Alle reagerer forskjellig: noen med hat, noen med skrik eller stillhet, noen blir gale, noen nekter å akseptere, noen gjemmer seg... I "Brottsjøer", skriver Claudie Gallay en slags lignelse, hvor alle sorgens fassetter tilegnes ikke bare hovedpersoner i romanen, men alle som er med, fra små barn til oldinger. Alle lever et tilsynelatende ganske normalt liv. De er som havet, skvulper for det meste små bølger, noen ganger ruller de lange dønninger, men kan bli til livsfarlige brottsjøer.
Havet er nærværende i romanen, ikke bare bildedlig, men grått og farlig for det meste.Gallay skriver så godt sin kjærlighetsroman, at boken lukter salt og skumsprøyt, setninger bølger som vannet. Stemningen er lavmælt, det er bare i menneskenesinnet at stormen ligger ventende. For noen blir den en katarsis, for andre fortapelsen.
Jeg surfet bokstavelig over og inn i boken, og som alle vet bør man noen ganger dukke under og bli bløt. Det ble jeg, langt inn i sjela.
8
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar