Jenta med ballongen

Det er avslappende å lese en god krimbok en gang i blant. Særlig nå, når kriminale romaner er blitt så mye mer enn en skummel helt, en omstendig etterforsning og løsningen av gåten.
Merete Junker har prøvd å innfri de nye kravene for sjanger: et psykologisk portrett av et pikebarn som ikke har det så godt, en nysgjerrigper av en radiojournalist, en lege uten lisens, et tilsynslatende tilfeldig offer, og en bichon frisé... I tillegg, treffer vi økonomisk kriminalitet, ulovlig innvandring, m.m.

Med så mange tråder å følge opp, er det lett å være overfladisk. En må komme til tredje delen av boken, før fortellingen fenger. Mye plass er det også gitt til å beskrive naturen, gater og boligfelter på Sørlandet. Det føles som om forfatteren bruker disse for å unngå å gå dypere i beskrivelsen av persongalleriet. Det hele er litt anmasende, kortslutter fort i de siste sidene, og er for meg rett og slett ikke tilfredstillende.

Det sies at forfatteren er i gang med en oppfølging. Da håper jeg at hun tar seg bedre tid til å bestemme "hvor veien skal gå". Hun har mye potensial, men...
4