Eventyrbok for voksne

Peter Høeg kan ikke beskyldes for å skrive realistisk litteratur.
I hans persongalleriet, finnes det skjelden A4-menneske. Susan er i besittelse av uvanlige egenskaper, og en intelligens utenfor normale grenser. Ved å bruke slike evner, setter hun i gang et skred av forviklinger, derfor "Effekten av Susan". Det hele utspiller seg på en spennende bakgrunn av det mørke spillet i politiske bakgårder.
Boken kan godt leses som en kriminalroman, men krever litt mer av leseren enn ren nysgjerrighet.
Det er god underholdning og noen momenter som innbyr til refleksjon i boken. Likevel synes jeg at det av og til er litt for grotesk, og står igjen med følelse av noe uforløst gjennom hele fortellingen.
6,5

En annen Sigrid Undset

I " Maleren"  utfordrer Sigrun Slapgard det anerkjente bilde av Sigrid Undset som moren med stor M, forfatteren med stor F og kvinneforkjemperen med stor K.
Hver medalje har to sider, og gjennom ektemannen, Anders C. Svarstad, en profilert maler, får leseren innblikk i en mørkere side av Sigrid Undset. Hun går sine egne veier, og ikke så sjelden, på bekostning av andre menneske, bl.a. hennes ektefelle og barna fra hans tidligere ekteskap. Svarstad som er ikke et offer, kan til tider være temmelig usympatisk, men han måtte betale dyrt for hans "forbudte" kjærlighet til en kommende Nobelprisvinner.
Forfatteren skal roses for en fengende og opplysende biografi, hvor ekteskapets essens blir beskrevet nyansert, fintfølende , og samtidig svært saklig.
7

Miniatyrmakeren

"Miniatyrmakeren" er markedsført som en roman av samme format som "Piken med øredøbb"av Tracy Chevalier. Jo, historiske og geografiske rammer er like. Fattig jente, som gjennomfører sin sosial reise ved å gifte seg til høyere status i handelstanden, kan jo minne om tjenestepiken til master Vermeer. Miljøskildringen av datidens overtro og skikker er fengende nok.
Men, i all verden, hvorfor føler Jessie Burton behovet for å plotte inn i fortellingen en synsk miniatyrmaker? Forfatteren hadde skrevet en god historisk roman, om hun ikke hadde vevd inn en esoterisk rød tråd, som hun så vidt greier å nøste opp mot slutten. En relativ god leseopplevelse, men den kunne ha vært så mye bedre.
6

Det usynlige biblioteket

 Denne boken har jeg lest som e-bok. Med sine 219 sider, har den en format som passer ypperlig på lesebrett.
"Det usynlige biblioteket" kan være så mye: alle tankene som vi gjemmer for andre, alle menneskelige utspill som ikke tåler dagens lys, all kunnskap som ikke ønskes å være tilgjengelige, det indre fysisk eller psykiske rommet. Torvald Steen utforsker dem alle ved å bruke Aleksander den Store som avatar. Slik skriver han en annerledes historisk roman hvor han fletter inn selvbiografiske elementer og universale refleksjoner om å være menneske uansett tid og sted.
En flott liten bok, lett å lese, vanskelig å glemme.
9

Ikke alt for lovende framtidsvisjoner

To bøker har gjort sterk inntrykk på meg i det siste. De omhandler for så vidt samme tema: vår nærmeste framtid, og Islam.
Om begge er resultatet av en omfattende propaganda, eller bare barn av sin tid, greier jeg ikke å bestemme meg for, men uansett er de høyst aktuelle og relativt skremmende.

"Isak" av B. A. Bull-Hansen kan anses som en ren dystopisk roman. Selv om vi befinner oss fremdeles i det 21. århundre, har en pandemi utradert hele Europa, unntatt Isak i Norge og noen klaner i sør som lever under føydalske forhold. Disse klanene har mange felles trekk med IS bevegelsen, og det lover ikke godt for utviklingen av en ny sivilisasjon. Til tider, er fortellingen så rå at den er vond å lese videre, men en kan tenke at slik går det ikke an at det blir...

Verre blir det med Houellebecq sin fortellingen, som er så troverdig at den kan faktisk bli en realitet. Tittelen "Underkastelse" er en direkte oversettelse av ordet Islam. Her er det ikke snakk om terror eller barbarisme, men om en snikende og altomfattende endring av dagens samfunnsstrukturer. Det demokratiske valgsystemet har gått fallitt, og Det muslimske brorskap har overtatt alle nasjonale politiske verv.

Har vi å gjøre med to visjonnære forfattere eller bare med spekulative litteratur, tiden vil vise...men les bøkene, mens det ennå er tid for det!

9

Barneloven

Barneloven av Ian McEwan

Skal et siamesisk tvillingpar dø, når en av dem kan reddes, fordi foreldrene ikke vil tukle med Guds skaperverk?

Skal en kreftsyk gutt dø, når han kan reddes ved blodoverføring, fordi familien er Jehovas Vitner og imot blod fra andre?

Slike saker står høyesterettsdommer i familierett, Fiona ovenfor, samtidig som hennes ekteskap skranter.

 I Barneloven av 1989 står det: Barnets ve og vel skal ha forrang

.En gripende roman om kultur og religion.

Fascinerende god!

Jeg har nettopp avsluttet de to første bind i Jón Kalman Stefánsson trilogi : "Himmelrike og helvete" og "Englenes sorg". Siste bind "Menneskets hjerte" fryder jeg meg allerede til å lese!

Vi er på Island for ca. 100 år siden: det er kaldt, forferdelig kaldt på havet i 1.bind, på fjellet i 2. bind.Tross den ugjestmildheten som rammer inn fortellingen, syder den av hjertevarme og poesi.
Det er de døde som forteller om en en svunnet tid, som et greskt kor i antikkens tragedier. De snakker om armod, annerledeshet, barske menn og selvoffrende kvinner, om ære og fall, med ord som er så mektige at nesten hver side kan tilby et sitat som leseren kan gjøre til sitt.
"...Slik er det, mye lys skaper dype skygger, en stor lykke har sitt motstykke et eller annet sted i en stor ulykke, og menneskets lykke ser ut til å være dømt til å danse på en knivsegg.."

"...Mannen dør dersom du tar brødet fra ham, men uten drømmer visner han. Det som betyr noe, er sjelden komplisert, og likevel er vi nødt til å dø for å komme frem til en slik selvfølgelig konklusjon..."

"Det finnes bøker som underholder deg, men som ikke berører noe i ditt innerste. Så er de andre som får deg til å tvile, som gir deg håp, utvider verden og sannsynligvis gjør deg kjent med avgrunnen. Noen bøker betyr noe, andre underholder deg..."
Uten tvil, tilhører bøkene til Stefánsson den første kategorien. Forfatteren har flere ganger vært nominert til Nordisk litteraturpris, og det er en blodig urett at han hittil ikke har fått den. Som en garvet leser kommenterte, mestrer Stefánsson en kunst av Nobelpriskvalitet. Så la ham ikke være upåaktet og løp til biblioteket...
10

Britt-Marie var her.

Britt-Marie var her av Fredrik Backman.

En tvers igjennom fornøyelig historie om 

Britt-Marie, en 63 år gammel kvinne.

Britt-Marie har nettopp forlatt ektemannen sin

og må ut på jobbsøking. Ikke for å tjene penger, men for at noen skal etterlyse henne om hun skulle falle død om i leiligheten sin og ligge der og stinke.

Britt-Marie er svært renslig og liker å ha alt i orden .Rot i bestikkskuffen gir henne frysninger.

Så dukker det opp en jobb i en ungdomsklubb.

Les eller hør historien om hvordan det går med henne og ungdommene i Borg. Et sted som er rammet av finanskrisen og alt utenom ungdomsklubben er nedlagt.

8

Ikke skue hunden på håret!

I denne boken på 156 knappe sider står menneskelige outsidere i sentrum.
Høytleseren på 6.27-toget arbeider på en resirkuleringsfabrikk for papir. Han har såvidt to venner, begge langt fra A4-format. Ett eller annet sted i samme byen, vansmekter en jevnaldrende dame som toalettvakt på et større kjøpesenter. Alle fire lever et grått og utmattende liv, men reddes av en spesiell kjærlighet for det skrevne ord og bøkene.
Boken til Jean-Paul Didierlaurent skriver seg inn i en liste av franske romaner som tar for seg samme tema: et fellesskap av slitere, og deres hemmelige hager bundet til litteratur, filosofi eller andre kunstarter. Jeg tenker særlig på Anna Gavalda og Muriel Barbery. Didierlaurent ville jeg plassere mellom de to. Tonen hans er mindre krevende og intellektualisert enn hos Barbery, særlig på grunn av en delikat bruk av humor; men han graver litt dypere enn Gavalda, som faller lett under "feel good" begrepet.
Felles for alle tre er likevel at de skaper en fornyet godhet for menneskeslekten hos leseren.
Anbefales som en myk start for høstens lesning!
8

Litt for mye eller litt for lite?

 I Djevelen kan ikke lese omfavner Silvia Henriksdóttir mange tema: pietisme, kvinneundertrykkelse, samfunnskritikk, barnemishandling, tilpasningsvansker m.m.
Dessuten tester hun flere litterære genre: biografisk fortelling, dagbok og kriminal diktning.
Forsøket er verdt beundring, og boken er lettlest.
Kanskje er det med vilje eller av diskresjon at forfatteren bare streifer over så alvorlige tema, og overlater til leseren å trekke egne konklusjoner?
Likevel, står jeg igjen med inntrykket at Henriksdóttir kunne ha porsjonert ambisjonene sine bedre, kanskje pløyd dypere noen av temaene, og gitt leseren litt mer å tygge på for hver av dem. Jeg vil ikke beskrive boken som overfladisk, men den er ikke langt unna, dessverre.
6

Første hjelp for å forstå Japan.

I all sin framtreden, har bestandig Japan virket så gåtefull for meg! Japanske filmer, japansk litteratur, japanske turisme, shintoisme, hage og arkitektur, teseremonier, kleskodeks m.m. virker som oftest uforståelige og fulle av motsetninger.
Det ble derfor en liten dannelsessesreise å lese "Merkelig vær i Tokyo" av Hiromi Kawakami.
I boken, møtes to ensomheter, mens byen vrimler av liv. De to "særingene" vanker på lugubre kafeer, beruser seg på sake, og til mot å snakke sammen. Selv om de framstår som fullstendig rutinepreget, hengir de seg til en relasjon, som hverken han eller hun vet om den vil eller hvor den vil føre fram. Alt som skjer mellom dem virker tilfeldig, samtidig som det foregår i svært fastsatte former, og med ytterste høflighet.
Hele romanen byr derfor på en koas av følelser, innpaket i kunsttrykkaktige naturbeskrivelser og små dagligdagse refleksjoner, som i bløtt silkepapir.
Atmosfæret som rår over i hele boken bør oppleves: det både forklarer og bekrefter forutanelser mine: alt og alle i Japan  vil forbli gåtefulle, men en biteliten flikk av mysteriumet ble løftet vekk ved å lese boken.
6,5

Vil du forstå litt mer om Japan?

Søstrene Makioka av Jun'Ichiro Tanizaki (1885-1965) ble utgitt i Japan  i 1944-1948.

"Den syv hundre siders lange fortellingen om de fire søstrene Makioka  er like forunderlig som den er fascinerende. Forunderlig fordi den kun dreier seg om hvordan få giftet bort de to yngste søstrene.
Fasinerende fordi den paradoksalt nok er utrolig underholdende, tross kapittel etter kapittel om de mest hverdagslige ting; som de uendelige diskusjonene over hvorvidt en liten flekk over et øye kan ødelegge muligheten for et godt ekteskap."  Dette skriver Cathrine Krøger i  Dagbladet 18.07.2014

Ja, det skjer faktisk svært lite i den tykke romanen, likevel drives leseren  fra den side til den andre, trollbundet, og av håpet til en forløsning. At jeg ikke kunne legge boken fra meg skyldes først og fremst fortellingens univers. Alt fra matskikker, kleskodeks, høflighetsnormer, familieforhold, til tradisjonelle feiringer, m.m. oppleves som fremmede, ja, fascinerende, til tross for at handlingen foregår nærmest hele tiden bak lukkede dører. Ikke minst interessant er beskrivelsen av hvordan japanerne fra krigstiden oppfatter andre kulturer, og hvor mye de allerede tar til seg Vestens skikk og bruk...når det passer dem.

Det er et lite kunstverk fra forfatterens side å holde på leserens oppmerksomhet på denne måten. Det er bare beklagelig at korrekturen av den norske oversettelsen til tider er så dårlig gjennomført. Det er irriterende å måtte, gjentatte ganger, lese setninger som følgende "... for selv om hun var der var for å pleie en syke"(sic)

Men for den som vil dykke i Mariokas verden, vil navnene Tsuruko, Sachiko, Yukiko og Taeko ikke glemmes så fort!

8

Ikke noe nytt under sola...

Granada av Radwa Ashour (1946-2014) tar for seg samme tema som Ildefonso Falcones i "Fatimas hånd". Jeg ble likevel nysgjerrig på hvordan en egyptisk forfatterinne ville forestille den turbulente perioden, eller om hun skulle legge fram noen nye momenter om den fascinerende tidsperioden i Spanias historie.
Som Falcones, begrenser hun seg til å beskrive sameksistensen mellom jødene og muslimene i Andalusia rett etter at den spanske kongen overtok kontrollen over byen. Forfølgelsen av begge grupper er faste innslag hos begge forfattere: forskjellen er at Falcones legger et episk pust over det hele, mens  Ashour beskriver de mer og mer  innskrenkede levekår til Abu Jaafar og familien hans på en mer brutal måte.Mens Kristoffer Colombus parader i gatene, øker de kristne kravene mer og mer: tvangskonvertering, heksejakt, autodafe m.m.

Det er unektelig at muslimer og jøder ble påført store lidelser da...som nå. Men jeg savner fremdeles et mer nyansert bilde: var livet under det mauriske kongedømmet bare av melk og honning, og i så fall for hvem? Jeg leste nettopp en artikkel i "Les cahiers de la Méditerrannée" som retter et kritisk blikk mot tendensen til å forskjønne den såkalte fredelig sameksistens mellom forskjellige trossamfunn rundt i Europa og Midtøsten, også i faglitteratur. Vår egen tid vitner om noe helt annerledes, og kanskje vil nye forfattere tørre å grave litt dypere. Jeg venter i spenning...
7

Sosialreise på 16.hundretallet

Din nestes eiendom av Atle Næss.
En sjelden bok: den omfatter så mye, er mektig som en saga, byr til refleksjon, men samtidig er like lettlest som en gammeldags roman! Det er en klisjé å skrive at en bok har alt, men likevel tør jeg å skrive at i dette tilfellet, er det rett.

Anders og Solvår er bokens Romeo og Julie, fra to bondefamilier som ikke kan fordra hverandre. Den ene er fattig og tafatt, den andre litt rikere og vill. Den ene blir værende i havgapet og omsider storbonde, den andre flykter til Europa og blir skipsreder i Holland. Kjærligheten seg i mellom er rå, usagt, og må vike for viktigere ting, nemlig å overleve.

Atle Næss tar oss dypt i det norske bondesamfunn på 1600-tallet, dens levekår og utfordringer. Med ham reiser vi til Holland, der borgersamfunnet er i ferd til å ekspandere, kolonisere, og finne ut at tulipandyrking kan være en gullgruve.
Hollendere betrakter illeluktende nordmenn, deres middelmådighet, uten større ambisjoner enn å erverve seg noen dekar myr på bekostning av hverandre. Nordmenn misliker å måtte ty til den hollandske handelsflåten for å få tak i mynter og salt, og har ingen videre respekt for det folkeferdet som synes så godt om seg selv. Litt etter litt, avdekker forfatteren det universelle hos begge gruppene: hangen til å ha det bedre, koster hva det koste vil!

I denne romanen, fra 2009, vil jeg si at Atle Næss når samme høyder som  Bojer og Laxness!
9

Lasarus' kvinner

Marina Stepnova skriver om 3 kvinner i en tidsperioden som strekker seg fra før 1917-revolusjonen til Glasnost i Russland.
Alle 3 er knyttet til Lasarus: den første er morserstatningen og idealet, den andre er hustruen og fetisjen, den tredje er barnebarnet. Lasarus har et mildsagt komplisert forhold til kvinner, og hans ikke videre sympatiske personlighet legger premissene for fortellingen. Han er vitenskapsmann, forskningen diktere hele hans framferd, og han bryr seg hverken om politikken, eller hvem han tjener.
Hans menneskelig kraft går ikke upåaktet, og påvirker omtrent alt han rører, ikke minst hans kvinner.

Likevel er den turbulente tiden i Russland-Sovjetunion-Russland som ligger som bakteppe for hele boken: leseren får dermed en grundig innblikk i hvordan intelligentsia taklet og overlevde den.

Barnebarnet har fortellerstemme. Det er henne som fikk meg til å like boken. Fra en barndom som brått tar slutt, vokser hun i ualminnelige kår, uelsket, uten bestemmelsesrett, og dradd til et yrke som hun avskyr. Hun blir ballettdanserinne!
Elsker du ballett eller ikke, vil du dykke inn i miljøet, og jeg lover deg at du aldri vil se på Bolsjoj med samme øyer, etter å ha lukket boken!
8

Sannheten og andre løgner.

Sannheten  og andre løgner av Sacha Arango.

Da jeg ble kjent med Henry Hayden, trodde jeg han var en kjent og berømt kriminalforfatter. Det viste seg desverre at har var en bedrager og løgner.Bak hans store suksess, stod hans kone. Hun var forfatteren bak alle hans mesterverk, noe ingen andre enn de to visste om. Når hans forlagssjef og elskerinne blir gravid, må noe gå galt og det gjør det. Noen dør og Hayden får politiet på nakken.

En spennende fortelling, litt utenom en vanlig krim, og Sacha Arango kan kunsten med å overraske.

8

Fritt fall.

Fritt fall av Lisa Gardner.

Hvem er Nicky Frank?

Hva skjedde den natten hun kjørte av vegen?

Er det noen som ønsker henne død?

Hvor ble det av barnet som satt i baksetet?

Hvis du ønsker å få vite mer om Nicky Frank, les boka og få svar.

En veldig spennende historie med en original intrige.

8

Er Elisabeth virkelig borte?

Maud er godt over 80 år. Hun bor hjemme, med hjelp fra datteren og sosiale tjenester. Maud er vennine med Elisabeth, og er "litt" glemsk.
Maud grubler mye. To spørsmål dukker stadig fram: hvilken jord egner seg best til å dyrke squash, og hvor er Elisabeth forsvunnet. Hun er nemlig ikke hjemme lenger!
Etter beste evne, forsøker Maud å løse begge gåter, selv om de virker ganske fjerne fra hverandre.
Romanen gir delvis svar, men den er ikke en kriminalfortelling, selv om den markedsføres som sådan.
Den er tvert imot en dyptpløyende analyse av demens, sett både fra hun som rammes og hennes omgivelser.
Det har virkelig skjedd en forsvinning i Mauds barndom, der hukommelsen fremdeles er til å stole på. Mauds erindringer veves sammen med nåtiden for å skape en detaljert og realistisk beskrivelse av en sykdom som rammer flere og flere.
Ved endt lesing, står jeg igjen med en egen gåte: " Hvordan ble det mulig å fange meg med et så dystert tema, gi meg så mange verdifulle informasjoner, og det fra en så ung skibent som Emma Healey?"
Det navnet skal jeg følge med argusøyne i framtiden, og jeg skal satse på å kjøpe flere av hennes bøker.
8

Moogli fra Michigan

"Homo homini lupus est".
Hvis det er slikt som det gamle ordspråket vil det til at mennesker oppfører seg som ulver mot hverandre, vokser sannelig Margo som en ulvunge. Hun er en Moogli med mange Shere Khan, og kanskje en god Ballo til slutt!
I en avkrok av Michigan, er teenåringen besatt av skyting, jakt og fiske: ikke så annerledes enn tvillingssøstrene som skaper p.t. store bølger på sosiale media.
Hun søker likevel etter det menneskelig i den barske naturen, blandt tøffe og selvopptatte mennesker. Her gjelder det å overleve for alle som en: "det er vanskelig nok å finne ut hvordan en skal leve...uten å bekymre se for hva faen som er normalt. Dette normale livet ditt kan du ha for deg selv."

Naturen er "hovedpersonen" i den romanen. Lesningen kunne derfor bli langsom ved å følge naturens rytme, dens gaver og feller. Men i det miljøet lever også et persongalleri, brautende, krevende, og til tider ufordragelige. Kunststykket i denne romanen er dermed at forfatteren bruker motsetningene og kontrastene mellom de 2 polene for å skape en annerledes og svært fengende fortelling som anbefales sterkt.
7

Naboens sønn.

Naboens sønn av : Dror Mishani.

Israelsk krim.

En imponerende og lavmælt kriminalfortelling. Ingen vold, skyting eller slagsmål. Handlingen er lagt til en forstad til Tel Aviv. Her blir vi kjent med politietterforsker Avraham Avraham. En dag kommer ikke 16-år gamle Ofer hjem fra skolen og Avraham tar feil når han forsikrer moren om at gutten snart dukker opp igjen. Jo bedre han lærer Ofer å kjenne, jo lengre bort fra sannheten kommer han. Les boka og bli kjent med Avraham og den overraskende slutten på historien.

9.