Kattens bord

Han var 11 år gammel, da han så uvitende om verden som det var mulig å være, gikk ombord i sitt livs første og eneste skip med plass til 600 mennesker. Reisen startet fra Colombo i Sri Lanka på femtitallet, og skipet skulle anløpe England etter 21 dager om bord. Han reiste alene uten foreldre og ble plassert ved "kattens bord" i spisesalen. Det vil si, lengst mulig unna kapteinens bord. Ved dette bordet satt også en lurvete gjeng: en botaniker, en skredder, en pianist, en skipsopphugger og 2 andre gutter som han ble godt kjent med. En dame på første klasse skulle se litt etter ham under overfarten. Målet med turen var å reise til sin mor i England, men dette ble nok også en dannelsesreise.

De tre guttene ble en sammensveiset gjeng, og gikk på oppdagelsesferd dag og natt. Her var livskunstnere, forføresker,svindlere og lykkejegere. Målet for guttene var å få med seg flest mulige oppdagelser om bord. De snek til seg turer i bassenget, overhørte samtaler som ikke var beregnet for dem, og spionerte som best de kunne. Hans kusine Emily viste seg også å være ombord, og hun blir hans fortrolige. Turen gjennom Suezkanalen og inn i Middelhavet opplevdes som et fantastisk eventyr. Med kjennskapet til botanikeren, ble de innbedt til et lite selsakp i turbinrommet, som lå ved siden av hagen med eksotiske planter. Musikk fra en grammofon med 78-plater, krydret stemningen.

Handlingen viser et presist tidsbilde av båtreisen på femtitallet. Dette er en humoristisk, spennende og gripende fortelling med et utrolig persongalleri og et godt språk. Ei god bok som anbefales.

Forfatteren Michael Ondaatje er kanskje best kjent for boka: Den engelske pasient.     9

Bli sibirofil...

... eller bli kurert, før du blir det (som anmelderen i Dagbladet)!
Når jeg har kveldsvakt, tillater jeg meg av og til å lese en halv time.

Jeg valgte meg nå boken " Det ville østen : en innføring i klassisk sibirofili" av B. MiRee Abrahamsen. Forfatteren reiser langsomt, skriver relative små kapitler, og det passer til en slik lesning.
Boken er hverken en reiseskildring eller en roman, men en dyp, dyp dykking i landet botenfor, nemlig Sibir. MiRee A. er ikke hvem som helst: hun har blant annet studert samtidslitteratur og russisk i Russland... og hun er tøffere enn mange. Bevæpnet med en duzin tilfeldige lokale kjente, en ryggsekk og språket, begir hun seg med transsiberiske toget, lokale transportmidler og mye haiking fra Moskwa til Altaj regionen på jakt etter den sibirske sjelen, og parallelt etter en bortkommen venn. Hun har en skrivestil som er svært personlig, hvor både grove ord og finslipt humor gjør suksess.Hun er også så bereist at hun kan dekryptere , beskrive innenfra, og fortelle mange situasjoner som hadde vært usett av mange "normale" turister. De siste 30 minutter av kveldsvakten har gått svært fort sammen med MeRee i Sibir. Om jeg er blitt sibirofi? Tja, men MeReeofil, absolutt!

8

Thomas Hylland Eriksen på ville spør

Jeg ble målbundet da Thomas H. Eriksen foreleste for bokhandel -og bibliotekfolk om sin da siste bok " Røtter og føtter: identitet i en omskiftelig tid" Han påstod da at det er bare trær som røtter, ikke folk, og det var en fryd å lytte til hans teorier. Siden har jeg bladd i alle bøkene hans som er ankommet biblioteket litt etter hvert.

Forventningen var stor da  jeg begynte å les  hans 2. roman "Veien til Barranquilla". At jeg støtter SOS-barnebyer i Columbia, dempet ikke forventninger heller. Jeg skulle lære!
Med en gang bør jeg inrømme at jeg leste ikke boken ferdig : den ga meg ingen ting. Forfatteren maler alle sosiale klasser med samme grov kost:  FARC er såvidt nevnt, misjonærene er litt dumsnille damer, fattige folk drives til alkoholisme, vold og prostitusjon, i middelklassen er menn svært macho og selvgode mens damene bruker mye tid på såpeserier på TV, osv, osv... til og med australke turister er rosa, tykke og svette! Alle med litt interesse for Sør-Amerika vet om alt dette. Jeg ønsket meg ikke flere klisjéer, og lot boken ligge. I ettertid fant jeg følgende kritikk som belyser tankene mine bedre enn jeg kunne ha gjort. Men for all del, boken er tross alt leselig, og kan falle i smak hos andre.
5

Brev til Filemon

Atle Næss  griper inn i en tidsperiode som vi knapt kjenner til via Apostlenes gjerninger. I Teltmakeren  befinner vi oss i Efesos og rundt i Lille Asia for ca 2000 år siden.

Den unge kristendommen bygges i skjul av Romas makt og "ultra-jøder", som ser i den en trussel mot deres enevelde både politisk, sosial og religiøs.Hvis slavene blir frie menn, vil laugene miste sine fordeler?  Hvis kristendommen sprer seg utenfor Palestinas grenser, hva vil det bli av ærefrykt for den gudommelige keiseren i Roma? Vil yppersteprestene miste sin status som mellomledd mellom Gud/gudene og folket?

I en brytningstid, blir det bestandig de som har en eller annen form for makt, som skjelver mest. Det opplever vi gang på gang, uansett land og tid. I så måte er romanen en liten vekkelse, og byr på mye refleksjon rundt misjonering og fanatisme.

Dessuten gir boken en rik beskrivelse av en tid og en kultur, som vi har bygd på fram til i dag, uten å kjenne den særlig godt.
Vi har jo hørt på lesningen av Paulus brev til Galaterne, til Efeserne, men husker vi at han skrev til Filemon for å be ham å frigjøre Onesimus, hans rømte slave. Onesimus som er hovedpersonen  i denne romanen,  balanserer med sunt vett  Paulus sin visjon om en hel verden tilhørende Kristus.Utviklingen i hans liv, fra gjetergutt til Paulus`s høyre hånd, er altomveltende, og å følge ham blir et spirituelt eventyr som kan bli ganske berikende.

7

Fuglene under himmelen

Sør-Sudan bombes av militære styrker. Sarah, en 6-årig jente løper alt hun kan fra flammene og smellene som har truffet landsbyen hennes. Overlatt til seg selv, flykter hun inn i jungelen. I flukten blir hun løftet opp på en manns skuldre, og han springer videre med henne inn i våtmarkene. Mammaen og pappaen din kommer nok etter, sier han. Bæreren dør derimot etter kort tid. Dermed blir hun på flukt i to år før hun når en flyktningeleir i Kenya. Hun opplever sult, sykdom, overgrep og tvangsrekruttering.Dramatikken vil ingen ende ta. Hennes håp blir Norge, som hun kommer til i 1999. Her opplever hun en stor kulturkollisjon og nye problemer oppstår.

En meget sterk  historie fra en kvinne som gjør et rystende inntrykk på leseren. Dette er en roman av Nils Harald Sødal, som er basert på en sann historie.

8

Rumpemelk fra Afrika.

Rumpemelk fra Afrika av Erlend Loe.

Bare tittelen gjør en nysgjerrig på hva dette er for noe. - og når det er Erlend Loe som står bak, så skjønner en at dette er noe morsomt, og det er det.

Marko vil ha rumpemelk og tar kvart-over fem-bussen til Afrika. Bussen som tilfeldigvis stopper rett utenfor der han bor. I Afrika møter han mange forskjellige og farlige dyr. Noen vil hjelpe han, andre vil ikke hjelpe han med å finne rumpemelk.

6-åringen min frydet seg stort over historien og ikke minst de fabelaktige og fargerike tegningene.

Illustrasjonene er av Alice Bjerknes Lima De Fari.

Finnes det rumpemelk?

Ja visst - i Afrika.

10

 Atiq Rahimi er født i 1962 i Afghanistan, skriver på fransk, er oversatt på flere språk, har vunnet flere priser, og har nå utkommet med en ny norsk utgivelse "Faen ta Dostojevskij".

Siden jeg er en uhelbredelig fan av Dostojevskji og leser mest bøker om andre kulturer, kastet jeg meg på den franske utgaven.

Nå har jeg lest de 3 første kap.av boken. Resten frister ikke umåtelig,og jeg har allerede sendt den tilbake til universitetet i Bergen.

Å ta utgangspunktet i en ung mann, som har studert russisk litteratur i URSS, for å kritisere det talibanske regimet i hjemlandet, er egentlig ganske originalt. At den unge mannen- Rassul- er betatt av Dostojevskji, kan være ganske pirrende å følge med, i alle fall for den som  har lest " Forbrytelse og straff".

Men det ble ikke det!
Boken forekommer meg som en pastisj av ovennevnte verk, og ganske hysterisk sådan.
Samfunnskritikken bidrar  ikke til en bedre forståelse av Afghanistan, og bringer heller ikke fram nye elementer om landet eller dens kultur.

Naturligvis har jeg bare lest 3 kapitler, og kanskje tåler jeg ikke så godt å se gamle Fiodor Mikhajlovitsj "misbrukt", men beklager, boken duger ikke!

5