Om Kambodsja

2 sterke bøker for å forstå bedre.

• Den siste reisen til Phnom Penh av Jesper Huor



• Pol Pots smil av Peter Fröberg Idling

Det hele begynte med at jeg fikk anledning å besøke Kambodsja i noen dager for 2 år siden. Jeg hadde vært i Vietnam en litt lengre feriestund, og kontrasten mellom de to landene var så slående at jeg måtte bare lese meg til mer kunnskap.
I Vietnam slo skaperglede, effektivitet, og vekst meg med en gang. Mye burde enda bli gjort, men du verden for en livskraft. I Kambodsja, for det lille jeg så, var svært lite som stemte, jeg fikk inntrykk av en fasade som kunne sprekke når som helst. Smilene var like, men gleden i det ene landet så ut som tristesse i det andre.

Marita Wikander, svensk kommunist aktivist, giftet seg og fikk en sønn med Someth Huor, kambodsjansk student i Paris. Han forlater sin lille familie for å virke blandt Røde Khmers i 1977. Hverken kone eller sønn kommer å høre mer fra ham. Boken "Siste reise til Phnom Penh" beskriver en reise i farens fotspor, et søk om sannheten fra en sønn som ikke forstår.

I "Pol Pots smil" treffer vi også sporadisk Marita Wikander. Hun dro i 1978 til Kambodsja med en svenske delagasjon av støttekomtéen for det nye Kambodsja. Tilbake ble det skrevet kollektive rapporter som viser til et land i fremmarsj, og som realiserer alle de beste kommunistiske idealer. Forfatteren stiller nå spørsmålet om hvordan det var mulig å være "så blind"for noe som nå kalles et folkemord.

Begge bøker er lettleste, men det anbefalles at de leses i anbefalt rekkefølge. Da blir utbyttet størst.
For min del har jeg forstått at skal det velges blant flere onder, er det best med en krig som utkjempes mot fremmede enn mot sine egne, og at verst av alt er å ta fra mennesker egen selvbestemmelse over tanker eller gjerninger.

7 for begge