Le Clézio er et kjent navn for leserne i fransktalende land. Han assosieres ofte til fransk "Nouveau roman",med Butor, Sarraute, Perec m.fl. For meg, har forfatteren ikke vært interessant å bli kjent med: forfatterskapet luktet fremdeles litt for mye av pensum og pliktlesning. Så for noen uker siden kom norske oversettelsen av "Afrikaneren" i en kulturfondspulje. Etter å ha bladd litt i boken, bestemte jeg meg å gi forfatteren en ny sjanse og leste romanen på fransk. Det ble en overraskende opplevelse! Riktig nok er skriveteknikken ganske minimalistisk og fåmælt. Gamle utydelige svart-hvitt fotogafier gir en nostalgisk preg til boken som inneholder knapt 100 sider. I bunn og grunn er det en bok som kunne være lett å overse igjen. Heldigvis, gjorde jeg ikke det: et nytt litterært univers åpnet seg ved 1.side. En reiseskildring, en barndomsskildring, en refleksjon om hvorfor en blir det menneske man er, alt dette fikk jeg i løpet av 2 korte lesekvelder. Jeg ble oppslukt, så nå har jeg bestilt fra Deichmanske 2 bøker til av Le Clézio. En hemmelighetsfull forfatter som vil, forhåpentligvis, åpne seg litt til for en ny beundrer.Det kjennes som at han har så mye mer å gi, og å lære meg. Jeg gleder meg!
7,5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar