torsdag 19. februar 2009

Tante Julia og han som skriver


For noen år siden kom den sør-amerikanske skjønnlitteraturen som en flodbølge over Skandinavia. Dens annerledeshet, dens burleske og til tider overdimensjonerte fortellinger grep oss lesere, og etterlot varige spor. Mario Vargas Llosa kommer fra Peru men har levd lange perioder i Europa, og er dermed generelt "mer nøktern" enn sør-amerikanske forfattere flest... Unntatt i denne boken, som er et tidlig verk, tydeligvis ikke så nedtonet av europeisk skrivekunststradisjon.


Du kan lese om bokens innhold ved å klikke på tittelen, den skal jeg ikke gjenta, dessuten er den for såvidt ganske tynn.

Det som er så tiltrekkende ved boken, er at den kan leses som mange frittstående noveller, bundet sammen av en slags selvbiografisk kjærlighetshistorie. Det er utfordrende for leseren, som litt etter hvert lærer å skille novellene fra den røde bindetråden, og det er så fornøyelig å få det til!

6

Ingen kommentarer: