En sjelden bok: den omfatter så mye, er mektig som en saga, byr til refleksjon, men samtidig er like lettlest som en gammeldags roman! Det er en klisjé å skrive at en bok har alt, men likevel tør jeg å skrive at i dette tilfellet, er det rett.Anders og Solvår er bokens Romeo og Julie, fra to bondefamilier som ikke kan fordra hverandre. Den ene er fattig og tafatt, den andre litt rikere og vill. Den ene blir værende i havgapet og omsider storbonde, den andre flykter til Europa og blir skipsreder i Holland. Kjærligheten seg i mellom er rå, usagt, og må vike for viktigere ting, nemlig å overleve.
Atle Næss tar oss dypt i det norske bondesamfunn på 1600-tallet, dens levekår og utfordringer. Med ham reiser vi til Holland, der borgersamfunnet er i ferd til å ekspandere, kolonisere, og finne ut at tulipandyrking kan være en gullgruve.
Hollendere betrakter illeluktende nordmenn, deres middelmådighet, uten større ambisjoner enn å erverve seg noen dekar myr på bekostning av hverandre. Nordmenn misliker å måtte ty til den hollandske handelsflåten for å få tak i mynter og salt, og har ingen videre respekt for det folkeferdet som synes så godt om seg selv. Litt etter litt, avdekker forfatteren det universelle hos begge gruppene: hangen til å ha det bedre, koster hva det koste vil!
I denne romanen, fra 2009, vil jeg si at Atle Næss når samme høyder som Bojer og Laxness!
9
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar