Jeg lot meg forføre av Fredric Drum, hans kokkekunst, hans nese for Bordeaux viner, og ikke minst hans omfattende kunnskap om gamle skriftsspråk. Hans eksentriske onkel, politiinspektør S. Olsen, var mange ganger et artig innslag, han lærte meg også å like Stilton ost, som forresten er nesten umulig å få kjøpt i Trøndelag lenger.
La det bli sagt: jeg er ikke veldig glad i romaner som mikser sagn og fakta, myter og virkelighet, i en salig " såkalt" spennende blanding.
I serien om F. Drum dukket ganske mange gamle myter opp, jo flere bind serien fikk (til sammen 10). Esoteriske teorier ble også brukt, men da var serien nesten ferdig. Tross alt, ble lesingen en avslappende opplevelse.
Til tross for at Nygårdshaug hadde lovet å aldri mer skrive krimbøker, er "Pergamentet" utkommet i år, med Skarphedin Olsen i hovedrollen.
For en skuffelse! Forfatteren gjentar seg, gjør seg ikke umak med å fornye ordbruket sitt, strør om seg med obskure latinske sitater, og er like belærende som en skribent av National Geografic. Alle elementer som ga berømmelsen til U. Eco and co. er på plass: den katolske kirken og dens lære, renommerte professorer, gamle pergamenter av djevelsk eller utenomjordisk opprinnelse, forsvunnet tvilling som dukker opp igjen, mennesker i ubalanse, buksprettede dyr, og til og med en dobbeltgjenger av Dan Brown. Jeg trodde faktisk at Nygårdshaug hadde skrevet en satirisk pastisj av sistenevnte, men forfatteren, i sin avsluttende kommentar, fjerner all tvil, dessverre! Hvor er det blitt av forfatteren av "Mengele zoo"?
4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar