Ruben Eliassen er en sjarmerende mann som har åpnet litteraturverden for mange tenåringer. Hans debut som krimforfatter måtte jeg lese. Vi dør så sakte, 1. bind i en planlagt trilogi har jeg lest for noen uker siden, og allerede glemt. Ikke så veldig godt skrevet, litt kjedelig tross rosende anmeldelser. Vet ikke ennå om jeg vil kjøpe kommende bind.
3
3
Voguesville av Cornelius Jakhelln har et utgangspunkt utenom det vanlig. Etterforskeren KING er en måke, like lite raffinert som måkene flest. Han bør løse krimgåten for å opprettholde ryktet og omdømmet sitt, og dette greier han etter flere "prøv og feil". Kritikkerne sier at forfatteren har skrevet en parodi, og latt seg inspirere av tegneseriekonsepter. Vel, i så fall savner jeg mer konsekvens i romanoppbyggingen: en måke som raper og gråter alkoholiserte tårer blir ikke nødvendigvis en Kamerat Napoleon, og Jakhelln har en lang vei å gå før han kan sammelignes med G. Orwell.
5
Dødelig applaus av Øystein Wiik overasker positivt. Forfatteren er mest kjent som operarsanger, bl.a. fra oppsettingen av "Les misérables". Han legger intrigen i dette kjente miljøet. Selv om jeg gjettet meg til utfallet av romanen ca 100 sider før slutten, var det virkelig en fryd å følge med hvordan det skulles nøstes opp. Skurkene er troverdige, prisen som betales for å holdes i rampelyset like så. En god krim!
7
7
Forresten har jeg avsluttet Berlin- trilogi av Philip Kerr. Tredje boken er like god som første, men det er ikke norsk krim, så..., men anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar