Harjeet

Jeg var så heldig å være til stedet under en forfatterdebat om biografi som litteratursjanger, hvor Romeo Gill deltok i. Jeg forstod ham som en mann av få men vel overveide ord, med en rik og dobbel kultur, en mann enhver burde lytte til når det gjelder vårt multikulturelle samfunn.

Selv sier han at han føler at han har levd i flere sekler, født på landsbygda i Punjab på 70-tallet, og vokst opp i Drammen. Han sier også at å skrive om et menneskeliv er å klargjøre eget liv for seg selv.
Boken er sterkt preget av forfatterens egne opplevelser, han skriver nærmest en dagbok som dekker ca. 5 år av bardommen før han kom til Norge. Hans far var en av de første indiske statsborgere som kom til Norge. Han var ikke bonde som Harjeet, men barna må å levd i et tradisjonsrik bondesamfunn, som er så fengende beskrevet i romanen. Mattradisjoner, hygiene, jorddyrking og dyrehold, naboforholdene, tvangekteskap, infrastruktur m.m. er relatert og beskrevet fra innsiden, og "som det faller meg rett å skrive det (sic.)" Boken er en fortelling om å prøve, å risikere, og å ta ansvar. Den er også en førstehånd reportasje som skaper forståelse, og bygger bro mellom 2 kulturer. Romeo Gill avsluttet med " Gi oss tid!", underforstått før dere dømmer: hans bok vil bidra sterkt til å gi oss tålmodighet.

8