onsdag 30. november 2011

Kjerringer av Helene Uri.



Hva ville du gjort hvis du ble utsatt for maskulint overgrep og urettferdighet.



Svar:

Lest Kjerringer av Helene Uri.


8.

mandag 28. november 2011

Du skal elske lyset.

Du skal elske lyset av Margaret Skjelbred.

Lille Alva på 8 år har nettopp mistet faren sin og hele Alva sin verden går i knas. Lyset blir borte.

Dette er fortellingen om Alva som må flytte til den strengt religiøse morfaren og den snille mormoren. Fortellingen om hvordan Alva litt etter litt klarer å finne og elske lyset igjen.

Skjelbred er en mester til å beskrive barns sinn, hun skildrer barnesinnet på en meget vakker måte.


10.

fredag 21. oktober 2011

Faustina Quinta


Forfatter Astrid Nordang forteller her en fengslende historie fra antikkens Roma.
Faustina som er yngst i en søskenflokk, vokser opp i en romersk rikmannsfamilie. Sine sorgløse, lykkelige barneår tilbringer hun sammen med sin bror Faustinus. Sjokkert får hun høre at hun skal bli vestalinne for guden Vesta. Som ung jente føres hun til et tempel på Forum Romanum, der hun må følge strenge regler sammen med sine medsøstre. Der må hun avlegge kyskhetsløfte som innebærer at hun kan bli levende begravet ved løftebrudd. Hun blir etterhvert en meget respektert vestalinne og møter nye utfordringer, deriblant den forbudte kjærligheten.
Romanen bygger på historiske fakta, og vi får et godt innblikk i dagliglivet til alle samfunnslag
8


 

onsdag 25. mai 2011

"Enken" av Gil Adamson



Året 1903 rømmer den 19 år gamle Mary Boulton gjennom Canadas villmark etter å ha drept sin ektemann. To tvillingbrødre, hennes svogre, forfølger henne for å hevne drapet. Hun klarer på mirakuløs vis å være foran sine etterfølgere. På sin flukt møter hun flere personer som forandrer livet hennes.Hun opplever både kjærlighet og drama. Den gode skildringen av natur, stemning og opplevelser, gir en fin leseopplevelse. En god historisk western med en sterk kvinneskikkelse som viser oss kampen for tilværelsen ved å overleve i villmarka.
8

tirsdag 24. mai 2011

En kjip barndom lager ikke nødvendigvis tapere

Mange forfattere har gravet dypt i egen barndoms elendighet for å skape en roman. Vanligvis er det ikke en genre som jeg foretrekker å lese: selvransakelser i de minste detaljer, rettferdiggjørelsen eller fordømmelsen av de voksne og ofte selvmedlidenheten føles som usunn nysgjerrighet.  Dimitri Verhulst skåner leseren for alt dette. Han beskriver en verden av fattigdom og alkoholisme som den eneste han kjente som barn. Om han følte at ikke alt stemte, men var stolt av å tilhøre klanen, uansett dårlige rykter og manerer. Han betrakter familiemedlemmer, og beskriver dem som de er uten å dømme, akkurat som barna flest gjør. Verhulst skiller seg dermed fra mange andre forfattere ved å glemme, i største deler av boken, at han er voksen. Han brukker barnas øyne og forståelse, og dermed skapes en befriende fandenivolsk verden som tross alt skapte den mannen han er i dag. Jeg har truffet mange barn som bodde på institusjoner, og ikke var elsket: alle hadde en lojalitet uten grense mot sitt opphav. Det har Dimitri Verhulst også, og den har sikkert bidratt til å skape en forfatter utenom de vanlige. Kjipt betyr ikke nødvendigvis miserabelt!

Om guder og mennesker

En san fortelling om 8 fredsmenn konfrontert til  fanatismen og påfølgende grusomheter. Men selve fanatismen kan ha mange ansikter, akkurat som fromheten og troen kan ha det for munkene. Når livet deres stod på spill under islamistiske opprøret i Algerie (1996), valgte de - mot alle formaninger- å bli i klosteret sitt, sammen med innfødte som var like mye truet som dem. Seks av dem døde halshugget, og det gikk sjokkbølger over hele Europa da massakren ble kjent. Filmen følger korsveien deres mot en slik bestemmelse: tvilen, redselen ,men også en ufattelig sterk tro på Gud, mennesker og misjonen deres.
For dem av oss som er kristne, vil filmen være oppbyggende, og dermed kjærkommen. For andre, vil filmen være en etisk og etnisk reportarsje av de skjeldne. Uansett standpunkt, vil ikke filmen la være å påvirke.  Ta deg tid å la den synke ned i deg, du vil føle deg beriket uansett.
9

onsdag 11. mai 2011

Barna av Ida Jessen



Skjønner godt at denne boken: Barna ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2010, og forfatter Ida Jessen ble tildelt den danske bokhandlerprisen: De Guldne Laurbær for denne romanen.
Romanen er en realistisk usminket roman om et havarert ekteskap. Den skildrer livets store og små problemer for å finne et nytt rotfeste i sitt nye liv. Flere livsskjebner blir flettet inn i historien, slik at den stadig føles ny. En underliggende desperat tristhet leses mellom linjene.
8

tirsdag 10. mai 2011

Under jegermånen

Forfatter Diana Gabaldon´s: Under jegermånen tar oss med på en tidsreise i det skotske høylandet året 1743. Bokens hovedperson Claire Randall har den magiske evnen at hun kan reise i tid. Så møter hun den fredløse Jamie Frazer, som blir hennes trofaste beskytter og følgesvenn. Her oppleves romantikk, historie og heltesagn. På tross av bokens 900 sider, går det lekende lett å lese den, da spenningen i historien ligner til tider på en kriminalroman med all den dramatikken som etter hvert utspinner seg.
Det er vel ikke for noe at suksessforfatteren har solgt over 17 millioner bøker verden over. Dette er en serie på 6 bøker, hvor 4 er oversatt til norsk på nåværende tidspunkt. Neste bok heter: På fremmed jord. Boka er også filmatisert.
9

tirsdag 15. mars 2011

På reise med Dante

Hvem er den allmindelig leser som har gitt seg i kast med Dantes guddommelige komedie? Ikke jeg i alle fall, den virker nærmest ugjennomtrengelig. Men det finnes råd!
Leser du "Den siste Cato" av Matilde Assensi, får du vandre gjennom Skjærsilden, samtidig som du vil oppleve en knakende god fantasiroman. Dessuten er den så spekkfull av historiske fakta, at jeg måtte ty til Google og Wikipedia for å sjekke om jeg leste skrøner eller om det meste hadde virkelig skjedd. Fortellingen er sydd sammen med små og solide sting, som en gammel pergamentbok. Er du blitt fasinert av Tom Egeland eller Gerd Nygårdshaug forfatterskap, løp å lån boken, du kommer ikke til å angre.
NB: Fortvil ikke over de første kapitlene, nynorsk oversettelse av Dante kan være en prøvelse, men du vil fort lære å hoppe over kursivene.
Klikk på tittelen for å lese resyméet og kritikken av boken: det er nemlig ingen vits å gjenta Kjell Olav Jensen sine ord.
7,5

Sorgen kommer og går som havet

Sorgen er så mangfoldig! En kan sørge over et svik, et tap, et savn, en død, en lengsel,eller et mislykket søk.
Alle reagerer forskjellig: noen med hat, noen med skrik eller stillhet, noen blir gale, noen nekter å akseptere, noen gjemmer seg... I "Brottsjøer", skriver Claudie Gallay  en slags lignelse, hvor alle sorgens fassetter tilegnes ikke bare hovedpersoner i romanen, men alle som er med, fra små barn til oldinger. Alle lever  et tilsynelatende ganske normalt liv. De er som havet, skvulper for det meste små bølger, noen ganger ruller de lange dønninger, men kan bli til livsfarlige brottsjøer.
Havet er nærværende i romanen, ikke bare bildedlig, men grått og farlig for det meste.
Gallay skriver så godt sin kjærlighetsroman, at boken lukter salt og skumsprøyt, setninger bølger som vannet. Stemningen er lavmælt, det er bare i menneskenesinnet at stormen ligger ventende. For noen blir den en katarsis, for andre fortapelsen.
Jeg surfet bokstavelig over og inn i boken, og som alle vet bør man noen ganger dukke under og bli bløt. Det ble jeg, langt inn i sjela.
8

onsdag 9. mars 2011

Mine drømmers land


Jeg har vært så heldig og fått oppleve Australia i 1996 i 3 uker, og det er virkelig fortsatt mitt drømmeland. Men denne historien foregår mye tidligere, nemlig på 1800-tallet. Dette er første bind og handlinga starter i Cornwall i England. Der får vi kjennskap med familien Collins som tilhører arbeidsklassen og godseierens familie Treymayne. Meggan Collins oppvekst i gruvesamfunnet og familiens emigrasjon til Sør-Australia, der nye muligheter finnes i både gull og gruvedrift, leder oss inn i et drama med lidenskap, kjærlighet og dramatikk. Her skildres nybyggernes slitsomme hverdag.
Dette er en slektsroman med god fortellerstil. En god flyt i språk og handling. Klarer å holde leseinteressen oppe ved å levende skildre de ulike personers liv og levnet. En meget lettlest roman som det er godt å koble av med iblandt. Foreløpig finnes 2 bøker i denne serien, men forfatteren lover også bok nr. 3.
 7

fredag 11. februar 2011

Ulvetid - Tudor's tid

Som historikker har jeg et ganske tvetydig forhold til historiske romaner: jeg irriterer meg grenseløst over faktafeil, men lar meg forføre av en velskrevet roman.  I dette tilfelle, har jeg egentlig ikke nok kunnskap til å bedømme kvaliteten over faktaopplysninger som Hilary Mantell gir oss i boken "Ulvetid" [Wolf Hall, på engelsk], så var det bare å la seg bære av fortellingen. Hovedpersonen i roman er Thomas Cromwell. I historiebøkene forestilles han ofte som en stor, men kynisk statsmann, først og fremst interessert å tjene egen fremgang.
Tudor familien og Henrik VIII er i de siste årene blitt svært populære både i litteratur og i filmene. Livet deres overgår enhver diktning, og fascinerer publikumet.
I motsetning til mange forfattereog filmskapere, velger Mantell en litt vanskeligere synsvinkel. Hun tar utgangspunkt i Cromwell som individ, født i et samfunn som bryter opp med århundre gamle konvensjoner og tradisjoner. Han er slett ikke født med sølvskje i munnnen, men utvikler litt etter hvert en ualminnelig politisk teft, samtidig som han er "rett mann på rett plass" akkurat når det trengs mest. At han er svært lojal og står for de valgene han tar, gjør ham til en ganske karismatisk og tiltrekkende personlighet. Slike personer, særlig , hvis de har en fremtredende posisjon i samfunnet, blir svært eksponert både for kritikk og hagiografi. All ære til Mantell å minne oss gjennom romanen, at bak enhver historisk figur eller storhet, lever et menneske av kjøtt og blod, og at valgene som blir tatt ikke nødvendigvis var ment til å overleve den tiden de ble tatt i.
7

mandag 31. januar 2011

Ivar Nimme av Arne Hjeltnes.


Nok en bygderoman med humoristisk vri. Her møter vi grisebonden Ivar Nimme, som slett ikke vil rette seg etter de nye EU-direktivene som loven pålegger han. Han både kan og vil drive med griser slik han alltid har gjort. Men det blir ikke så enkelt når hele det korrupte kommunestyret går mot han. Så her blir det spenning og full fart. Ivar har venner, en nederlansk indianer, en bergensk advokat og dama på kafeen.
En roman som er lett å lese, underholdende, spennende og morsom. Man hører liksom stemmen til forfatteren når man leser.
7

En norsk tragedie av Jonny Halberg


Dette er en fornøyelig historie om en liten bygd som kan ligge hvor som helst i landet vårt. Historien starter med en brann og husets eier, Håkon, er sporløst forsvunnet. Husets frue, Fay Erle, flytter midlertidig inn hos naboen og romanens forteller, Mattis Grini.
Mye skjer rundt om i bygda og bygdas historie rulles opp etter hvert. Vi møter mange forskjellige personer, tause og innesluttede bønder, vakre damer som bader nakne og bygdas "krøsus" som vil kjøpe opp alle de andre.
Ikke en bygderoman av den gamle sorten med ulykkelig kjærlighet og happy ending, men gjenkjennende, underholdende og morsom.
6

tirsdag 25. januar 2011

Hjerter i Chili


Forfatter Laura Esquivel har her skrevet en herlig, frodig og original roman fra Mexicos revolusjonstid. Her er hete følelser og skjønne dufter. Hvert kapittel innledes med en meksikansk matrett som er nøye vevet inn i handlingen. Forbudt kjærlighet er dramatisk skildret på en humoristisk og burlesk måte.

En meget fornøyelig roman som er oversatt til 30 språk og som også er blitt filmatisert. Romanen er skrevet i genren magisk realisme.
8

fredag 14. januar 2011

De ukuelige optimisters klubb


I 1960-årene, var jeg mellom 8 og 16 år gammel. Jeg hørte de voksne snakke om Jean-Paul Sartre sine filosofiske sprell, om Albert Camus, som døde i en bilulykke. Ordet fellagha var injurierende og svartlistet av mange, bakerens hjelpegutt var tsjekisk, og der var det ikke greit å leve. Noen år etter, leste jeg Frison-Roche (en slags fransk Helge Ingstad) som beskrev absurditeten i Algeries frigjøringsprossesen. Så kom mai 1968!

Fortelleren Michel i Jean -Michel Guenassias roman er ca. 10 år eldre. Han også beskuer de vosknes verden. Ved en tilfeldighet inntrer han i en ganske lukket klubb i en brun kafé midt i Paris. Foreldrene har mer enn nok med sitt, og gutten får tid til å stifte beskjenskap langt utover det som kan forventes for hans alder. Klubben består av legale og illegale flykninger fra stalinismen som har hver sin historie og sine politiske tanker.

Storebror og venner er også svært opptatt av kommunismen, og krigen i Algérie. Onkelen og familien hans er pieds noirs (svarte føtter = franske statsborgere fastboende i kolonier i Nord-Afrika ). Diskusjoner går varmt både på klubben og rundt middagsbordet, og Michel forteller nærmest fra dag til dag.

Boken er et stort dykk i den nære fhistorien. Det genialet med romanen er å bruke guttens stemme for å oppsummere en tidsperiode som fremdeles påvirker både refleksjoner og politikken den dag i dag. Man lærer og husker ...nærmest uten å la seg merke det!

La deg ikke skremme av navn eller begivenheter som du ikke husker eller om du er for ung til å kunne huske: slå på Wikipedia, få en knapp oversikt over fakta, og dykk i boken du også, du kommer ikke å angre!
8