Han får ikke priser, blir ikke så mye omtalt i media, og det er vanskelig å finne kritikker av bøkene hans. Jeg siterer fra NRK anmeldelsen: "Det er ein god regel å lytte når nokon kviskrar. Det er også ein god ide å sjå opp når Gunnar Kopperud no kjem med romanen ”Hviske i mørket”.
Enten liker man, eller liker man ikke forfatterskapet til Kopperud. De harde fakta fra den verden vi er del av, beskriver han på en dunkel måte: en vet aldri helt sikkert i hvilken land, i hvilke realiteter han tar oss med. Tanker og drømmer er også en del av hans virkelighet. Mange ganger opplever jeg ubehag i hjertet og sinnet ved å lese bøkene hans, som å gjennomgå en liten vekkelse. Jeg avslutter aldri en bok av Kopperud uten å lure på om jeg har forstått riktig, om jeg burde ha lest den litt nøyere, om jeg har mistet noe på veien...
Denne gangen også undersøker han hva det onde er, hvor en kan finne godhet i mørket, og hvor sårbar denne godheten er, når mennesker presses til det ytterste. En ung, ikke ferdig uteksaminert prest, sendes til Afrika på 17-hundretallet for å døpe slaver på vei til sin ny tilværelse. Han skal oppleve alle fasetter av det paradokset, miste eller finne seg selv, som sagt, vet jeg ikke riktig! Men en ting er sikker, Gunnar Kopperud er en forfatter som du ikke kommer til å glemme, om du tør å gå sammen med ham en liten stund.
8
1 kommentar:
Jeg likte ikke boka. Leste den fort for å bli ferdig med den. Du har rett i at enten så liker man Kopperud eller ikke. Jeg liker han ikke. Skal heller prøve meg på flere av Oates. Hun likte jeg.
Legg inn en kommentar