Granada av Radwa Ashour (1946-2014) tar for seg samme tema som Ildefonso Falcones i "Fatimas hånd". Jeg ble likevel nysgjerrig på hvordan en egyptisk forfatterinne ville forestille den turbulente perioden, eller om hun skulle legge fram noen nye momenter om den fascinerende tidsperioden i Spanias historie.Som Falcones, begrenser hun seg til å beskrive sameksistensen mellom jødene og muslimene i Andalusia rett etter at den spanske kongen overtok kontrollen over byen. Forfølgelsen av begge grupper er faste innslag hos begge forfattere: forskjellen er at Falcones legger et episk pust over det hele, mens Ashour beskriver de mer og mer innskrenkede levekår til Abu Jaafar og familien hans på en mer brutal måte.Mens Kristoffer Colombus parader i gatene, øker de kristne kravene mer og mer: tvangskonvertering, heksejakt, autodafe m.m.
Det er unektelig at muslimer og jøder ble påført store lidelser da...som nå. Men jeg savner fremdeles et mer nyansert bilde: var livet under det mauriske kongedømmet bare av melk og honning, og i så fall for hvem? Jeg leste nettopp en artikkel i "Les cahiers de la Méditerrannée" som retter et kritisk blikk mot tendensen til å forskjønne den såkalte fredelig sameksistens mellom forskjellige trossamfunn rundt i Europa og Midtøsten, også i faglitteratur. Vår egen tid vitner om noe helt annerledes, og kanskje vil nye forfattere tørre å grave litt dypere. Jeg venter i spenning...
7
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar