst, men forfatteren klarer å fenge en til siste slutt.
8

Før monsunen

Threes Anna har skrevet en nydelig bok.
India er landet av 1000 farger, og har bestandig hatt en egen tiltrekningskraft  på forfattere som elsker falmende glans. Denne boken er ingen unntak!  Hele det vanlige bakteppet er på plass: varmen, dufter, rester av kolonialismen, klubber, småligheter og storheter som gjemmer seg i ethvert individ.
Romanens oppbygging er også ganske tradisjonell: flere aktører krysser hverandres veier, og litt etter hvert flettes hver livshistorie med hverandre seg inn i et sterk tau som binder dem ubønnhørlig sammen.
Likevel greier forfatteren å fenge leseren: karakterene er troverdige og engasjerende, og fortellingen utvikler seg i et tempo som løfter leseren med seg. Dessuten tar forfatteren seg tid til å oppsøke andre temaer, som Burma-krigen eller barnearbeid, og unngår dermed å bli oppfattet som "skribent av dameromaner".
Uansett om det er tema, skrivekunst, eller India sin skyld, er det svært vanskelig å  lukke boken, før den er ferdiglest. At en bok etterlater seg et velvære, er absolutt ikke noe å fornekte seg!
7