Maud er godt over 80 år. Hun bor hjemme, med hjelp fra datteren og sosiale tjenester. Maud er vennine med Elisabeth, og er "litt" glemsk.Maud grubler mye. To spørsmål dukker stadig fram: hvilken jord egner seg best til å dyrke squash, og hvor er Elisabeth forsvunnet. Hun er nemlig ikke hjemme lenger!
Etter beste evne, forsøker Maud å løse begge gåter, selv om de virker ganske fjerne fra hverandre.
Romanen gir delvis svar, men den er ikke en kriminalfortelling, selv om den markedsføres som sådan.
Den er tvert imot en dyptpløyende analyse av demens, sett både fra hun som rammes og hennes omgivelser.
Det har virkelig skjedd en forsvinning i Mauds barndom, der hukommelsen fremdeles er til å stole på. Mauds erindringer veves sammen med nåtiden for å skape en detaljert og realistisk beskrivelse av en sykdom som rammer flere og flere.
Ved endt lesing, står jeg igjen med en egen gåte: " Hvordan ble det mulig å fange meg med et så dystert tema, gi meg så mange verdifulle informasjoner, og det fra en så ung skibent som Emma Healey?"
Det navnet skal jeg følge med argusøyne i framtiden, og jeg skal satse på å kjøpe flere av hennes bøker.
8
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar