" De fleste av oss..."

Julie Otsuka er en av de få japanske forfattere som de norske forlagene har villet oversette i det siste. Det ser ut som om de har innsett hvor mye den japanske kulturen ( i denne tilfelle  i spedt amerikansk) kan bidra til litterære opplevelser her i landet.
I "Buddha på loftet"  beskriver forfatteren et ganske ukjent kapittel av USAs historie. Den består  først av den massive og velkomne immigrasjon av japanske arbeidere, deres daværende "familieforeninger", på tidlig 19-hundretallet, og en tilsynelatende integrering av etterkommerne. Den etterfølges av fornektelsen, tvunget eksil, interneringen og nærmest total forsvinningen av samme japanske befolkning, etter Pearl Harbo i 1941.
Tyve år beskrives kronologisk av kvinner som er "kjøpt brud": ankomst, tilpasning til ektefellen, tilpasning til arbeidet, tilpasning til de hvite, barnefødsel og oppdragelse, modne bekymringer, så ryktene om transportering, som fort blir en realitet.
Hver avsnitt i boken  begynner med " Noen av oss", "En av oss""Noen få av oss", "Noen få blant oss", "Noen av dem".Ved å velge å skrive en  slik kollektiv fortelling, skaper forfatteren et univers av nyanserte gjentakelser, og en leserytme som akselerer mot bristepunktet på slutten av fortellingen, som en bølge som bygger seg opp før den brister ved stranden.
Betyr det at  disse 20 årene bare var en bølge i.f.t Amerikas historie? Alt tyder på det: "Et år er gått, og nesten alle spor etter japanerne er visket bort fra byens overflate.[..]Det eneste vi vet, er at japanerne er et eller annet sted der ute, og at vi her i denne verden neppe noen ganger kommer å treffe dem igjen".
Hvis  å skrive er en kunst, er Julie Otsuka en stor kunstner, en fortellerkunstner!
8,5